- Det er den internasjonale arbeiderbevegelsen som har kjempet gjennom velferdssystemene i den vestolige verden. Kirken har stort sett stått på den andre siden, sier Helene Næss.

Tull å gi kristendommen æren for velferdsstaten

#Religionsviter Helene Næss synes det er uheldig når det skapes et inntrykk av at kristendommen er en forutsetning for dagens moderne, liberale velfer...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 02.10.2006 kl 23:10

Religionsviter Helene Næss synes det er uheldig når det skapes et inntrykk av at kristendommen er en forutsetning for dagens moderne, liberale velferdssamfunn. - Dette er direkte feil, sier hun.

Tekst: Even Gran
Publisert 3.10.2006

- Velferdsstaten ble kjempet fram av arbeiderbevegelsen og andre krefter som jobbet for sosial rettferdighet. Dette ble gjort i konflikt med for eksempel kirken, slår hun fast. Derfor blir det helt feil å late som om kristendommen har hatt en sentral rolle i oppbyggingen av de moderne, humanistiske velferdssamfunnene.

- Humanismen oppstod jo i kontrast til kristendommen, så det blir historieløst å hevde noe slikt. Kirken har tradisjonelt argumentert for at velferd skal ytes gjennom almisser og ikke gjennom å gi folk reelle rettigheter. Kirken forsvarte slavehandelen og motarbeidet aktivt mange av de reformene som danner grunnlaget for dagens velferdsstat, poengterer hun.

Næss har inntrykk av at religion i dag i økende grad brukes for å legitimere politikk. Det store omslaget mener hun kom etter siste presidentvalg i USA. Dette ble presentert som et "verdivalg" der man måtte velge side; enten støtter du "de snille" (USA ved president Bush og kristendommen) eller så er du på lag med "de onde" (de islamistiske terroristene).

- Det første utslaget av den nye retorikken i Norge kom da Carl I. Hagen holdt sin berømte tale for menigheten Levende ord i Bergen, forteller Næss.

På dette møtet tok Hagen utgangspunkt i (den snille) oppfordringen fra Jesus om å "la de små barn komme til meg". Hvis Muhammed skulle sagt det samme, ville det ifølge Hagen ha blitt: "La de små barn komme til meg slik at jeg kan utnytte dem i min kamp for å islamisere verden".

- Her ser vi hvordan Hagen nedvurderer islam og tillegger kristendommen fundamentalt bedre verdier. Dette er grovt urimelig, poengterer Næss.

Et annet eksempel hun nevner er redaktøren av den kristen avisen "Kristeligt dagblad" i Danmark som har skrevet en bok der han går langt i å gi kristendommen æren for dagens liberale velferdssamfunn.

Økende radikalisering på begge sider
- Denne typen historieløs retorikk fører til radikaliserte fronter og en tilspissing av konflikten, sier hun. Og det samme skjer på begge sider.

- For mange muslimer representerer islam alt som er "godt" med religion, mens kristendommen representerer "det onde". For mange kristne er det selvsagt omvendt.

Sannheten er imidlertid at begge religionene har potensial for å legitimere det meste. Begge religioner har gode og kritikkverdige sider. Å demonisere hverandre på denne måten er en dårlig oppskrift på fred mellom folkegrupper, poengterer hun.

Næss legger til at det på mange måter har blitt mer "lov" til å argumentere langs disse linjene nå, etter 11. september. Terrorannslagene mot New York førte til radikaliserte holdninger blant mange kristne. I tillegg kommer stadig flere ut av skapet, erklærer seg som kristne og forfekter ytterliggående, kompromissløse holdninger. Det samme skjer selvsagt også på islamsk side, sier hun.

- Det hadde vært mye bedre hvis kristne og muslimer hadde kunne se at de alle tilber den samme guden. Historisk sett springer jo både jødedommen, kristendommen og islam ut fra samme religion. Det burde ikke være noe problem å finne fellespunkter her, hvis man bare ville, poengterer Næss.

- Det kan virke som om enkelte tilhengere av statskirkeordningen bruker argumenter om at kristendommen, og dermed statskirken, er nødvendig for å beholde velferdsstaten. Er du enig i en slik virkelighetsbeskrivelse?

- Jeg opplever ikke at statskirketilhengerne bruker slike argumenter. Men hvis de gjør de, er det selvsagt like feil å hevde dette i denne sammenhengen som i andre sammenhenger. Jeg synes ellers at det er mye godt i kristendommen som kan bidra til å skape et godt samfunn. Derfor er jeg personlig tilhenger av statskirkeordningen, sier Næss.

Én gud + én sannhet = krig

Helene Næss er opptatt av at de tre monoteistiske religionene; jødedommen, kristendommen og islam er bedre egnet til å mobilisere til krig enn østlige religioner som hinduismen og buddhismen.

- Når man får høre at det er "bare en sann og god gud", mens alle de andre er "vantro" og onde, sier det seg selv at det er enkelt å mobilisere til kamp.

Da er det ganske annerledes med de østlige religionene.

- Her tror man på reinkarnasjon - at man har mange liv. Hinduismen og buddhismen har mange guder for mange forskjellige ting, og verden blir forstått som et sammensurium av krefter som slåss mot hverandre, der det ikke er noe klart skille mellom godt og vondt, forteller hun.

Næss poengterer at frelsen i de østlige religionene først og fremst oppnåes ved ikke å engasjere seg i denne kampen. Det handler om å finne roen i seg selv og leve et godt og fredelig liv. Hinduismen og buddhismen sier at "de som tror på en annen gud, har bare en annen form". De tar ikke denne "oss mot dem"-holdningen, fordi ulike guder for dem bare er ulike former av de samme.

Likevel er det jo flust av kriger i disse områdene også, som for eksempel krigen mellom hinduister og buddhister på Sri Lanka. Poenget er bare at i slike kriger blir ikke religion brukt som motivasjonsfaktor på samme måte som i de jødiske, kristne eller muslimske kulturkretsene, forteller Næss.

- Kriger mellom, eller blant hinduister og buddhister begrunnes heller ut fra for eksempel lojalitet til en konge eller en nasjon, sier hun.

- Dette er konkrete eksempler på hvordan mytologi og metafysikk gir forskjellige praktiske utslag i hvordan mennesker forholder seg til verden, legger hun til.

Helene Næss er religionsviter. Hver tirsdag skriver hun om religionsrelaterte tema i Klassekampen.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Batman er ateist

Batman er ateist

Bruce Wayne rydder tvilen av banen i den siste utgave av tegneserien.

Sandvig: – Kunnskapsløst av justisministeren

Sandvig: – Kunnskapsløst av justisministeren

Justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) vil kutte all støtte til muslimske trossamfunn.

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

Håndhilsesaken:

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

– Da hadde det ikke blitt like mye bråk, tror Taran Knudstad fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

IHEU blir «Humanists International»

IHEU blir «Humanists International»

Den internasjonale humanistunionen IHEU endrer navn til «Humanists International». Navneskiftet trer trolig i kraft i oktober.

Enger: – Skuffende at Norge lar Canada stå alene

Enger: – Skuffende at Norge lar Canada stå alene

– Når Canada står opp for liberale rettigheter er det viktig at Norge ikke lar dem stå alene, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Trond Enger.

Kristin Mile inn i styret til den humanistiske verdensorganisasjonen

Kristin Mile inn i styret til den humanistiske verdensorganisasjonen

HEFs tidligere generalsekretær Kristin Mile fortsetter karrieren i humanistbevegelsen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...