Luigi Tosti skjønner ikke at dette er så mye å krangle om når Grunnloven er så klar. - Jeg føler meg som en normal person omgitt av marsboere, sier han. Foto fra CBC-dokumentaren.

Tok ned krusifiks, fikk fengselsstraff

#Den italienske dommeren Luigi Tosti nekter å jobbe med et krusifiks i rettssalen. Derfor fikk han en fengselsdom på sju måneder. Tekst: Even Gran P...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 13.12.2007 kl 12:43

Den italienske dommeren Luigi Tosti nekter å jobbe med et krusifiks i rettssalen. Derfor fikk han en fengselsdom på sju måneder.

Tekst: Even Gran
Publisert: 13.12.2007

Italias grunnlov er sekulær. Den har ingen koblinger mellom stat og religion. Grunnloven slår eksplisitt fast at alle borgere er like overfor loven, uavhengig av kjønn, rase, språk og religion.

På bakgrunn av dette slo italiensk høyesterett i 2000 fast at alle krusifikser skulle fjernes fra offentlige bygninger, skoler, kontorer og lignende.

Derfor trodde dommeren Luigi Tosti fra Rimini at han var på trygg juridisk grunn da han fjernet det kristne krusifikset fra rettssalen han skulle jobbe i.

- Jeg hadde egentlig ikke lagt så veldig merke til dette krusifikset, men en dag ble jeg oppmerksom på det. Da jeg samtidig fikk høre om denne høyesterettsdommen fra 2000 som sier at krusifikser skal fjernes fra offentlige bygninger, så tok jeg ganske enkelt krusifikset ned fra veggen, sier Tosti til den kanadiske tv-stasjonen CBC.

Han skrev samtidig et brev til justisministeren og ba om et direktiv for å få fjernet krusifiksene fra alle rettssaler i Italia.

Hjemlet i fascist-bestemmelse fra 1929
Tosti fikk aldri noe svar fra justisministeren fra den høyreorienterte Berlusconi-regjeringen. Da bestemte han seg for å gå videre med saken. Han tok med seg en jødisk sjuarmet lysestake inn i rettssalen og plasserte den på like prominent plass som krusifikset. Stadig ingen reaksjon.

Så til slutt, i 2005, annonserte Tosti at han nektet å jobbe så lenge det hang et krusifiks på veggen. Da våknet det italienske rettssystemet. Tosti ble etterforsket, tiltalt og dømt for tjenesteunnlatelse. Han fikk en betinget fengselsdom på sju måneder.

Bestemmelsen rettsvesenet brukte for å dømme ham, og forsvare krusifikser i landets rettssaler, er fra 1926. Da vedtok den fascistiske Mussolini-regjeringen at alle rettssaler i landet må ha et krusifiks på veggen. Bestemmelsen gjelder ennå, til tross for at den kan sies å være i strid med Grunnlovens krav om at staten skal være sekulær.

Ankesaken ennå ikke avsluttet

Tosti anket saken, og i ankesaken tidligere i år prøvde dommerne å foreslå et forlik. De ville lage en unntaksbestemmelse der Tosti fikk lov til å ta ned krusifikset i den rettssalen han skulle jobbe, men at det kristne sybmolet ble hengende ellers.

Dette nektet Tosti å akseptere.

- Det er et hårreisende forslag. Det er en ghettoisering som er verre enn å bli tvunget til å jobbe med et krusifiks på veggen, slår Tosti fast overfor CBC.

Ankesaken ble avsluttet for flere måneder siden. Etter saken trakk dommerne seg tilbake for å vurdere om de vil opprettholde dommen mot Tosti, eller om de skal beordre fjerning av alle krusifikser i landet. Så langt har det vært stille, og her står saken i dag.

Tosti tror dommerne prøver å trekke ut saken så lenge at han gir seg. Tosti er 60 år og risikerer å miste deler av pensjonen sin dersom han ikke gir seg snart. Det akter han imidlertid ikke å gjøre, poengterer han overfor CBC.

- Jeg kommer til å ta denne saken til Høyesterett, og deretter til den Europeiske menneskerettighetsdomstolen om nødvendig. Det er enten meg eller krusifikset, proklamerer han.

Vil bekjempe ultra-sekularisme

I reportasjen som CBC har laget om saken, har de også intervjuet to personer som forsvarer krusifiksene i italienske rettssaler. En av ministrene fra Berlusconi-regjeringen, Marcello Pera, synes det er viktig å tenke på kulturarven.

- Selv om jeg ikke tror på gud eller er religiøs selv, er det viktig å synliggjøre at dette er landets kulturarv. Det er herfra vi har våre ideer om demokrati og likeverd, sier han.

Den kristne ideen om at mennesket er skapt i Guds bilde er viktig for Pera.

- Ut fra dette kan vi konkludere at vi alle er like. Selv om jeg mener det er en myte, er det et svært viktig idefundament for demokratiet, sier han.

Pera konstaterer også at krusifikset er et viktig symbol i den ideologiske kampen mot Islam.

En annen ateist som forsvarer krusifiksene, er Giuliano Ferrara. Han var tidlig på 90-tallet politiker i Europaparlamentets sosialistfraksjon, men ble senere minister i Berlusconi-regjeringen. Siden 1996 har han vært redaktør av avisa Il Foglio.

- Hvis sekularisme betyr å fjerne alle religiøse symboler, vil jeg bekjempe en slik ultra-sekularisme. Hvis det skal være på denne måten, må vi også dekke til kirker og all annen vakker religiøs kunst som vi omgir oss med. Det blir jo helt umulig, sier han.

Ferrara slår fast at det er full religionsfrihet i Italia, men at det må være lov til å vise fram landets religiøse og kulturelle arv.

Lite medieoppmerksomhet

Luigi Tostis protest mot krusifikser i italienske rettssaler har fått svært lite medieoppmerksomhet, både i Italia og i andre land. Da ankesaken hans var oppe tidligere i høst, var det bare kanadiske CBC som stod for pressedekningen.

Et enkelt søk på Google gir svært få treff på Luigi Tosti. En sekularistgruppe i Frankrike ber om at Tosti må frikjennes. Det gjør også den internasjonale humanistunionen IHEU. Det ligger også et klipp fra en mindre italiensk tv-stasjon ute på Youtube, med et intervju med Tosti.

Ingen store italienske tv-stasjoner eller aviser later til å nevne saken. Heller ikke Giuliano Ferraras avis Il Foglio har funnet Luigi Tostis protest verdig en artikkel.

Les CBCs artikkel om saken og se tv-dokumentaren.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon