Tre store medier valgte i helga å sette søkelys på de klare koblingene som fortsatt finnes mellom stat og kirke i Norge.

Tre store aviser ut mot statskirkeordningen

– Godt å se at vi ikke lenger er alene om å protestere mot dette, sier Kristin Mile.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
30.01.2017 kl 13:55

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

– Det har vært vanskelig å få gehør for dette tidligere. Jeg håper dette kan bli starten på mer oppmerksomhet rundt saken, sier Kristin Mile i Human-Etisk Forbund. FOTO: Human-Etisk Forbund

I løpet av helga gikk tre store aviser – Aftenposten, Dagbladet og Bergens Tidende – ut mot bindingene som fortsatt eksisterer mellom staten og Den norske kirke.

«Ren nytale»

Bergens Tidende går lengst. De mener Grunnlovens paragraf 16, som slår fast at Den norske kirke er «Norges folkekirke», er «ren nytale».

– «Folkekirke» er en lite subtil omskrivning av ordet «statskirke», slår avisen fast.

De mener videre at når kirken faller i popularitet, kan ikke lenger kirken fungere som «lim i samfunnet»

– Det norske samfunnet består av en stadig større andel ateister, agnostikere og folk som tror på andre religioner. Da fungerer ikke lenger statskirken som et «lim i samfunn», snarere tvert imot: Det skaper en distanse mellom borgerne og staten, heter det i Bergens Tidende.

Handler om hvilken stat man ønsker

Aftenposten mener skillet mellom stat og kirke bør reflekteres tydeligere i Grunnloven, og vil fjerne formuleringen i Grunnlovens paragraf 16 som sier at «Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke».

Formuleringen i paragraf 2, som sier at «verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv», ønsker Aftenposten imidlertid å beholde for å understreke verdien av den kristne kulturarven og tradisjonen.

– Dette er ikke bare et spørsmål om hvilken kirke man ønsker, men også hvilken stat man ønsker. Den norske stat bør være sekulær – både i praksis og på grunnlovspapiret, slår «tanta i Akersgata» fast.

«Folkekirke» - en påtenkt uklarhet

Dagbladet mener det er tildekking når det skapes inntrykk av at stat og kirke ble skilt ved nyttår.

De viser til grunnlovsparagrafene 2, 4 og 16 som henholdsvis sier at «verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv», at Kongen er nødt til å bekjenne seg til «den evangelisk-lutherske religion, samt at Den norske kirke «forblir Norges folkekirke».

Avisen antyder at formuleringen om «Norges folkekirke» var en påtenkt uklarhet for å få alle partiene til å inngå kirkeforliket i 2008.

– Statens hovedoppgave må være å garantere og verne om trosfriheten, ikke opptre som hovedsponsor og skjult makthaver i en utvalgt trosretning. Alle tros- og livssynsretninger skal behandles likt, konkluderer Dagbladet.

HEF: – Det er godt å bli hørt

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, er svært fornøyd med at mediene nå er i ferd med å innse at Norge slett ikke har avviklet statskirkeordningen.

– Det er godt å se at vi ikke lenger er alene om å hevde dette, sier hun.

Mile sier at det så langt har vært vanskelig å nå gjennom med disse synspunktene.

– Jeg tror disse lederartiklene er et resultat av nyhetsmeldingen før helga om at SV og Venstre ønsker å fjerne de gjenværende statskirkeparagrafene. Det er ingen nyhet akkurat, men det har vært vanskelig både for dem og oss å få gehør for dette. Jeg håper dette kan bli starten på mer oppmerksomhet rundt saken slik at vi kan få en fullstendig avvikling av statskirkeordningen, sier hun.

Mile vil ikke anslå nøyaktig når vi kan vente oss grunnlovsendringer på denne fronten, men tror det kommer.

– Det er ikke noe politisk flertall for dette i dag, men det vil komme. Jeg er optimist og tror verden går framover selv om det ikke alltid går like fort som man ønsker seg, sier hun.

Les HEF-rådgiver Lars-Petter Helgestad artikkel Ti tegn på at statskirken lever

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse