Et livssynsnøytralt seremonilokale kan brukes av alle livssynsretninger. Religiøse symboler kan flyttes inn og ut etter behov.

Trolig penger til livssynsnøytrale seremonirom

Departementet jobber med en tilskuddsordning for livssynsnøytrale seremonirom. – Meget lovende, sier Kristin Mile.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
14.02.2012 kl 12:20

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

Slik kan et livssynsnøytralt seremonilokale se ut. Dette er seremonilokalet til Svanholm begravelsesbyrå i Trondheim.

Se bildet større

Human-Etisk Forbund laget i 2009 en brosjyre der poenget med livssynsnøytrale seremonilokaler blir forklart. Her kan du også se en del skisser på hvordan et slikt lokale kan se ut.

Se bildet større

I Drammen ble det innviet et livssynsnøytralt seremonilokale i mai 2010. FOTO: Even Gran

Behovet for å bygge flere livssynsnøyrtale seremonirom har en rekke ganger blir understreket av regjeringen. Men så langt har det kun vært politiske signaler. I regjeringserklæringen i 2009 heter det at regjeringen ønsker å bidra til flere livssynsnøytrale seremonilokaler.

I statskirkeforliket i 2008, som alle partier stemte for, heter det at "Det skal igangsettes en utredning med sikte på lovfesting av et kommunalt ansvar for at livssynsnøytrale seremonirom finnes til bruk ved gravferd og ved ekteskapsinngåelse. Utredningen skal bl.a. utrede spørsmålet om finansiering"

Departementet jobber med saken

Nå later det til at departementet følger opp sistnevnte med konkret handling. I en stillingsutlysning fra departementet er en av arbeidsoppgavene for den utlyste stillingen å etablere "en prøveordning for tilskudd til livsynsnøytrale seremonirom".

Ekspedisjonssjef i Kulturdepartementet Birgitte Lange sier til Fritanke.no at dette ikke er noe de har gått ut offentlig med ennå. Hun bekrefter likevel at departementet jobber med en slik tilskuddsordning.

– Jeg kan bekrefte at vi jobber med dette internt. Ut over dette har jeg ingen kommentarer. Det er mange detaljer som ikke er fastlagt ennå, sier Lange.

– Gledelige signaler

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, synes dette er en gledelig nyhet.

– Vi har jobbet med denne saken veldig lenge, og dette er første gang det kommer signaler om noe konkret, ut over gode ønsker og intensjonserklæringer. Det skal bli spennende å høre hva dette innebærer, og ikke minst hvor mye penger som legges på bordet, sier hun.

Mile understreker at det er et krav fra HEFs side at det bare er kommuner og fylker som skal kunne søke penger til å bygge livssynsnøytrale seremonirom.

– Dette må være et offentlig ansvar. Vi ønsker ikke at enkeltstående tros- og livssynsorganisasjoner skal kunne ta på seg en slik oppgave. Da bryter med hele ideen om at bygningen skal være livssynsnøytral, sier hun.

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse