- Tendensiøs framstilling

Kirkeminister Trond Giske presenterte landets lokalkirkeråd og kommuners høringssvar.

- Tendensiøs framstilling

#I dag la kirkeminister Trond Giske fram høringssvarene fra landets kommuner og lokalkirkelige råd, hvor 57 prosent ønsker videreføring av statskirkeo...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
25.01.2007 kl 14:07

I dag la kirkeminister Trond Giske fram høringssvarene fra landets kommuner og lokalkirkelige råd, hvor 57 prosent ønsker videreføring av statskirkeordningen. Hva minoriteter, biskoper og menneskerettighetsmiljøer mener fikk vi derimot ikke presentert i dag. - Dette var en tendensiøs framstilling, sier fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig.

Tekst: Kirsti Bergh
Publisert: 25.1.2007

I dag la kirkeminister Trond Giske fram første del av oppsummeringen av høringsuttalelsene om statskirkeordningen. Denne første delrapporten - utarbeidet av Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO) på oppdrag av Kultur- og kirkedepartementet - tok for seg høringssvarene fra kommunene og de lokalkirkelige rådene. Den oppsummerte derfor 90 prosent av de 1750 høringssvarene som er kommet inn, hvor de mange menighetsrådene utgjør det store flertallet.

Flertall for statskirke

57 prosent av menighetsråd, kirkelig fellesråd og kommunene går inn for fortsatt statskirke, mens 33 prosent ønsker avvikling.

Et overveiende flertall på 79 prosent av lokalkirkelige råd og 76 prosent av kommunene ønsker offentlig fullfinansiering av kirken. Så få ønsker medlemsavgift at det ikke slår ut på prosentfordelingen.

Når det gjelder hvem som skal eie og ha det økonomiske ansvaret for kirkebyggene, mener ikke overraskende 88 prosent av de lokalkirkelige rådene at kirken bør eie og kommunen stå for økonomien, mens 53 prosent av kommunene mener det samme. 6 prosent av kirkerådene og 19 prosent av kommunene mener at kirken både bør eie og ha økonomisk ansvar. 12 prosent av kommunene mener kommunene både bør eie og ha det økonomiske ansvaret.

68 prosent av lokalkirkelige råd og 55 prosent av kommunene ønsker at den lokale kirken skal beholde ansvaret for gravferdsforvaltningen.

Giske påpekte at når høringssvar fra andre høringsinstanser også blir talt med, blir bildet mer balansert. Men siden lokalkirkelige råd og kommuner utgjør 90 prosent av høringssvarene, må det skje en vekting som foreløpig ikke er gjort. Det kommer ikke før i den andre delrapporten fra KIFO, som kommer i slutten av mars.

Skepsis til spørreskjema

Den oppsummeringen som ble presentert i dag er i stor grad basert på svar avgitt i et spørreskjema mange av høringsinstansene har uttrykt skepsis til.

Mens kommuner og lokalkirkelige råd i overveiende grad har levert høringsuttalelser basert på avkrysning i skjemaet, har høringsinstanser som biskoper, bispedømmeråd, ulike offentlige organ og mange tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke ikke brukt skjemaet.

Kritisk til oppsummeringen

Fagsjef Bente Sandvig - medlem i Gjønnes-utvalget - var til stede på pressekonferanse. Hun er kritisk til måten Giske presenterte tallene på.

- Dette er en tendensiøs framstilling. Vi har nå hørt hva de laveste nivåene i kirken og hva litt over halvparten av landets fortrinnsvis små kommuner mener om dette, sier Sandvig.

Hun reagerer sterkt på at dette presenteres som at 57 prosent av folket er for fortsatt statskirke.

- Han sa jo nesten at dette var representativt fordi disse høringsinstansene dekket 85 prosent av befolkningen. Det er en grov kortslutning. Ellers er han jo flink til å si at meningshetsrådene ikke har så høy legitimitet, fordi det er bare tre prosent av befolkningen som har deltatt i meninghetsrådsvalgene. I tillegg handler ikke dette om flertall. Det er et prinsipielt spørsmål, sier Sandvig.

Hun opplevde at Giske var mer nyansert i forhold til tidligere når det gjaldt hvorvidt statskirken er prinsipielt problematisk i forhold til livssynsminoritetene.

På spørsmål om hvor stor vekt han ville legge på flertallet i denne saken, understreket Giske at en av årsakene til at han er skeptisk til folkeavstemning er nettopp fordi dette spørsmålet også handlet om prinsipper og minoriteters stilling.

- Kommunenes og meninghetsrådenes uttalelser gir en klar stemningsrapport, og dette må veies opp mot minoriteters rettigheter, svarte Giske.

Sandvig mener likevel Giske forholder seg til flertallssynet i høringssvarene som om det skulle være en folkeavstemning.

- Denne høringen er jo ikke noe annet enn en mer raffinert form for folkeavstemning. Han må behandle det på samme måte som en folkeavstemning, hvor flertallsmeningen må vektes opp mot hele samfunnets interesser, slår Sandvig fast.

Hun mener han kunne ha ventet med å framlegge helheten - selv om oppsummeringen av høringssvarene da ville ha kommet svært seint i forhold til den politiske prosessen.

- Dette er jo ikke en gang helheten i kirken, siden proster, biskoper, bispedømmeråd, sentrale kirkelige råd og Kirkemøtet ikke er med i opptellingen, sier hun.

- Giske la Gjønnesutvalget i en skuff
Sandvig mener dette bekrefter de faglige innvendingene som HEF og andre kom med til det spørreskjemaet som ble sendt ut i forbindelse med høringen. Blant annet forholder ikke spørreskjemaet seg til de forskjellige modellene som Gjønnesutvalgets utredning skisserer, men stiller bare spørsmål om statskirke eller ikke.

Giske uttalte på pressekonferansen at høringssvarene viste at folk ikke var fornøyd med den løsningen flertallet i Gjønnesutvalget skisserte. Ifølge kirkeministeren var folk usikre på hva som kom til å skje med folkekirka deres ved et eventuelt skille, og det hadde ikke Gjønnesutvalget gitt svar på.

- Jeg opplevde at han la Gjønnesutvalget i en skuff selv om han ikke sa det. Å parkere Gjønnesutvalget - som det tidligere Sivertsenutvalget - før debatten er ferdig, synes jeg ikke er ansvarlig politikk. Det er ikke noe rart at han ikke fikk noe svar på Gjønnesutvalgets modeller, nettopp fordi spørreskjemaet begrenset seg til for eller mot statskirke, sier Sandvig.

Hun påpeker at høringsinstansene ikke nødvendigvis har gått inn i Gjønnesutvalgets modeller og sett på dem.

- Veldig mange var jo usikre på hvor de skulle sette krysset sitt i spørreskjemaet. Skulle Gjønnesutvalgets flertallsmodell - mellomløsningen - regnes som en statskirke eller ikke?

Sandvig mener at det viktigste nå er ikke hva disse instansene har ment eller ikke, men at politikerne må ta et overordnet ansvar. Det er ikke overraskende at kirkeflertallet vil fortsette som før. Det som er skuffende er at politikerne bare later til å være opptatt av Kirkens interesser, oog ikke viser større ansvar for staten og hele samfunnet, poengterer hun.

- Det hviler et stort ansavar på det politiske miljø, både for å få en utvikling i retning av en stat for alle, og å berolige kirkens medlemmer om at de både har finansieringen på plass og kontinuitet i kirken, selv om man tar et skritt i retning skille.

Sandvig mener det er på høy tid at vi får en ordentlig samtale om disse tingene, i stedet for en skremselskampanje. Nå har særlig Giske et ansvar for å berolige - nå som hn vet litt mer om hva folk er bekymret for.

Har fortsatt ikke tatt stilling

Flere forsøkte å stille Giske spørsmål om hvilke konklusjoner han vil trekke av denne oppsummeringen, men som før understreket Giske at hans parti ikke har tatt standpunkt, og at man skal finne fram til en bredest mulig og samlende løsning.

- Giske understreker at man skal komme fram til en samlende løsning, men da kan man ikke stå på stedet hvil. Det må skje en bevegelse, påpeker Sandvig.

Se bildet større

Nå hviler det et stort ansvar for å få til en stat for alle, mener fagsjef i HEF, Bente Sandvig.

Siste nytt i Nyheter

– Skivebom fra Solhjell og Raknes om islam

Tidligere SV-topp Bente Sandvig går hardt ut mot partikollegers forslag om «fem prinsipp for religion i nye Noreg».

Får lov til å innlede politiske møter med bønn

En rettsal i USA har talt.

Fra to til tre prester på Ørland hovedflystasjon. Hvorfor?

Det blir færre kristne i landet, men på Ørland styrkes feltprestkorpset.

Mener Diskrimineringsombudet har gjort en slett jobb

– Det virker som om LDO tror dette er en generell støtteordning, sier Lars-Petter Helgestad i Human-Etisk Forbund.

Forplikter denne formuleringen NRK til å forkynne kristendom?

– Ja, mener kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen. – Han står fritt til å tolke NRK-plakaten som han vil, sier Norsk Redaktørforening.

Listhaug sier nei til nasjonalt nikab-forbud

Regjeringen og innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) vil ikke ha et nasjonalt forbud mot nikab og andre plagg som dekker elevers og studenters ansikt.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!