Tviler på statlig religionsdefininsjon

Professor Per Magne Aadnanes skiller ikke selv mellom religioner og livssyn, men mellom religiøse og sekulære livssyn. Han mener Kunnskapsdepartementets religionsdefinisjon er utilstrekkelig. FOTO: Høgskulen i Volda

Avslaget til Humanistskolen:

Tviler på statlig religionsdefininsjon

Humanistskolen nektes statstøtte fordi livssynet ikke inkluderer gudetro, mens kristne og muslimer får midler til sine skoler. – Vanskelig å skille mellom religion og livssyn, fastslår professor Per Magne Aadnanes. – Tvilsom tolkning, istemmer advokat Lorentz Stavrum.(25.05.2012)

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
30.05.2012 kl 10:59

Humanistskolen får ikke statsstøtte til drift, slik kristne og muslimske privatskoler får. Avslagene fra både Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet er begrunnet med at livssynsgrunnlaget ikke er religiøst, slik det ordrett står i privatskoleloven.

Les tidligere Fri tanke-saker her, her og her.

Tidligere har både menneskerettighetsekspert Njål Høstmælingen og Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, reagert sterkt og kalt avslaget ulovlig diskriminering. Nå får de støtte av professor ved Høgskulen i Volda, Per Magne Aadnanes, og advokat med menneskerettigheter som spesialområde, Lorentz Stavrum.

– Utilstrekkelig definisjon

– Å skille mellom religion og livssyn synes jeg er forunderlig, sier Aadnanes til Vårt Land. Professoren har livssyn som forskningsfelt.

– Et livssyn er en type oppfatning som omfatter virkelighetsforståelse, menneskesyn og etikk. Dette kan være religiøst begrunnet eller ikke, men det er samme fenomen, sier han.

I avslaget til Humanistskolen bruker Kunnskapsdepartementet språkrådets definisjon av religion, som gudsdyrkelse eller gudstro, men Aadnanes kaller denne definisjonen utilstrekkelig.

– Ordbøker må ha veldig enkle definisjoner, og i denne sammenheng er den utilstrekkelig.
Advokat Lorentz Stavrum reagerer også sterkt på departementets tolkning av
religionsbegrepet.

– Tolkningen er meget tvilsom. Den internasjonale forståelsen av ”religion” er helt klar på at det også omfatter ikke-religiøse livssyn. Dette er en tolkning som har ligget fast i flere tiår, sier juristen.

Politisk motivert avslag?

Stavrum sier seg enig med Humanistskolens daglige leder, Ole Martin Moen, i at staten her diskriminerer det sekulære livssyn.

Kristin Halvorsen, som leder Kunnskapsdepartementet, mottok krass kritikk i VG etter sitt utspill i debattprogrammet ”Politisk kvarter” i p2 morgenen 9. mai. Der koplet hun rosetoget etter 22. juli til Norges lave antall privatskoler. Halvorsen presiserer at dette handler om ”de lange linjers politikk i et 40-50-årsperspektiv”, og klager over at journalisten overforenkler det hun sier. Senere ønsket hun å trekke intervjuet.

Allerede i 2009 flagget SVs landsmøte at pedagogiske og religiøse alternativer til offentlig skole skal avvikles på sikt, med en ny formulering i sitt arbeidsprogram.

Human-Etisk Forbund har ikke noe formelt med skolen å gjøre, og er ingen pådriver for å etablere privatskoler på humanistisk grunnlag.

– Human-Etisk Forbund er en varm forsvarer av fellesskolen, og ønsker ikke å etablere egne livssynsbaserte skoler. Samtidig anerkjenner forbundet at retten til å etablere private livssynsbaserte skoler er en operasjonalisering av livssynsfriheten, heter det på forbundets nettsider.

Se bildet større

Advokat Lorentz Stavrum har menneskerettigheter som spesialområde, og kaller departementets religionstolkning meget tvilsom. – Den livssynsmessige overbevisningen må ligge til grunn, ikke om et livssyn kan kalles religiøst eller ikke. FOTO: Fritanke,no

Se bildet større

Humanistskolen har en egen Facebook-side der du kan diskutere skolens planer og ønsker for framtida.

Se bildet større

Ole Martin Moen er lærer, daglig leder og påtroppende rektor ved Humanistskolen. Han opplever å bli diskriminert, ved at staten støtter kristne og muslimske privatskoler økonomisk, men ikke vil støtte Humanistskolen. FOTO: Humanistskolen

Faktaboks

Humanistskolen skal finansieres gjennom offentlige midler, som man automatisk får hvis skolen blir godkjent og tiltrekker seg elever, pluss en månedlig avgift på 1000 kroner pr. elev. Skolens eiere ønsker ikke å ta ut profitt.

Skolen trenger i overkant av 30 elever for å kunne starte opp. Maksimalt antall de ønsker å ta opp er 60 elever.

Humanistskolen skal være en ungdomsskole med ett trinn som følges gjennom tre år. Tre år senere starter de på nytt igjen med 8. trinn. Skolen skal ligge i Oslo

Siste nytt i Nyheter

Undersøkelse bekrefter historisk nedgang for religion i USA

Også ungdom i USA var mer religiøse i gamle dager. Og gjett hvem de stemmer på?

Motoffensiv legges ned

Skulle kjempe mot ekstremisme. Lagt ned i dag.

Fjerner tros- og syndsbekjennelse for å åpne skolegudstjenesten

... og det er en av grunnene til å avvise aktiv påmelding, mener biskopen i Trondheim.

– Skivebom fra Solhjell og Raknes om islam

Tidligere SV-topp Bente Sandvig går hardt ut mot partikollegers forslag om «fem prinsipp for religion i nye Noreg».

Får lov til å innlede politiske møter med bønn

En rettsal i USA har talt.

Fra to til tre prester på Ørland hovedflystasjon. Hvorfor?

Det blir færre kristne i landet, men på Ørland styrkes feltprestkorpset.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!