Njål Høstmælingen er jurist og forsker med menneskerettigheter som spesialfelt."> - Sveits-vedtak klart i strid med menneskerettighetene
- Sveits-vedtak klart i strid med menneskerettighetene

Njål Høstmælingen er jurist og forsker med menneskerettigheter som spesialfelt.

- Sveits-vedtak klart i strid med menneskerettighetene

- Et generelt forbud mot minareter har ingen saklig begrunnelse. Derfor er det i strid med menneskerettighetene, sier Njål Høstmælingen.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
01.12.2009 kl 11:41

Njål Høstmælingen ved Senter for menneskerettigheter er ikke i tvil. Vedtaket i Sveits om å forby all bygging av muslimske minareter er diskriminerende og i strid med religionsfriheten.

- Et generelt forbud mot alle former for minareter har ingen saklig begrunnelse. Det kan dermed regnes som en usaklig inngripen i troendes rett til å praktisere sin religion som de selv ønsker, sier Høstmælingen til Fritanke.no

Mulig å regulere

Han understreker at det slett ikke er noe problem i utgangspunktet å regulere byggingen minareter, såfremt reguleringen er saklig begrunnet og utformet på en ikke-diskriminerende måte.

- Hvis de hadde utformet dette litt mer elegant, kunne de ha sagt at minaretene ikke må være høyere enn bebyggelsen rundt, ikke høyere enn trærne i parken, eller noe sånt. Da hadde man begrunnet reguleringen. Et slikt vedtak kunne ha stått seg mye bedre, sier han.

Hvis menneskerettighetene skal overholdes, må man også sørge for likebehandling.

- Man kan ikke lage regler som bare gjelder for noen. Hvis man for eksempel har tillatt et kirkespir med en viss høyde, blir det vanskeligere å argumentere for at minareter i samme område må bygges lavere, sier Høstmælingen.

Ikke så langt fra Sveits til Norge

Høstmælingen understreker at det ikke nødvendigvis er så langt fra Sveits til Norge når det gjelder dette. Han mener de norske begrensningene på muslimske bønnerop, som ble innført i 2000, er problematiske.

- Når man tillater kirkeklokker, blir det problematisk å legge begrensninger på muslimer som ønsker å rope inn til bønn. De norske bestemmelsene på dette området er imidlertid mer elegant utformet, og vanskeligere å ta på et menneskerettslig grunnlag, enn det generelle minaretforbudet i Sveits. Likevel er reglene klart problematiske, sier Høstmælingen.

Det er ikke et generelt forbund mot muslimske bønnerop i Norge, men myndighetene har sagt at ropene ikke kan være høyere enn 60 desibel. Det er så lavt at man ikke kan høre bønneropet på gata nedenfor. Det er ingen slike støybegrensninger på lyden fra kirkeklokker.

Siste nytt i Nyheter

Hvem vil gifte seg i et krematorium?

Human-Etisk Forbund fortviler over det som er i ferd med å bli navnet på det nye livssynsnøytrale seremonirommet i Tromsø.

Skepsis outer alternativ markedsføring på Facebook

Før nøyde Skepsis seg med å tipse Forbrukerombudet. Nå går de ut med tipsene selv.

Opplysningsvesenets fond får Riksrevisjonen på nakken hvis de selger billig

– Hovedoppgaven vår er å skaffe penger til fondet og kirken, sier direktør i Opplysningsvesenets fond, Ole-Wilhelm Meyer.

 
Klar nedgang i andel amerikanere som tror Bibelen er Guds ord

For første gang er gruppa som tror Bibelen bare er skrevet av mennesker større enn de som mener den bokstavelig talt er Guds ord.

Reduserte verdien på kirkefond med fire milliarder

En ny beregningsmåte har mer enn halvert verdien av Opplysningsvesenets fond.

Deler av barnetoget må vente utenfor mens de andre er i kirken

På to skoler i Aurskog-Høland kommune marsjerer 17.mai-toget rett inn i kirken for så å fortsette etterpå. Én av de to skolene lover å se på saken til neste år.

Annonse
Annonse
Annonse