Fra bokomslaget, Spartacus Forlag

Breivik og mulla Krekar like, viser ny bok:

– Ta ytringsansvar i møte med ekstremisme

I en årrekke har Lars Gule imøtegått de mest innbitte og ekstreme nettdbattantene, blant dem Anders Behring Breivik. Etter 22. juli ble Gule bedt om å skrive bok om ekstremisme, om ansvar og motsvar, og i dag foreligger resultatet.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
29.03.2012 kl 20:08

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

Lars Gule advarer mot myter, forvrengninger og ikke minst konspirasjonsteorier sprer seg, og lever sitt eget liv, på nettet. FOTO: Spartacus Forlag

Se bildet større

– Avhumaniserende retorikk kan inspirere til groteske voldshandlinger, påpeker Gule.

”Hvordan kjenne igjen og ta til motmæle mot ekstremister? Denne boka gir deg verktøyene du trenger”, lover forlaget når Lars Gule i dag lanserer boka Ekstremismens kjennetegn - Ansvar og motsvar.

– Dette er både en fagbok med bidrag til ekstremismeforskningen og en bok som er ment å gå inn i den aktuelle debatten. Og aktualitet kan vi ikke klage på, sier filosofen og forfatteren til Klassekampen, og viser til fengslingen av mulla Krekar.

I en årrekke har Gule imøtegått mange av de mest innbitte innvandringsmotstandere og såkalte islamkritikere på internett, blant dem Anders Behring Breivik. Og Gule mener ekstrem virkelighetsoppfatning og grandiost selvbilde forener Breivik og Krekar, selv om de ideologisk framstår som absolutte motpoler.

– Styrker hverandres posisjoner

– Det er ikke tilfeldig at mulla Krekar står på Breiviks vitneliste. De har ekstreme virkelighetsoppfatninger, som styrkes av den andres posisjon – jihadisten og kontrajihadisten. De deler ekstreme normative oppfatninger, ved å være villige til å ofre mennesker for å nå sine mål. Og de virker begge som narsissister, med et unormalt stort selvbilde.

I boka Ekstremismens kjennetegn tar Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær leseren med inn i samfunnsdebattens irrganger, feilslutninger og konspirasjonsteorier. Særlig på internett florerer ekstreme oppfatninger av hva som er virkelig, men også av hva som er moralsk rett og galt. Boka viser deg hvordan du kan gjenkjenne og argumentere mot ekstremisme.

– Ytringsansvar er noe alle mennesker med normal folkeskikk viser hver eneste dag, i måten vi snakker til og om hverandre på, og dette må også gjelde i samfunnsdebatten, sier Gule til Klassekampen.

Forbinder retorikk med handling

Han drøfter i boka det moralske og politiske medansvaret som en del bloggere, kommentatorer og politikere har for utviklingen av Breiviks ekstreme virkelighetsoppfatning.

– Dette gjelder blant annet hat- og krigsretorikken på en del nettsteder, de beviselig urimelige og usanne oppfatningene som blir spredd om det flerkulturelle samfunnet, forestillingene om Europas krig mot muslimer og liknende. De som står bak dette, har ikke ansvar for Breiviks handlinger, men de har bidratt til å forme hans oppfatninger. Historien har mange eksempler på at en avhumaniserende retorikk inspirerer til groteske voldshandlinger, sier Lars Gule.

Bestill Ekstremismens kjennetegn – ansvar og motsvar her.

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse