Sara Mats Azmeh Rasmussen synes det er dumt at homobevegelsen ikke greier å kritisere islam på samme ryddige måte som de kritiserer kristendommen.

Synes homobevegelsen roter det til

Sara Mats Azmeh Rasmussen skjønner ikke hvorfor homobevegelsen kludrer det til når det er muslimer som skal kritiseres. Hva med litt god gammeldags religionskritikk? spør hun.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 22.03.2010 kl 10:21

Onsdag i forrige uke var det en demonstrasjon i Oslo mot Mohyeldeen Mohammads uttalelser om at "homofile fortjener dødsstraff", og hans støtte til islamistiske opprørere i Somalia som nylig steinet en mann til døde.

Utgangspunktet var en utfordring fra homoaktivisten Kim Frieles til Mohammed om å "komme og steine henne" ettersom hun har levd i et lesbisk parforhold store deler av sitt liv.

I oppropet for aksjonen viser Lisa Dillan til menneskerettighetene som sier at alle mennesker er likeverdige og har ukrenkelige rettigheter. Deretter peker hun på at det ikke står noen steder at homofile, lesbiske, bifile og transpersoner er unntatt fra dette.

Ettersom Mohyeldeen Mohammads uttalelser er sterkt krenkende, mener hun alle bør protestere mot dem.

- Vi ønsker et globalt samfunn hvor gjensidig respekt mellom alle mennesker løftes opp som verdinorm. Det fordrer smidighet fra alle parter - og det fordrer at enkelte må gi bort sine privilegier for at andre skal få nye, skriver hun i oppropet.

Hun skriver at Mohammad med sine uttalelser også legger sten til byrden i den antirasistiske kampen.

- Hva har antirasisme med det hele å gjøre?

Sara Mats Azmeh Rasmussen protesterer sterkt mot den formen oppropet har fått, i et innlegg på nettstedet Gaysir. Hun synes aksjonen favner alt for bredt og at initiativtakerne roter det til. Hun mener dette enkelt og greit handler om religionskritikk, ikke rasisme eller antirasisme.

- Saken handler om det islamske teologiske synet på homofili. Mohammad presenterte det klassiske og dominerende synet. Det var saken. Hvorfor ble reaksjonen nærmest panikkaktig antirasistisk? Hvorfor klarer vi sjelden å forholde oss prinsipielt og fargeblindt til en sak hvor én eller flere aktører er muslimer? spør Azmeh Rasmussen.

- Homoaktivistene skyter seg selv i foten

I det siste innlegget sitt i debatten, kritiserer hun også aksjonen for å gi inntrykk av at det er noen motsetning mellom menneskeverdet og religionsfriheten.

- Menneskerettighetene utgjør et konsistent hele. Homofiles rett til liv og verdighet er overhodet ikke et tvilstilfelle. Religionsfriheten må selvsagt vike for dette, skriver hun.

Azmeh Rasmussen mener det er svært alvorlig at norske homoaktivister, sammen med antirasister, sår tvil om noe som for lengst er blitt drøftet, løst og stadfestet i FN. Hun frykter dette kan bidra til å legitimere nettopp de holdningene som homobevegelsen ønsker å bekjempe.

-Å skape inntrykk av at det er en motsetning mellom menneskeverd og religionsfrihet i menneskerettighetene, er å styrke de konservativt religiøse i deres tolkninger av egne hellige tekster, og gi dem legitimitet i en kontekst hvor de nettopp mangler legitimitet; i den sekulære juridiske sfæren, skriver Azmeh Rasmussen.

Til Fritanke.no påpeker hun at menneskeverdets ukrenkelighet er så selvsagt at det nærmest blir å skyte seg selv i foten bare å påpeke det.

- Man setter seg selv i en svak posisjon hvor man ikke trenger å være, poengterer hun.

- Ikke "panikkartet antirasistisk"

Lisa Dillan stiller seg uforstående til kritikken fra Azmeh Rasmussen.

- Det "nærmest panikkaktige antirasistiske" i teksten og aksjonen som Sara Mats nevner i sitt innlegg, har jeg problemer med å få øye på, skriver Dillan.

Hun forklarer at Antirasistisk senter ble forespurt om å delta i aksjonen fordi de er veldig klare i sitt syn på homofilispørsmålet og arbeider aktivt med dette innenfor minoritetsmiljøer.

Dillan er ellers uenig med Azmeh Rasmussen i at denne saken "enkelt og greit dreier seg om religionskritikk".

- Menneskerettighetene og FN er et sammensurium av ulike konvensjoner og tillegg som går på tvers av hverandre. Skal man kunne forbigå at alle mennesker er født frie, like i rettigheter og verdighet i kraft av religiøse tekster, eller skal man omsider få lov å si at retten til verdighet, liv og overlevelse må få gå foran religionsfriheten? spør Dillan i et innlegg på nettavisa Blikk.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon