Bilde fra signeringsseremonien utenfor Det hvite hus sist torsdag, på USAs nasjonale bønnedag. Foto: Official White House Photo by Andrea Hanks

Trump brukte USAs nasjonale bønnedag til å gi de kristne en tyngre hånd på rattet

Trossamfunnene i USA skal få mer innflytelse. Det er intensjonen med presidentordren Donald Trump signerte siste torsdag.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist torsdag, den 3. mai, var det «National Day of Prayer» i USA. Det er en dag som presidenten blant annet er lovforpliktet til å annonsere i en egen pressemelding, noe som i år ble gjort på denne måten.

Men USAs president Donald Trump gjorde også noe annet denne dagen enn å oppfordre folk til å tenke på hvor viktig bønn er og hvordan Herren har velsignet nasjonen.

Han signerte en presidentordre for «å sikre at trosbaserte fellesskapsorganisasjoner, som utgjør grunnfjellet i samfunnet vårt, får sterke talspersoner i Det hvite hus og ellers i det føderale statsapparatet».

Presidentordren ble signert under en seremoni i hagen utenfor Det hvite hus. En rekke regjeringsmedlemmer var tilstede sammen med rundt 200 representanter fra trossamfunnene.

De som skal jobbe med programmet skal ifølge presidentordren gi religionsbaserte politiske råd for å bekjempe fattigdom samt styrke religionsfriheten. Initiativet er ment som et tillegg til, og en styrking av, det eksisterende «Center for Faith-Based and Community Initiatives» som ble etablert av George W. Bush i 2002.

Stolt av å stå ved Trumps side

Representanter for det kristne USA er selvsagt svært fornøyd med Trumps utspill.

– Det gjør meg stolt å stå på president Trumps side i hans kamp for trossamfunnene i USA, sier en av presidentens ledende evangeliske rådgivere, Paula White, til Religion News Service.

Hun er pastor i en evangelisk «megakirke» i Florida.

Mener kristne dikter opp liksom-forfølgelse

Den amerikanske ateistbloggeren Hemant Mehta (Friendly Atheist), på den andre siden, er ikke spesielt begeistret for nyheten.

– Nei, nei, nei, de gjør nok skade allerede. Vi trenger ikke flere liksom-teokrater som får hjelp fra staten til å dikte opp enda flere måter å bli liksom-forfulgt på, skriver han.

Som eksempel på dette nevner han hvordan kristne butikkeiere påberoper seg religionsfrihet for å kunne diskriminere homofile.

– De framstiller seg som forfulgte fordi kristne butikkeiere (gisp!) som tvinges til å selge det samme produktet til homofile som til heterofile, skriver Mehta.

– «Religionsfrihet» er egentlig kodespråk for kristen makt

Mehtas viktigste ankepunkt er imidlertid hvordan ordene «trossamfunn», «religion» og «religionsfrihet» misbrukes. Han oppfatter dette som kodespråk for at hvite evangelisk kristne skal få mer makt.

– Det er ikke nødvendigvis dumt å få innspill fra et bredt sammensatt utvalg av tros- og livssynssamfunn, men dette handler selvsagt ikke om å få innspill fra jøder, muslimer, hinduer eller ateister. Det handler bare om å styrke makten og innflytelsen til hvite evangelisk kristne, slår han fast.

For å underbygge det, peker han på den oppgitte målsetningen om å bekjempe fattigdom og styrke religionsfriheten.

– Det er ikke troverdig at de er opptatt av dette, når de samtidig støtter en president som vil stenge muslimer ute fra USA og gi de aller rikeste de største skattelettelsene. «Religionsfrihet» for denne gjengen betyr bare flere særrettigheter til dem selv, konstaterer Mehta.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon