Njål Høstmælingen er jurist og forsker med menneskerettigheter som spesialfelt."> - Sveits-vedtak klart i strid med menneskerettighetene
- Sveits-vedtak klart i strid med menneskerettighetene

Njål Høstmælingen er jurist og forsker med menneskerettigheter som spesialfelt.

- Sveits-vedtak klart i strid med menneskerettighetene

- Et generelt forbud mot minareter har ingen saklig begrunnelse. Derfor er det i strid med menneskerettighetene, sier Njål Høstmælingen.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
01.12.2009 kl 11:41

Njål Høstmælingen ved Senter for menneskerettigheter er ikke i tvil. Vedtaket i Sveits om å forby all bygging av muslimske minareter er diskriminerende og i strid med religionsfriheten.

- Et generelt forbud mot alle former for minareter har ingen saklig begrunnelse. Det kan dermed regnes som en usaklig inngripen i troendes rett til å praktisere sin religion som de selv ønsker, sier Høstmælingen til Fritanke.no

Mulig å regulere

Han understreker at det slett ikke er noe problem i utgangspunktet å regulere byggingen minareter, såfremt reguleringen er saklig begrunnet og utformet på en ikke-diskriminerende måte.

- Hvis de hadde utformet dette litt mer elegant, kunne de ha sagt at minaretene ikke må være høyere enn bebyggelsen rundt, ikke høyere enn trærne i parken, eller noe sånt. Da hadde man begrunnet reguleringen. Et slikt vedtak kunne ha stått seg mye bedre, sier han.

Hvis menneskerettighetene skal overholdes, må man også sørge for likebehandling.

- Man kan ikke lage regler som bare gjelder for noen. Hvis man for eksempel har tillatt et kirkespir med en viss høyde, blir det vanskeligere å argumentere for at minareter i samme område må bygges lavere, sier Høstmælingen.

Ikke så langt fra Sveits til Norge

Høstmælingen understreker at det ikke nødvendigvis er så langt fra Sveits til Norge når det gjelder dette. Han mener de norske begrensningene på muslimske bønnerop, som ble innført i 2000, er problematiske.

- Når man tillater kirkeklokker, blir det problematisk å legge begrensninger på muslimer som ønsker å rope inn til bønn. De norske bestemmelsene på dette området er imidlertid mer elegant utformet, og vanskeligere å ta på et menneskerettslig grunnlag, enn det generelle minaretforbudet i Sveits. Likevel er reglene klart problematiske, sier Høstmælingen.

Det er ikke et generelt forbund mot muslimske bønnerop i Norge, men myndighetene har sagt at ropene ikke kan være høyere enn 60 desibel. Det er så lavt at man ikke kan høre bønneropet på gata nedenfor. Det er ingen slike støybegrensninger på lyden fra kirkeklokker.

Siste nytt i Nyheter

Human-Etisk Forbund protesterer mot undertrykking av Jehovas Vitner

– Et grovt overtramp mot religionsfriheten. Dette bør Norge ta opp med Russland, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile.

Folk med lang utdannelse er mindre religiøse

Men hvis man først er kristen, spiller ikke utdannelse noen rolle for hvor aktiv man er.

Framskritt for humanister i det amerikanske militæret

– Vi takker Forsvardepartementet for å anerkjenne de tapre og hengivne humanistene i våre væpnede styrker, sier Roy Speckhardt i American Humanist Association.

 
Høyre sa nei til K-en i 2013 av frykt for usikkerhet rundt faget

Mens partiet i 2017 er redde for signaleffekten hvis man fjerner bokstaven.

Saudi-Arabia inn i FN-kommisjon for likestilling, SV og Frp krever svar fra Brende

Men verken Norge eller Sverige vil svare på hva de stemte.

Motstanden mot K-en i KRLE var massiv bare for tre år siden. Hva har skjedd?

Ap gikk samlet imot. Høyre ville ikke ha KRLE. Flertallet av biskopene og tunge kristne miljø sa nei. Nå virker det som KRLE er uløselig knyttet til «den norske kulturarven». Hva har skjedd?

Annonse
Annonse
Annonse