Tre store medier valgte i helga å sette søkelys på de klare koblingene som fortsatt finnes mellom stat og kirke i Norge.

Tre store aviser ut mot statskirkeordningen

– Godt å se at vi ikke lenger er alene om å protestere mot dette, sier Kristin Mile.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
30.01.2017 kl 13:55

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

– Det har vært vanskelig å få gehør for dette tidligere. Jeg håper dette kan bli starten på mer oppmerksomhet rundt saken, sier Kristin Mile i Human-Etisk Forbund. FOTO: Human-Etisk Forbund

I løpet av helga gikk tre store aviser – Aftenposten, Dagbladet og Bergens Tidende – ut mot bindingene som fortsatt eksisterer mellom staten og Den norske kirke.

«Ren nytale»

Bergens Tidende går lengst. De mener Grunnlovens paragraf 16, som slår fast at Den norske kirke er «Norges folkekirke», er «ren nytale».

– «Folkekirke» er en lite subtil omskrivning av ordet «statskirke», slår avisen fast.

De mener videre at når kirken faller i popularitet, kan ikke lenger kirken fungere som «lim i samfunnet»

– Det norske samfunnet består av en stadig større andel ateister, agnostikere og folk som tror på andre religioner. Da fungerer ikke lenger statskirken som et «lim i samfunn», snarere tvert imot: Det skaper en distanse mellom borgerne og staten, heter det i Bergens Tidende.

Handler om hvilken stat man ønsker

Aftenposten mener skillet mellom stat og kirke bør reflekteres tydeligere i Grunnloven, og vil fjerne formuleringen i Grunnlovens paragraf 16 som sier at «Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke».

Formuleringen i paragraf 2, som sier at «verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv», ønsker Aftenposten imidlertid å beholde for å understreke verdien av den kristne kulturarven og tradisjonen.

– Dette er ikke bare et spørsmål om hvilken kirke man ønsker, men også hvilken stat man ønsker. Den norske stat bør være sekulær – både i praksis og på grunnlovspapiret, slår «tanta i Akersgata» fast.

«Folkekirke» - en påtenkt uklarhet

Dagbladet mener det er tildekking når det skapes inntrykk av at stat og kirke ble skilt ved nyttår.

De viser til grunnlovsparagrafene 2, 4 og 16 som henholdsvis sier at «verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv», at Kongen er nødt til å bekjenne seg til «den evangelisk-lutherske religion, samt at Den norske kirke «forblir Norges folkekirke».

Avisen antyder at formuleringen om «Norges folkekirke» var en påtenkt uklarhet for å få alle partiene til å inngå kirkeforliket i 2008.

– Statens hovedoppgave må være å garantere og verne om trosfriheten, ikke opptre som hovedsponsor og skjult makthaver i en utvalgt trosretning. Alle tros- og livssynsretninger skal behandles likt, konkluderer Dagbladet.

HEF: – Det er godt å bli hørt

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, er svært fornøyd med at mediene nå er i ferd med å innse at Norge slett ikke har avviklet statskirkeordningen.

– Det er godt å se at vi ikke lenger er alene om å hevde dette, sier hun.

Mile sier at det så langt har vært vanskelig å nå gjennom med disse synspunktene.

– Jeg tror disse lederartiklene er et resultat av nyhetsmeldingen før helga om at SV og Venstre ønsker å fjerne de gjenværende statskirkeparagrafene. Det er ingen nyhet akkurat, men det har vært vanskelig både for dem og oss å få gehør for dette. Jeg håper dette kan bli starten på mer oppmerksomhet rundt saken slik at vi kan få en fullstendig avvikling av statskirkeordningen, sier hun.

Mile vil ikke anslå nøyaktig når vi kan vente oss grunnlovsendringer på denne fronten, men tror det kommer.

– Det er ikke noe politisk flertall for dette i dag, men det vil komme. Jeg er optimist og tror verden går framover selv om det ikke alltid går like fort som man ønsker seg, sier hun.

Les HEF-rådgiver Lars-Petter Helgestad artikkel Ti tegn på at statskirken lever

Siste nytt i Nyheter

Stor forskjell på uttalelsene til Islamsk Råd og Muslimsk dialognettverk

Utbryterne i Muslimsk dialognettverk er mer helhetlige og prinsipielle. I tillegg er de veldig enig med Human-Etisk Forbund.

Utbryterne fra Islamsk Råd vil inn i STL

Islamsk Råd Norge er ute av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) etter samarbeidsproblemer. Nå vil utbryterne Muslimsk dialognettverk Norge melde seg inn.

Ny rekord i utbetalinger til tros- og livssynssamfunn i 2017

Tilskuddet har økt med ti prosent fra 2016 til 2017, selv om antall støtteberettigede medlemmer synker.

 
Nektes asyl fordi han ikke har greie på Platon og Aristoteles

En pakistansk mann som har frasagt seg islam og blitt humanist, nektes asyl i Storbritannia fordi han ikke har greie på greske filosofer.

HEF: – Stor forbedring med Skei Grande som kulturminister

– Vil nesten si hun er min drømmestatsråd, sier fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig.

Skuffet over svar fra Utenriksdepartementet om Egypt

– Hvorfor snakker UD om religionsfrihet og beskyttelse av religiøse, når saken handler om et mulig forbud mot ateisme? spør Kristin Mile i Human-Etisk Forbund.

ANNONSE
Annonse