Kommunetilskuddet til Human-Etisk Forbund fra hovedstaden ble tre millioner kroner høyere mer enn forventet.

Tre millioner ekstra til HEF fra Oslo kommune

Ekstraordinær kirkeoppussing og synkende kirkemedlemstall i hovedstaden er trolig årsaken til at pengene renner inn hos Human-Etisk Forbund.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
04.12.2008 kl 11:28

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Faktaboks

HVORFOR FÅR HEF MER NÅR KIRKEN FÅR MER?

Norge har en kompensatorisk modell for offentlig støtte til tros- og livssyns-organisasjoner utenfor statskirken.

Summen Den norske kirke får av stat og kommuner, delt på antall kirkemedlemmer, utgjør den summen HEF og de andre får pr. medlem.

Resultatet av dette er at når kirken får mer penger, samtidig som medlemstallet deres synker, får Human-Etisk Forbund, og alle de andre tros- og livssyns-organisasjonene, mer penger.

Fjoråret var ekstraordinært når det gjaldt kommunetilskudd fra Oslo kommune. Dette fikk Human-Etisk Forbund høre fra hovedstadsadministrasjonen i fjor.

Forbundet fikk da rundt tre millioner kroner mer enn normalt. Tidligere byråd for velferd og sosiale i Oslo, Margaret Eckbo ga klar beskjed om at forbundet ikke kunne vente seg like mye i kommende år.

Derfor budsjetterte Human-Etisk Forbund med tre millioner lavere tilskudd fra Oslo kommune dette året.

Men da kommunetilskuddet nylig ble utbetalt, viste tilskuddet seg likevel å være rundt 100.000 kroner høyrere enn fjorårets ekstraordinære utbetaling fra hovedstaten.

- Dette er jo hyggelig. Dette betyr at at årets budsjett går i balanse. Vi hadde egentlig budsjettert med å bruke rundt 3 millioner av oppsparte midler men det trenger vi ikke nå, forteller Rolv G. Birketvedt, økonomisjef i Human-Etisk Forbund.

Solid økonomi

Han vil ikke spekulere i årsaken til ekstrabevilgningen, men slår fast at det på en eller annen måte må skyldes at Oslo har brukt mer penger på Den norske kirke enn planlagt, samt at statskirken har mistet medlemmer i hovedstaten det siste året.

- Vi vet at medlemstallet i kirken synker. I tillegg har jo Oslo domkirke blitt pusset opp for en betydelig sum. Vi trodde alt dette ble bevilget i 2007, men det er vel kanskje noe av dette som har slått inn også på årets budsjett, spør Birketvedt seg.

Han konstaterer at Human-Etisk Forbund har en solid økonomi for tida.

- Det bevilges stadig mer til Den norske kirke, blant annet til kirkeoppussing, samtidig som medlemstallet deres stadig synker. I tillegg øker antallet medlemmer hos oss jevnt. Alle disse tre faktorene drar i gunstig økonomisk retning for oss, sier han.

Les også:

HTML .fb_share_link {
PADDING-RIGHT: 0px; PADDING-LEFT: 20px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-TOP: 2px; HEIGHT: 16px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse