Professor Per Magne Aadnanes skiller ikke selv mellom religioner og livssyn, men mellom religiøse og sekulære livssyn. Han mener Kunnskapsdepartementets religionsdefinisjon er utilstrekkelig. Foto: Høgskulen i Volda
Avslaget til Humanistskolen:
Tviler på statlig religionsdefininsjon
Humanistskolen nektes statstøtte fordi livssynet ikke inkluderer gudetro, mens kristne og muslimer får midler til sine skoler. – Vanskelig å skille mellom religion og livssyn, fastslår professor Per Magne Aadnanes. – Tvilsom tolkning, istemmer advokat Lorentz Stavrum.(25.05.2012)
Publisert: 25.05.2012 kl 13:24
Sist oppdatert: 30.05.2012 kl 10:59
Humanistskolen får ikke statsstøtte til drift, slik kristne og muslimske privatskoler får. Avslagene fra både Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet er begrunnet med at livssynsgrunnlaget ikke er religiøst, slik det ordrett står i privatskoleloven.
Les tidligere Fri tanke-saker her, her og her.
Tidligere har både menneskerettighetsekspert Njål Høstmælingen og Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, reagert sterkt og kalt avslaget ulovlig diskriminering. Nå får de støtte av professor ved Høgskulen i Volda, Per Magne Aadnanes, og advokat med menneskerettigheter som spesialområde, Lorentz Stavrum.
– Utilstrekkelig definisjon
– Å skille mellom religion og livssyn synes jeg er forunderlig, sier Aadnanes til Vårt Land. Professoren har livssyn som forskningsfelt.
– Et livssyn er en type oppfatning som omfatter virkelighetsforståelse, menneskesyn og etikk. Dette kan være religiøst begrunnet eller ikke, men det er samme fenomen, sier han.
I avslaget til Humanistskolen bruker Kunnskapsdepartementet språkrådets definisjon av religion, som gudsdyrkelse eller gudstro, men Aadnanes kaller denne definisjonen utilstrekkelig.
– Ordbøker må ha veldig enkle definisjoner, og i denne sammenheng er den utilstrekkelig.
Advokat Lorentz Stavrum reagerer også sterkt på departementets tolkning av
religionsbegrepet.
– Tolkningen er meget tvilsom. Den internasjonale forståelsen av ”religion” er helt klar på at det også omfatter ikke-religiøse livssyn. Dette er en tolkning som har ligget fast i flere tiår, sier juristen.
Politisk motivert avslag?
Stavrum sier seg enig med Humanistskolens daglige leder, Ole Martin Moen, i at staten her diskriminerer det sekulære livssyn.
Kristin Halvorsen, som leder Kunnskapsdepartementet, mottok krass kritikk i VG etter sitt utspill i debattprogrammet ”Politisk kvarter” i p2 morgenen 9. mai. Der koplet hun rosetoget etter 22. juli til Norges lave antall privatskoler. Halvorsen presiserer at dette handler om ”de lange linjers politikk i et 40-50-årsperspektiv”, og klager over at journalisten overforenkler det hun sier. Senere ønsket hun å trekke intervjuet.
Allerede i 2009 flagget SVs landsmøte at pedagogiske og religiøse alternativer til offentlig skole skal avvikles på sikt, med en ny formulering i sitt arbeidsprogram.
Human-Etisk Forbund har ikke noe formelt med skolen å gjøre, og er ingen pådriver for å etablere privatskoler på humanistisk grunnlag.
– Human-Etisk Forbund er en varm forsvarer av fellesskolen, og ønsker ikke å etablere egne livssynsbaserte skoler. Samtidig anerkjenner forbundet at retten til å etablere private livssynsbaserte skoler er en operasjonalisering av livssynsfriheten, heter det på forbundets nettsider.
Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.
Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.
Nyheter Vis flere
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.
