Tviler på statlig religionsdefininsjon

Professor Per Magne Aadnanes skiller ikke selv mellom religioner og livssyn, men mellom religiøse og sekulære livssyn. Han mener Kunnskapsdepartementets religionsdefinisjon er utilstrekkelig. FOTO: Høgskulen i Volda

Avslaget til Humanistskolen:

Tviler på statlig religionsdefininsjon

Humanistskolen nektes statstøtte fordi livssynet ikke inkluderer gudetro, mens kristne og muslimer får midler til sine skoler. – Vanskelig å skille mellom religion og livssyn, fastslår professor Per Magne Aadnanes. – Tvilsom tolkning, istemmer advokat Lorentz Stavrum.(25.05.2012)

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
30.05.2012 kl 10:59

Humanistskolen får ikke statsstøtte til drift, slik kristne og muslimske privatskoler får. Avslagene fra både Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet er begrunnet med at livssynsgrunnlaget ikke er religiøst, slik det ordrett står i privatskoleloven.

Les tidligere Fri tanke-saker her, her og her.

Tidligere har både menneskerettighetsekspert Njål Høstmælingen og Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, reagert sterkt og kalt avslaget ulovlig diskriminering. Nå får de støtte av professor ved Høgskulen i Volda, Per Magne Aadnanes, og advokat med menneskerettigheter som spesialområde, Lorentz Stavrum.

– Utilstrekkelig definisjon

– Å skille mellom religion og livssyn synes jeg er forunderlig, sier Aadnanes til Vårt Land. Professoren har livssyn som forskningsfelt.

– Et livssyn er en type oppfatning som omfatter virkelighetsforståelse, menneskesyn og etikk. Dette kan være religiøst begrunnet eller ikke, men det er samme fenomen, sier han.

I avslaget til Humanistskolen bruker Kunnskapsdepartementet språkrådets definisjon av religion, som gudsdyrkelse eller gudstro, men Aadnanes kaller denne definisjonen utilstrekkelig.

– Ordbøker må ha veldig enkle definisjoner, og i denne sammenheng er den utilstrekkelig.
Advokat Lorentz Stavrum reagerer også sterkt på departementets tolkning av
religionsbegrepet.

– Tolkningen er meget tvilsom. Den internasjonale forståelsen av ”religion” er helt klar på at det også omfatter ikke-religiøse livssyn. Dette er en tolkning som har ligget fast i flere tiår, sier juristen.

Politisk motivert avslag?

Stavrum sier seg enig med Humanistskolens daglige leder, Ole Martin Moen, i at staten her diskriminerer det sekulære livssyn.

Kristin Halvorsen, som leder Kunnskapsdepartementet, mottok krass kritikk i VG etter sitt utspill i debattprogrammet ”Politisk kvarter” i p2 morgenen 9. mai. Der koplet hun rosetoget etter 22. juli til Norges lave antall privatskoler. Halvorsen presiserer at dette handler om ”de lange linjers politikk i et 40-50-årsperspektiv”, og klager over at journalisten overforenkler det hun sier. Senere ønsket hun å trekke intervjuet.

Allerede i 2009 flagget SVs landsmøte at pedagogiske og religiøse alternativer til offentlig skole skal avvikles på sikt, med en ny formulering i sitt arbeidsprogram.

Human-Etisk Forbund har ikke noe formelt med skolen å gjøre, og er ingen pådriver for å etablere privatskoler på humanistisk grunnlag.

– Human-Etisk Forbund er en varm forsvarer av fellesskolen, og ønsker ikke å etablere egne livssynsbaserte skoler. Samtidig anerkjenner forbundet at retten til å etablere private livssynsbaserte skoler er en operasjonalisering av livssynsfriheten, heter det på forbundets nettsider.

Se bildet større

Advokat Lorentz Stavrum har menneskerettigheter som spesialområde, og kaller departementets religionstolkning meget tvilsom. – Den livssynsmessige overbevisningen må ligge til grunn, ikke om et livssyn kan kalles religiøst eller ikke. FOTO: Fritanke,no

Se bildet større

Humanistskolen har en egen Facebook-side der du kan diskutere skolens planer og ønsker for framtida.

Se bildet større

Ole Martin Moen er lærer, daglig leder og påtroppende rektor ved Humanistskolen. Han opplever å bli diskriminert, ved at staten støtter kristne og muslimske privatskoler økonomisk, men ikke vil støtte Humanistskolen. FOTO: Humanistskolen

Faktaboks

Humanistskolen skal finansieres gjennom offentlige midler, som man automatisk får hvis skolen blir godkjent og tiltrekker seg elever, pluss en månedlig avgift på 1000 kroner pr. elev. Skolens eiere ønsker ikke å ta ut profitt.

Skolen trenger i overkant av 30 elever for å kunne starte opp. Maksimalt antall de ønsker å ta opp er 60 elever.

Humanistskolen skal være en ungdomsskole med ett trinn som følges gjennom tre år. Tre år senere starter de på nytt igjen med 8. trinn. Skolen skal ligge i Oslo

Siste nytt i Nyheter

KrF og Venstre plusset på enda mer til religion og livssyn

Den norske kirke får 60 millioner ekstra, og da skal jo de andre også ha sitt.

Religionsforsker ønsker islamske boliglån i Norge

Flere norske muslimer sliter med å skaffe seg egen bolig fordi de mener religionen forbyr dem å betale renter. Religionsforsker Torkel Brekke mener det hindrer integrering.

Stor protest mot blasfemi-siktet guvernør i Jakarta

Toleransetest for den muslimske majoriteten i Indonesia.

Over 40.000 har meldt seg ut av kirken i år

Etter lansering av tjeneste som gjør det mulig å melde seg ut, og inn, via nett.

Voss-ordfører: – Uheldig hvis folk ikke tør si hva de mener

– Men også tilhengere av skolegudstjenester er redde for å si meningen sin, forteller han.

Det blir fritak fra juleopplegget på Voss

… og det blir lagt til rette for et tilpasset opplæring.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!