Troende støtter kampanje for kritisk tenkning

Human-Etisk Forbund lanserte denne uka sin kampanje for kritisk tenkning.

Troende støtter kampanje for kritisk tenkning

Både kristne og muslimer finner plass i sine gudsbegrep til refleksjon, og skepsis overfor udokumenterte påstander. Vi snakket med fire av dem.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
04.03.2011 kl 13:08

– Jeg ble kristen nettopp fordi jeg hadde møtt så mye lureri og lettvintheter fra det alternative. Jeg synes det er flott med slike kampanjer, vi trenger mer av sånt, sier den populære bloggeren Bjørn Are Davidsen til Fri tanke i forbindelse med kampanjen Ingen liker å bli lurt.

Davidsen ser ikke at kritisk tenkning står i noe motsetningsforhold til hans tro på en gud, og på sin blogg Dekodet påpeker han at matematikeren Martin Gardner – av mange ansett som den moderne skeptikerbevegelsens far – var erklært troende. Dessuten finner vi solid kritikk av fenomen som astrologi, av sentrale kristne tenkere som Augustin, Aquinas og Luther.

– Det er en sentral del av min kristne tro at jeg bør tenke kritisk, siden jeg oppfatter at rasjonalitet er noe helt grunnleggende, og at moderne naturvitenskap springer ut av en gudstroende kultur, sier Davidsen, som anser vitenskap som et praktisk redskap, og ikke som noe livssyn.

– Utnyttelse, ikke kritisk tenkning

Shoaib Sultan, tidligere generalsekretær i Islamsk Råd, stiller seg også bak kampanjen for kritisk tenkning, og mener at det også innen islam er rom for skepsis og selvstendig refleksjon. Dessuten handler det ikke om rett til å tro på hva man vil, men om utnyttelse, påpeker han.

– Det er svært alvorlig at enkelte vil utnytte syke og desperate mennesker. Det at kampanjen setter søkelys på de mange alternative tilbudene, som lover alt men som aldri har blitt dokumentert vitenskapelig, er kjempebra, sier Sultan, som slett ikke opplever kampanjen som noe angrep på sin religion.

– Snarere tvert om, vil jeg si. Jeg finner en rekke oppfordringer i Koranen om å tenke og reflektere. Det finnes sikkert de – både muslimer og ikke-muslimer – som leser dette på en helt annen måte. Men for meg er kritisk tenkning noe som er viktig for min forståelse av religionen, og faktisk helt nødvendig for min tro.
Også dominikanerprest Arnfinn Haram påpeker den kristne tradisjonen med fokus på vitenskap og menneskelig dømmekraft. Han er likevel noe skeptisk overfor overdreven skeptisisme, sier han:

Advarer mot ideologisk skeptisisme

– Dette høres umiddelbart ut som en fornuftig kampanje, og det er utvilsomt plass til skepsis innen den katolske religion. Likevel vil jeg advare mot en overdreven, absolutt og ekstrem rasjonalisme, hvis den tipper over til å bli en positivistisk ideologi. Ensidig fokus på vitenskap kan bli kynisk, og mangle god moral. Når det er sagt, så trenger vi et felles holdepunkt i fakta for å vurdere hva som er bløff, og hva som er virkelighet, forklarer Haram over telefon.

Sigrid Rege Gårdsvoll jobber som rådgiver for Kristelig Folkeparti, og mener kampanjens oppfordring om å stille seg skeptisk til udokumenterte påstander, er klok. Selv om formen er noe støtende for hennes personlige gudstro.

– Vi har en offentlighet som er betatt av mystikk og det alternative, og det gjør seg godt med en motvekt som er grundig, velbegrunnet og tydelig. Det er klart kampanjen er skarp i formen, og noen steder er omtalen såpass tvetydig at man som troende nok kan kjenne en snert. Imidlertid synes jeg at hovedtemaet er så viktig at om mine følelser skulle få et lite blåmerke, er det noe jeg skal kunne leve med, sier Gårdsvoll.

Verken helbredelsespredikanter eller The Secret

I likhet med Davidsen, Haram og Sultan, finner hun rom i sitt gudsbegrep til å forholde seg skeptisk til uvitenskapelige eskapader. Gårdsvoll forholder seg til en gud som har skapt mennesket med evnen til å tenke kritisk, og det akter hun å gjøre.

– Det finnes ateister og skeptikere som mener man fraskriver seg retten til å være skeptisk til noe som helst, idet man bekjenner en religiøs tro. Det er jeg uenig i. Jeg er like skeptisk til såkalt fremgangsteologi og helbredelsespredikanter som tar seg rundelig betalt for sine tjenester, som til The Secret, homeopati og tankefeltterapi, avslutter hun.

Både Bjørn Are Davidsen og Shoaib Sultan påpeker en uheldig utvikling, der både kristne og muslimske ledere ser ut til å ha glemt fortidens tenkere. Begge er likevel optimistiske til at tradisjonen med vitenskap og skepsis er på vei tilbake inn i den religiøse sfære, og Davidsen forteller at han har holdt flere foredrag om kritiske, gudstroende tenkere på bedehus.

Vitenskapens gjenoppreisning blant religiøse?

– Det virker på meg som om man er i ferd med å gjenoppdage en del av dette. Jeg formidler vel personlig mer skepsis i kristne sammenhenger, enn noe kristent i de skeptiske, sier Davidsen.

Shoaib Sultan mener at mange muslimer i lang tid har fokusert for mye på ”sivilisasjonens gullalder”, og at drømmen om forgangen storhet kom i veien for vitenskapelig undersøkelse og fokus på egen refleksjon.

– Vi ser mye kritisk tenkning og vitenskap i begynnelsen av islams historie, i senere tid ser vi en viss stagnasjon. Vi ser heldigvis en bevegelse igjen i riktig retning blant ulike muslimske grupper.

Sultan forklarer at han er for kritisk tenkning, men samtidig holder fast på sin muslimske tro.
– Jeg hevder min rett til å tro på noe andre ikke synes er mulig å forstå.

Se bildet større

Blogger Bjørn Are Davidsen FOTO: Privat

Se bildet større

Shoaib Sultan FOTO: Privat

Se bildet større

Krfs Sigrid Rege Gårdsvoll FOTO: Marianne L. L. Melgård

Se bildet større

Prest Arnfinn Haram FOTO: Privat

Siste nytt i Nyheter

– Skivebom fra Solhjell og Raknes om islam

Tidligere SV-topp Bente Sandvig går hardt ut mot partikollegers forslag om «fem prinsipp for religion i nye Noreg».

Får lov til å innlede politiske møter med bønn

En rettsal i USA har talt.

Fra to til tre prester på Ørland hovedflystasjon. Hvorfor?

Det blir færre kristne i landet, men på Ørland styrkes feltprestkorpset.

Mener Diskrimineringsombudet har gjort en slett jobb

– Det virker som om LDO tror dette er en generell støtteordning, sier Lars-Petter Helgestad i Human-Etisk Forbund.

Forplikter denne formuleringen NRK til å forkynne kristendom?

– Ja, mener kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen. – Han står fritt til å tolke NRK-plakaten som han vil, sier Norsk Redaktørforening.

Listhaug sier nei til nasjonalt nikab-forbud

Regjeringen og innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) vil ikke ha et nasjonalt forbud mot nikab og andre plagg som dekker elevers og studenters ansikt.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!