Ekspert på voldgiftsrett Viggo Hagstrøm understreker at en sharia-domstol aldri vil kunne overstyre norsk offentlig rett.

Trange kår for sharia-domstoler i Norge

- Norsk lov åpner trolig for å opprette Sharia-domstoler, men det er svært begrenset hva en slik domstol kan avgjøre, sier Viggo Hagstrøm, professor i privatrett ved UiO.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
22.11.2013 kl 11:27

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

I Storbritannia kan muslimer velge om de vil ta privatrettslige saker i en vanlig britisk rettssal eller i en sharia-domstol.

I går skrev Fritanke.no om muslimske sharia-domstoler som avsier rettskraftige dommer i Storbritannia. Sharia-domstolene har status som privatrettslige voldgiftsdomstoler som kan avgjøre saker hvis begge parter er enig om å anerkjenne domstolen.

Daily Telegraph rapporterer blant annet om at en britisk sharia-domstol ga mer av en arv til sønnene enn døtrene, samt at en person som var anmeldt for seks tilfeller av familievold ble sendt hjem uten straff.

Ville aldri ha gått i Norge

Norges kanskje fremste ekspert på voldgiftsrett, professor Viggo Hagstrøm ved Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo, stusser over rapportene om at sharia-domstolene i Storbritannia har fått avgjøre saker som involverer familievold, skilsmisser og arveoppgjør.

- I Norge kunne aldri en sharia-domstol ha frikjent noen for vold eller tildelt arv i strid med reglene i arveloven, sier Hagstrøm.

Han understreker at når en person er anmeldt for vold, er dette en straffesak. Det er langt utenfor det man kan underlegge privatrett. Offentlige lover setter også klare rammer for hva man kan foreta seg i arveoppgjør.

- Arveloven har klare bestemmelser for hvordan arv kan fordeles, og en privatrettslig sharia-domstol selvsagt ikke kan overstyre dette. Det vil for eksempel være ytterst problematisk å skjevfordele arv etter kjønn, slik det rapporteres om fra Storbritannia, sier Hagstrøm.

Norske sharia-domstoler er mulig

Professoren bekrefter likevel at hvis noen muslimer skulle ønske å opprette sharia-domstoler i Norge, så vil det sannsynligvis være mulig. Men disse domstolene vil få et svært begrenset virkefelt.

- Domstolene vil bare kunne avgjøre tvister rundt private kontrakter og andre ting som partene har full råderett over. I begrenset grad vil de kanskje kunne avgjøre arvesaker, fordelingssaker og booppgjør, men de kan ikke gjøre noe som strider mot norsk lov eller rettsfølelse. Dessuten må begge parter være enig om å la voldgiftsdomstolen avgjøre, sier Hagstrøm.

Han understreker at han dette er en ny problemstilling for ham, og at han bare svarer ut fra hvordan han kjenner lovgivingen rundt privat- og kontraktsrett i Norge i dag.

Synes de britiske sharia-dommene er underlige

Hagstrøm er overrasket hvis det er slik at britiske sharia-domstoler har fått avgjøre voldssaker og arveoppgjør, slik det beskrives i Daily Telegraph.

- Lovgivingen på dette området er ganske lik over hele Europa, så jeg synes det er underlig at dette er mulig i Storbritannia, sier han.

- Hvilke saker kunne ha blitt behandlet av en norsk sharia-domstol, tror du?

- Tja, kanskje hvis noen muslimske drosjesjåfører var uenig om noen kontrakter eller avtaler så kunne dette kanskje ha blitt avgjort der. Men rammene for en slik domstol vil som sagt være svært snevre. Voldgiftsrett handler i overveiende grad om forretninger og kontrakter, sier Hagstrøm.

Ingen planer fra muslimsk hold

Fritanke.no har snakket med Basim Ghozlan, Forstander i Det Islamske Forbundet, og Shoaib Sultan, leder av Islamsk Råd.

Ingen av dem kjenner til at noen ønsker å opprette sharia-domstoler i Norge.

- Nei, dette er helt ukjent for meg. Jeg vet ikke om det er mulig en gang, sier Ghozlan.

- Dette er en fremmed tanke. Jeg kan ikke tenke meg at det er noen som ønsker det, sier Sultan.

Kan skjevfordele i testamentet
- Muslimer kan skrive testamentet sitt slik at sønnene får mer arv enn døtrene, slik sharia-reglene sier. Slik kan muslimer sikre at de sosialt, men ikke juridisk, bindes opp til å leve i tråd med sharia, sier professor i muslimsk rett Jørgen S. Nielsen ved Københavns Universitet til Kristeligt Dagblad.

Han understreker at han aldri har møtt muslimer som ønsker at islamsk strafferett skal overføres til Europa, men at det er mange muslimer som ønsker å leve et familieliv i overenstemmelse med sharia-reglene.

Siste nytt i Nyheter

Anna Bergström er ny leder i svenske Humanisterna

I helgen ble Anna Bergström valgt til ny leder i Human-Etisk Forbunds svenske søsterorganisasjon, Humanisterna.

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

 
KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse