Tror Stålsett-forslag vil bli dømt i Strasbourg

Sturla Stålsett la fram NOU-en "Det livssynsåpne samfunn. En helhetlig tros- og livssynspolitikk" den 7. januar. Ett av forslagene bryter med menneskerettighetene, mener jurist Njål Høstmølingen. FOTO: Even Gran

Tror Stålsett-forslag vil bli dømt i Strasbourg

Stålsett-utvalget går inn for å pålegge trossamfunn kjønnsbalanse i styret hvis de vil ha statsstøtte. – Det kan ikke Norge gjøre, sier menneskerettighetsekspert Njål Høstmælingen.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
25.01.2013 kl 10:55

Se bildet større

Njål Høstmælingen er en av Norges ledende menneskerettighetseksperter. Han har skrevet læreboka "Internasjonale menneskerettigheter" og en rekke andre bøker om temaet.

Flertallet i Stålsett-utvalget har gått inn for at tros- og livssynssamfunn som vil ha offentlig støtte må ha begge kjønn representert i styret, eller i det organet som styrer økonomien.

Det kan ikke staten kreve uten å bryte menneskerettighetene, ifølge direktør og jurist ved International Law and Policy Institute, Njål Høstmælingen.

– Dette er svært problematisk, menneskerettslig sett. Det griper inn i trossamfunnenes selvstyre på en måte som ikke holder mål menneskerettslig. Jeg er ganske sikker på at denne politikken vil bli dømt i menneskerettighetsdomstolene, sier Høstmælingen.

Stålsett-utvalget var delt på midten i saken. Åtte medlemmer stemte for (Bernt, Fjellheim, Kaur, Leirvik, Reikvam, Skjælaaen, Strand og Stålsett) mens sju stemte mot (Breistein, Haugland, Hompland, Melby, Sandvig, Sultan og Tumidajewicz).

Utbetalingene er kompensasjon

Høstmælingen forteller at årsaken til at Norge ikke kan gjøre dette, er at tros- og livssynssamfunn utenfor statskirken ikke mottar støtte fordi staten synes de er spesielt verdifulle eller ønsker å ha dem der, men fordi staten er nødt til å kompensere for de store bevilgningene til Den norske kirke. Dermed skiller støtten til tros- og livssynssamfunn seg vesentlig fra den offentlige støtten til vanlige frivillige organisasjoner, sier Høstmælingen.

– Når man først insisterer på å pøse penger inn i statskirken, så kommer man opp i slike problemer. De store bevilgningene til statskirken må kompenseres overfor de andre. Og det er svært begrenset hvilke betingelser staten kan stille for å utbetale denne kompensasjonen, uten å bryte menneskerettighetene. Forslaget fra Stålsett-utvalget er ihvertfall klart over streken, sier Høstmælingen.

Likebehandling ville ha løst problemet

Høstmælingen skisserer en modell der man fjerner de store grunnbevilgningene, men heller lar tros- og livssynssamfunnene søke prosjektstøtte på likt grunnlag. Da kan staten stille mange flere krav til likestilling og ikke-diskriminering uten å komme i konflikt med menneskerettighetene, ifølge menneskerettighetseksperten.

– Staten kunne da ha innvilget søknadene bare fra de som tilfredsstiller visse kriterier, slik man i dag gjør det med organisasjoner. Rommet for forskjellsbehandling er ikke ubegrenset da heller, men mye større. Men for å få til dette må Den norske kirke likebehandles med de andre, og det har ikke politikerne ønsket så langt, sier han.

Høstmælingen poengterer at politikere og andre må være klar over at når de insisterer på å gi statskirken store grunnbevilgninger, så blir de også tvunget til å betale for trossamfunn som fritt kan motarbeide de verdiene politikerne ønsker å fremme.

– Og jo mer de bevilger, jo flere problemer oppstår. Det er dilemmaet politikerne må leve med når de insisterer på dagens tilskuddsmodell, konstaterer han.

– Når politikerne insisterer på å pøse penger inn i statskirken, blir de tvunget til å betale for trossamfunn som fritt kan motarbeide de verdiene politikerne ønsker å fremme.

Sterke økonomiske interesser

Høstmælingen mener det hadde vært mye ryddigere hvis Stålsett-utvalget hadde sluttet seg til mindretallet i Stålsett-utvalget, Andreas Hompland og Tove Strand. De gikk inn for at staten skal slutte å gi generell driftsstøtte til tros- og livssynssamfunn, inkludert Den norske kirke.

– Da kunne vi bygget opp et nytt system, med likebehandling helt fra bunnen av, og som ikke skiller mellom tros- og livssynssamfunn og andre organisasjoner, mener Høstmælingen.

Han har imidlertid ingen tro på at det vil bli flertall for en slik politikk med det første, delvis fordi alle tros- og livssynssamfunn, også Human-Etisk Forbund, har sterke økonomiske interesser i saken.

Stålsett: - Ikke noe absolutt krav om refusjon

Stålsett-utvalgets rapport avviser ideen om at statlige bevilgninger til Den norske kirke utløser en rett til kompensasjon som staten i liten grad kan knytte betingelser til.

Utvalget omtaler gjennomgående de offentlige utbetalingene til tros- og livssynssamfunn som en generell tilskuddsordning. Høstmælingens påpekning av at det hele er en kompensatorisk ordning drøftes bare ett sted, og her avvises dette.

– Utvalget vil vektlegge at en ikke kan ha en absolutt rett til refusjon av den delen av skatten som går til å finansiere Den norske kirke. Siden en ikke har en slik rett, kan dette heller ikke være et avgjørende argument mot å stille betingelser for den offentlige støtten, heter det i utvalgsrapporten på side 328.

Stålsett-utvalget understreker også at hvis det var slik at ingen bør tvinges til å betale skatt til et livssyn de ikke deler, så måtte staten også kompensere personer uten medlemskap i noe tros- eller livssynssamfunn. Da måtte disse ha fått en individuell refusjon av innbetalt skatt, skriver utvalget.

Siste nytt i Nyheter

Vil gi norske elever kunnskap om antisemittismens historiske røtter

Antisemittisme er mer enn Nazi-Tysklands Holocaust og forsvant ikke etter andre verdenskrig. Med en ny nettbasert kunnskapsressurs ønsker Jødisk museum å bedre norske skoleelevers forståelse.

– Vi tar gjerne initiativ til et møte

Aktivist Paul Omar Lervåg kritiserer HEF for ikke å møte de sekulære organisasjonene av eks-muslimer og sekulære muslimer. Kristin Mile svarer at forbundet er åpent for et møte.

Et flertall mener kommunene bør ha ansvaret for gravferdsforvaltningen

Og færre enn femti prosent av de under femti år ønsker gravferd i regi av Den norske kirke, viser en ny undersøkelse gjort for Human-Etisk Forbund.

 
Humanistisk uke med døden som tema

I dag går startskuddet for årets Humanistiske uke i regi av Human-Etisk Forbund. Med omkring 200 arrangement de neste par ukene, blant annet undringsløyper, debattmøter, bokbad, filosofikvelder, en rekke foredrag – og dødskafeer. For døden er ett av temaene det fokuseres på i år.

HEFs hovedstyre delt om nasjonalt niqab-forbud

Styreleder Tom Hedalen ønsket at HEF skulle støtte regjeringens forslag til nasjonalt forbud mot niqab i utdanningsinstitusjoner, men ble nedstemt av flertallet i Hovedstyret. Før HEF har levert sin høringsuttalelse delte han sin mening på Facebook.

Hva betyr valgresultatet for livssynspolitikken?

At det ikke ble regjeringsskifte kan bety at det fortere kommer ny lov om tros- og livssynssamfunn, tror livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad.