Tror det er best å ha et eget livssynsfag

Rådgiver i Human-Etisk Forbund, Hans Christian Nes, tror ikke det er smart å legge ned RLE-faget og overføre innholdet ntil andre fag, men presiserer at Human-Etisk Forbund ikke har tatt stilling til saken. FOTO: Merete Haseth

Tror det er best å ha et eget livssynsfag

Førsteamanuensis Espen Andersen tar til ordet for legge ned RLE-faget og overføre innholdet til historie og samfunnsfag. – Det tror jeg ikke er noen god ide, sier HEF-rådgiver Hans Chr. Nes.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
13.01.2012 kl 14:11

I en kronikk i Aftenposten sist søndag tar førsteamanuensis ved BI, Espen Andersen, til ordet for å legge ned skolens RLE-fag og overføre faginnholdet til historie og samfunnsfag.

Utspillet har generert mye debatt denne uka, mye av det fyrt opp av Andersens tydelige avvisning av religion som "eventyr", og at han mener rent fiktive univers som Harry Potter og Ringenes Herre har en mer dyptloddende moral å by på enn Bibelen, Koranen og Toraen.

Handler om nåtidig livsanskuelse

Livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Hans Christian Nes, synes ikke det høres ut som en god ide å legge ned RLE-faget og overføre innholdet til historie og samfunnsfag.

– Jeg forstår argumentene hans, men jeg tror vi vil miste noe hvis vi gjør dette. Livssyn handler jo om mer enn dets rolle i historie og samfunn. Det handler om nåtiden og hvordan vi som mennesker ser på våre egne liv. Denne nåtidige livsanskuelsen er en viktig del av RLE-faget som jeg tror vi mister hvis vi følger Andersens råd, sier Nes.

Han understreker at idehistorie og religionshistorie fortsatt er et eget fag på universitetet, selv om faget historie også finnes.

– Skal man tenke som Andersen, burde idehistorie legges ned og underordnes historiefaget. Det tror jeg ikke er noen god ide. Selv om det er klare koblinger mellom fagene, er det også store og viktige forskjeller som forsvarer at man viderefører det som to fagdisipliner. Det er det beste for begge, og det beste for det faglige mangfoldet, sier han.

Han har ikke tro på at etikk/filosofidelen av RLE-faget vil trives særlig godt under skolens samfunnsfag, som Andersen foreslår.

– Det blir det samme her. Livssyn, etikk og filosofi handler om nåtidig livsanskuelse og eksistensielle spørsmål. Dette er ikke noe som samfunnsfagslærere uten videre kan noe om. Det forsvarer at vi fortsatt bør ha et eget livssynsfag i skolen, sier Nes.

Han understreker også at Andersens forslag vil innebære et stort praktisk problem for skolen og lærerutdanningen, ettersom det på kort sikt ikke finnes lærere som har den kompetansen som trengs for undervise i helheten av hva det nye historie og samfunnsfaget isåfall vil bli. Dermed risikerer man å bli sittende med et oppstykket fag, og da er man jo like langt.

HEF mener ikke noe som organisasjon

Han understreker at Human-Etisk Forbund ikke har tatt stilling til saken, og at dette er hans personlige meninger.

– Det er sikkert mange meninger om dette i forbundet. Det har ikke blitt diskutert noe særlig. Det Human-Etisk Forbund er opptatt av, er å frikoble livssynsfaget fra den kristne forankringen, og sørge for at det blir et inkluderende og livssynsnøytralt kunnskapsfag, sier han.

Moralen er ikke-religiøs

Ett av svarene til Andersens kronikk stod i Aftenposten på onsdag. Her går teologene Hallvard N. Jørgensen og Silje Kvamme Bjørndal i rette med Andersens påstand om at religiøs moral og etikk har måttet vike plassen for sekulært begrunnet moral. De to teologene bruker blant annet Jürgen Habermas som sannhetsvitne for at de moralreglene vi holder høyt i dag, ikke ville ha vært mulig uten den jødisk-kristne religiøse tradisjonen.

– Habermas påpeker som historisk faktum at de mest sentrale verdier vi holder høyt i vår tid – først og fremst menneskeverdet – er en arv fra jødisk-kristen tenkning, skriver de to.

Det er ikke HEF-rådgiver Hans Christian Nes enig i, og gir sin støtte til Espen Andersen.

– Det er for enkelt å si at menneskeverd, frihet og autonomi utelukkende er kristne verdier. En av de sentrale tenkerne som har formulert og begrunnet disse verdiene, Immanuel Kant, brukte sekulære begrunnelser i opposisjon til religiøse begrunnelser. Det er en myte at vi trenger religion for å begrunne moralverdier. All liberal teologi bedriver fortolkning, og finner rasjonelle begrunnelser utenfor de hellige tekstene. Abrahams blinde lydighet er ikke et ideal i vår tid, konstaterer HEF-rådgiveren.

Se bildet større

Espen Andersens kronikk sist søndag har skapt bølger.

Siste nytt i Nyheter

Staten vurderer å gi mer til Dnk enn til de andre pr. medlem

– Det er kanskje ikke ideelt, men det er en løsning vi vurderer, sa fagdirektør i Kulturdepartementet, Jørn Hagen.

Røe Isaksen vil ikke skjerpe reglene mot kreasjonisme i kristne privatskoler

– Dagens regelverk sikrer balanse, mener kunnskapsministeren.

 – SVs landsstyre gjorde programforslaget bedre

– Tilbakemeldingen ville nok ha vært mer negativ hvis vi hadde tatt for oss forslaget fra programkomiteen, sier Lars-Petter.

 
Straffesaken mot Oslo katolske bispedømme utsettes ikke

Katolikkene anket den sivile erstatningssaken til lagmannsretten, men det påvirker ikke straffesaken mot bispedømmet og økonomisjef Thuan Cong Pham, forteller statsadvokaten.

Rister på hodet over Ap og SVs begrunnelse for forskjellsbehandling

– Stortinget stemte enstemmig for et opplagt brudd på likebehandlingsprinsippet, konstaterer en oppgitt Ingrid Joys, leder i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Mer toleranse og gjensidig aksept i USA

Og det er ungdommen som leder an.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!