– Jeg er ikke for tigging som bare opprettholder problemene. Men et forbud mot tigging er heller ingen løsning, sier den rumenske menneskerettighetsaktivisten Ciprian Necula. FOTO: NTB Scanpix/Microstock

– Tiltak i Romania hjelper ikke dagens tiggere

Hvis Norge forbyr tigging, bør man samtidig gi tiggerne alternativer her i landet. I Romania ligger løsningene langt fram i tid, understreker to rumenere invitert av Helsingforskomiteen til Oslo denne uka.

Tekst:

Publisert:

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

– Regjeringen i Romania er ikke villig til å gjøre en innsats, de bruker bare småpenger av tildelte midler fra EU og andre land til rombefolkningen. I virkeligheten skjer det ingenting, sier Ciprian Necula, menneskerettighetsaktivist, journalist og politisk analytiker, som leder organisasjonen KCMC, en av de store organisasjonene i Romania som jobber med rettigheter for rom.

– Det har vært arrangert så mange konferanser og seminarer om situasjonen for rom i Romania. Ingen gidder lenger å ta konferansene på alvor, sier han i et intervju med NTB.

Forbud opphevet

– Jeg er ikke for tigging som bare opprettholder problemene. Men et forbud mot tigging er heller ingen løsning. I Romania var tigging forbudt inntil for ett år siden, da myndighetene opphevet det. Forbudet hadde ingen effekt, ingen var blitt arrestert, og tiggerne satt der som før, forteller han.

– For å fjerne arbeidsledigheten, stigmatiseringen og mangelen på utdanning blant rom må det langsiktige investeringer til, og de må følges opp nøye. I mellomtiden vil tiggerne komme til Norge, uansett forbud, tror Mihaela Zatraenu, som er lærer og har hatt en viktig rolle med å innføre rom-språk og historie ved statlige skoler. I dag er hun leder av organisasjonen og kultursenteret Romano Kher.

Overrasket over viraken

Hun er overrasket over hvor stor oppmerksomhet romtiggerne har fått i Norge.

– Jeg ser ikke noen problemer i Norge, det er ingen invasjon av romtiggere, antallet er lite. Det virker bare som om det er et problem for den norsk regjeringen, ikke for folk flest, sier hun.

Her og nå-problemer

Begge mener at utdanning og jobb er veien ut av fattigdommen, men peker på diskriminering og inngrodde fordommer fra myndigheter og samfunnet som en stor utfordring for rom.

– Lytt til menneskene som kommer til Norge, hør hva slags behov de har her og nå. Det er en grunn til at de kommer for å tigge. Løsningen ligger i Romania, men det er langt fram, og i mellomtiden trenger disse menneskene penger, er budskapet fra de to.

De tror ikke at et tiggerforbud i Norge vil endre noe.

– Tiggere vil komme uansett forbud, men da blir de altså kriminelle. Det kan gjøre noe med dem, kanskje føre flere over i virkelig kriminalitet.

Hovedansvar i Romania

Helsingforskomiteens leder Bjørn Engesland var vert for seminaret «Behov for ny norsk rompolitikk» i Oslo denne uka. Han sier det uten tvil er myndighetene i Romania som har hovedansvaret for å løse fattigdomsutfordringene i landet.

– Men det gjøres altfor lite. De rumenske myndighetene sliter med få ressurser, det er liten planmessighet i arbeidet, og det er dessuten kjent at det er stor korrupsjon i landet, sier Engesland.

Han mener det er et riktig signal fra Norge at vi i år skal bruke ytterligere 20 millioner euro av EØS-midlene på å bekjempe fattigdom, spesielt blant rom, i Romania.

Men Engesland mener at et forbud mot tigging er vanskelig å akseptere.

– I vårt privilegerte land velger man å møte et rop om hjelp med forbud. Det å få folk ut av fattigdom tar tid, understreker han. (©NTB)

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse