– Jeg begynte faktisk livssynskarrieren min ved å døpe meg som 15-åring. Alle vennene mine ville konfirmeres i kirken, og det ville jeg også, sier han.

Men med en gang Nicholas Wilkinson begynte på kirkens konfirmantkurs, skjønte han at han hadde kommet på feil hylle. Rett etter at han var ferdig som konfirmant, meldte han seg inn i Human-Etisk Forbund.

– Ja, du kan god si at kristen konfirmasjon gjorde at jeg ble med i Human-Etisk Forbund, sier han.

Så reiste han til farens hjemland for å studere. Da han i 2014 kom hjem fra universitetsstudiene i Manchester tok han raskt på seg både kurslederoppdrag og styreverv i Human-Etisk Forbunds lokallag i Oppegård. I dag sitter han som leder i valgkomiteen i Follo lokallag.

Kristendommen kan ikke ta eierskap

Samtidig som han tok på seg verv i Human-Etisk Forbund, tok han også over som leder i SU - Sosialistisk Ungdom, ungdomsorganisasjonen til SV. Wilkinson var SU-leder mellom 2014 og 2016, og i november ble han nominert på førsteplass på stortingslista til Akershus SV.

– Jeg meldte meg inn i SV i 2005, omtrent samtidig som jeg meldte meg inn i Human-Etisk Forbund, sier han.

Han skiller klart mellom SVs politikk og Human-Etisk Forbunds livssyn. Det ene er ikke nødvendigvis en forlengelse av det andre.

– Jeg tror man skal være forsiktig med å ta eierskap til humanismen. En livssynshumanist må ikke nødvendigvis være for økonomisk utjevning og en sterk offentlig velferdsstat. Humanismen er et livssyn som kan passe for de fleste politiske retninger, men de grunnleggende humanistiske grunnverdiene kan man selvsagt ikke gå bort fra. Jeg mener vel også at klimakampen er en klar forlengelse av det humanistiske livssynet. Vi er nødt til å ta vare på livsgrunnlaget, sier han.

– I det siste har det vært mye snakk om å definere «norske verdier». Hva tenker du om det?

– Jeg synes det er trist hvordan mange prøver å sette likhetstegn mellom «den kristne kulturarven» og viktige verdier som likestilling, ikke-diskriminering, demokrati, ytringsfrihet og menneskeverd. Vi er i tillegg et land med små økonomiske forskjeller. Alle barn møtes i samme skole, uansett hvor de kommer fra. Alt dette er sentrale og positive trekk med Norge som vi bør ta vare på. Men dette er jo ikke kristendommens fortjeneste. Dette er fellesverdier som har blitt kjempet gjennom, ofte i kamp mot nettopp kirken og de kristne, sier han.

Wilkinson presiserer at religion selvsagt også bidrar med gode verdier, og opplagt er viktig for livskvaliteten til mange mennesker. Men det betyr ikke at kristendommen kan kreve noen opphavsrett på alt det som er positivt med Norge i dag, som en del prøver seg på.

Avledningsmanøver å snakke om «kristne verdier»

Wilkinson tror alt snakket om «de kristne norske verdiene» egentlig handler om at høyresida ønsker å få oppmerksomheten bort fra det faktum at forskjellene har økt siden den blå-blå regjeringen tok over i 2013.

– Det handler litt om at Krf er på vippen, og at flere ser seg tjent med å fri litt til dem. Og så er det selvsagt en fordel for regjeringen å få en masse følelsesladet støy rundt disse «verdiene» slik at de slipper å svare for den økonomiske politikken de har ført de siste årene, sier han.

– Kan det også tolkes som et uttrykk for økt skepsis mot innvandring og islam?

– Det er nok også et element at man ønsker å verne om «seg og sitt». Det er jo et faktum at det kommer en del folk til Norge med holdninger vi ikke liker. For noen kan det nok framstå som at kristendommen er en motsats til det. Men her har jo vi humanister en viktig rolle. Det er jo vi som er motsatsen til religiøs intoleranse og dogmatiske moralsyn. Det ansvaret bør vi ta, slår han fast.

– SV blir ofte framstilt som naive «fargerikt fellesskap»-tilhengere i møtet med fundamentalistisk islam. Er det ikke fortsatt litt sånn?

– Det er riktig at det blir oppfattet sånn, men jeg mener det er en misforstått kritikk. Vi er et parti som liker å snakke godt om folk. Vi vil inkludere alle. Det kan kanskje oppfattes som naivitet, men å behandle folk med respekt er selvsagt ikke det samme som å være enig med dem. Vi er knallharde i vår fordømmelse av intoleranse og undertrykking i religiøse miljøer, sier han.

Wilkinson nevner at SV går inn for at trossamfunn som diskriminerer etter kjønn skal miste offentlig støtte.

– I tillegg er vi knallharde i vår fordømmelse av intoleranse og undertrykking i religiøse miljøer, og har levert masse politikk mot det. Audun Lysbakken har både som minister og SV-leder vært en tydelig stemme mot sosial kontroll og patriarkalsk undertrykking. Det er jo ikke spesielt ettergivende og naivistisk, sier han.

– Kanskje SV har vært mer naivt tidligere, men at det har endret seg nå?

– Ja, kanskje. I så fall kan det skyldes at når folk undertrykkes og diskrimineres, så sitter det i ryggraden til en SV-er å støtte dem. Men, igjen, å protestere mot undertrykking av muslimer er selvsagt ikke det samme som kritikkløst å støtte alt islam står for, sier han.

Han tror at uenighet om strategi kan være en annen årsak til at folk blir forvirret.

– Det er bred enighet i SV om at vi må få en slutt på at barn bruker hijab. Jeg tror ikke det er noen som synes det er greit. Men hvordan skal vi få til det? Er det mest effektivt med et forbud, eller er det bedre med et mer langsiktig dialog- og integreringsarbeid? Der er meningene i partiet delte. Vi greide ikke å få et programvedtak på dette, sier han.

– Hva mener du selv?

– Jeg er nok motstander av forbud. Jeg tror den metoden vil skape mer problemer enn den vil løse.

Skremt over vitenskapsforakt

Wilkinson er bekymret for at de sekulære rettighetene er under press.

– Bevisstheten rundt livssynslikestilling og det sekulære er på vikende front. Se bare på hva regjeringen har gjort med KRLE-faget. De utvider kristendommens særstilling og kutter etikk, humanisme og andre religioner, sier han.

Han er også bekymret for krefter i samfunnet som prøver å degradere vitenskap til å bli «bare en mening».

– Vitenskap og rasjonalitet kommer under press når enkelte mennesker tror de kan heve seg over og være «uenig» i entydige forskningsfunn. Folk snakker om «vestlig medisin» med forakt i stemmen. Dette er skremmende. Tenk på alt vi har oppnådd. Ting som vaksinenekting og konspirasjonsteorier skremmer meg, sier han.

SV-kandidaten mener vaksinenekting er så alvorlig at han mener staten bør vurdere å fjerne fritaksretten.

– Om vi kommer i en situasjon der barna våre utsettes for farlige sykdommer kan vi ikke lengre godta vaksinenekting. Da bør vi vurdere å fjerne fritaksretten. I det minste bør vi få en eller annen form form varslingsordning slik at andre foreldrene får vite hvor det er uvaksinerte barn, sier han.

Disclaimer: Journalist Even Gran er selv aktiv i SV i Horten kommune.