I februar var Fritanke.no på reportasjetur i Egypt. Alle vi snakket med var sterke motstandere av Det muslimske brorskapet og president Muhammed Morsi.

Siden den gang har det skjedd store ting i landet. I starten av juli ble president Morsi avsatt av militæret etter massive demonstrasjoner. Avsettelsen har blitt omtalt som et «demokratisk kupp» ettersom det opplagt hadde bred støtte i befolkningen.

Maktovertagelsen førte naturlig nok til ville protester fra Morsis tilhengere. Etter avsettelsen forskanset de seg blant annet utenfor en moske i Kairo og demonstrerte heftig og for å få gjeninnsatt Morsi. Onsdag kveld toppet det seg. Da angrep militæret angrep leiren med Morsi-tilhengerne, og fjernet den. Over 500 personer mistet livet melder Aftenposten. Brutaliteten har vekket oppsikt over hele verden.

Fordømmer barbariet

Norsk-egyptiske Tarek Yousef, vår Egypt-guide og en av kildene våre under reportasjeturen i februar, er fortvilt over situasjonen. Spesielt er han skuffet over venner som ser ut til å glemme prinsippene de ellers sier de står for.

– Det verste er at venner av meg ikke tar avstand fra volden og «forstår» disse massakrene. Dette er folk som ellers er for menneskerettigheter og liberale, sekulære verdier. Det er spesielt tydelig på Facebook. Om de ikke støtter drepingen direkte, så velger de å unnskylde det, og si at Morsi-tilhengerne kan «skylde seg selv» eller noe.

Tarek mener det er på grunn av slike holdninger at landet hans står i flammer.

– Dette er kanskje en av de mørkeste hendelsene i Egypts moderne historie. At egyptere dreper hverandre gjør veldig vondt. Det er en falitterklæring ikke å fordømme dette barbariet. Ingen fortjener å dø for meningene sine, heller ikke de som støtter en udugelig maktpolitiker som Morsi, sier han.

Samtidig forteller Yousef at han også kjenner folk som er sterke motstandere av islamisme, brorskapet og Morsi, men som likevel har dratt ned til Morsi-tilhengerne for å støtte dem mot brutaliteten fra militæret.

– Jeg tror ikke jeg ville ha gjort det selv. Det grenser for mye opp mot selvmord og jeg tror ikke det ville ha hatt noen effekt. I tillegg blir du regnet som Morsi-tilhenger med en gang. Og Morsi-styret var virkelig en ulykke for landet. Så man blir litt låst, sier han.

Militæret kjenner bare vold

Yousef støttet militærets maktovertagelse den 3. juli i år.

– Det er ikke rimelig å kalle det et «kupp». Et kupp er når en liten gruppe tar over styringen i strid med folkemeningen. Det som skjedde den 3. juli hadde klar støtte i folket. Morsi hadde spilt seg helt ut over sidelinja. Han allierte seg med de ekstremistiske jihadistene og bygde systematisk ned det vi hadde av skjøre demokratiske institusjoner. Det ville ha blitt voldelig uansett. Folk ville ikke ha funnet seg i dette. Derfor var mange fornøyde da militæret gikk inn og fikk stoppet Morsi og brorskapet. Men så laget altså militæret et blodbad selv. Det er dypt tragisk, sier han.

Yousef forteller at en annen måte å se det hele på, er at det egentlig er militæret som har styrt hele tiden, og at avsetningen av Morsi bare handlet om at militæret greide å bli kvitt en plagsom alliansepartner.

– Det var jo Morsi som sørget jo for å gi militæret den frie stillingen de har nå, langt utenfor demokratisk kontroll. De var på lag, men så var det tydeligvis ett eller annet som gikk galt, sier han.

– Hva er din politiske analyse av det som skjer?

– Det er veldig uoversiktlig, og mange baller i luften, men jeg lurer på om jeg begynner å støtte analysen til Michael Raouf som du snakket med i februar. Han mener at vold er det eneste språket militæret og politiet kan. De slår alltid ned på organisert politisk aktivitet med vold, om det nå er fotballsupportere, koptere eller sekulære, revolusjonære. Denne gangen var det brorskapets tur. Militæret slakter ned alt som er i strid med deres interesser.

– Men de gigantiske demonstrasjonene på Tahrir-plassen i sommer ble jo ikke angrepet av militæret?

– Nei, og det var jo nettopp fordi militæret så at demonstrasjonene var i deres interesse, slik at de kunne bli kvitt Morsi. De har vært så brutale og drept så mange mennesker nå, på alle sider av konflikten, at jeg begynner å tro at dette bare handler om makt for dem – med alle midler. Så kyniske tror jeg dessverre de er, sier han.

Planlagt fra militærets side

Likevel, for en drøy måned siden var militæret heltene. De startet straks å bygge en bred allianse.

– De samlet alle de sekulære kreftene som hadde demonstrert mot Morsi. I tillegg var de religiøse og konservative salafistene med. De eneste som stod utenfor samarbeidet var brorskapet og de ekstremistiske jihadistene. Meningen var å trekke inn brorskapet også. Men så slo det over i brutalitet igjen, som mange ganger tidligere, sier han.

– Skyldes angrepet ordre fra høyeste hold, eller er det enkeltpersoner i militæret eller politiet mister hodet?

– Vedtaket om å gå inn i leirene til Morsi-tilhengerne er tatt på høyeste hold. Det har vært mye debatt om dette. Fredsprisvinner Muhammed El Baradei har advart mot å gripe inn overfor Morsi-tilhengerne, men har ikke blitt hørt. Det er derfor han nå har trukket seg, og det synes jeg er riktig av ham. Man bør ikke være i allianse med noen som slakter ned folk på den måten, sier Yousef.

Brorskapet går foran alt

Tarek Yousef mener brorskapet er minst like kyniske som militæret, og at det er mye de også kunne ha gjort for å unngå dette.

– De kunne ha bedt demonstrantene roe seg ned. Det ville ha fungert. Men de er ikke interessert i å roe gemyttene. For Det muslimske brorskapet handler dette om hva som skal stå i historiebøkene. Realiteten er at de gjorde en elendig jobb og ble kastet av folket. Men ettermælet de ønsker seg er at de ble kastet i et militærkupp, og deretter ble slaktet ned på gata. De har ingen problemer med å ofre livet til medlemmer, så lenge det bidrar til å skape et slikt inntrykk. De vil ha en «honourable exit», og ikke nødvendigvis en «safe exit». De er villige til å ofte alt for dette. Menneskeliv selvsagt, men også selve staten Egypt. Brorskapet går foran alt for dem, sier han.

Yousef kan på en måte forstå at brorskapet tenker slik, for hvis versjonen om at de rett og slett gjorde en elendig jobb og ble kastet av folket blir stående, så har på et vis hele det islamistiske prosjektet havarert, mener han.

– Da de satt ved makten gjorde de jo ingenting som var islamsk. Det var bare business as usual. De brukte religion symbolsk for å få makt og holde på makten, men politikken deres hadde ingenting med islam å gjøre. De prøvde å ta opp lån fra Verdensbanken, aksepterte at folk ble slaktet på gatene, og innyndet seg med Israel og USA. Det muslimske brorskapet er et maktprosjekt. Religion er bare noe de bruker for å få makt, sier Yousef som selv er praktiserende muslim.

– Hvordan har partilederen vi snakket med, Abdel Moneim Aboul Fotouh, reagert på det hele?

– Han er den første som ba Morsi om å trekke seg og ha presidentvalg. Partiet hans, Masr al-Qaweya, deltok i demonstrasjonene mot Morsi, men har hele tiden vært skeptiske til «kuppet». De har ikke deltatt i samarbeidet med militæret, han mener den nåværende regjeringen må gå av, og at det bør skrives ut nyvalg så fort som mulig, forteller han.

Yousef vet også at Masr al-Qaweya har forhandlet i kulissene for å få til en forhandlingsløsning med brorskapet.

– Hvis de hadde klart å overtale brorskapet til å få demonstrantene til å dra hjem, kunne vi ha unngått dette blodbadet. Men Masr al-Qaweya og Aboul Fotouh har blitt ganske effektivt bakvasket og stemplet som en slags dobbeltagent for brorskapet, så dette har dessverre mislykkes, sier han.

Ifølge Yousef prøver Aboul Fotouh å få til en fredlig løsning på det hele.

– Han er som meg opptatt av den tredje vei, eller «den tredje plassen» som vi kaller det. Ikke Tahrir-plassen der støttemarkeringene for General el Sisi ble holdt, ikke ved Rabaa-moskeen i Nasr City der Morsi-tilhengerne forskanset seg, men på en tredje plass – et sted der man velger demokrati, samarbeid og ikke-vold, sier Tarek Yousef.