Njål Høstmælingen er jurist og forsker med menneskerettigheter som spesialfelt."> - Sveits-vedtak klart i strid med menneskerettighetene
- Sveits-vedtak klart i strid med menneskerettighetene

Njål Høstmælingen er jurist og forsker med menneskerettigheter som spesialfelt.

- Sveits-vedtak klart i strid med menneskerettighetene

- Et generelt forbud mot minareter har ingen saklig begrunnelse. Derfor er det i strid med menneskerettighetene, sier Njål Høstmælingen.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
01.12.2009 kl 11:41

Njål Høstmælingen ved Senter for menneskerettigheter er ikke i tvil. Vedtaket i Sveits om å forby all bygging av muslimske minareter er diskriminerende og i strid med religionsfriheten.

- Et generelt forbud mot alle former for minareter har ingen saklig begrunnelse. Det kan dermed regnes som en usaklig inngripen i troendes rett til å praktisere sin religion som de selv ønsker, sier Høstmælingen til Fritanke.no

Mulig å regulere

Han understreker at det slett ikke er noe problem i utgangspunktet å regulere byggingen minareter, såfremt reguleringen er saklig begrunnet og utformet på en ikke-diskriminerende måte.

- Hvis de hadde utformet dette litt mer elegant, kunne de ha sagt at minaretene ikke må være høyere enn bebyggelsen rundt, ikke høyere enn trærne i parken, eller noe sånt. Da hadde man begrunnet reguleringen. Et slikt vedtak kunne ha stått seg mye bedre, sier han.

Hvis menneskerettighetene skal overholdes, må man også sørge for likebehandling.

- Man kan ikke lage regler som bare gjelder for noen. Hvis man for eksempel har tillatt et kirkespir med en viss høyde, blir det vanskeligere å argumentere for at minareter i samme område må bygges lavere, sier Høstmælingen.

Ikke så langt fra Sveits til Norge

Høstmælingen understreker at det ikke nødvendigvis er så langt fra Sveits til Norge når det gjelder dette. Han mener de norske begrensningene på muslimske bønnerop, som ble innført i 2000, er problematiske.

- Når man tillater kirkeklokker, blir det problematisk å legge begrensninger på muslimer som ønsker å rope inn til bønn. De norske bestemmelsene på dette området er imidlertid mer elegant utformet, og vanskeligere å ta på et menneskerettslig grunnlag, enn det generelle minaretforbudet i Sveits. Likevel er reglene klart problematiske, sier Høstmælingen.

Det er ikke et generelt forbund mot muslimske bønnerop i Norge, men myndighetene har sagt at ropene ikke kan være høyere enn 60 desibel. Det er så lavt at man ikke kan høre bønneropet på gata nedenfor. Det er ingen slike støybegrensninger på lyden fra kirkeklokker.

Siste nytt i Nyheter

Feltprestsjefen svarer Kosberg: – Vi må ta ett skritt av gangen

– Så lenge 96 prosent av samtalepartnerne i Forsvaret er prester, er vi ikke i mål. Det har Kosberg rett i, sier Alf-Petter Hagesæther, sjef for Feltprestkorpset.

Korset må ned innen 30 dager

Byen tapte rettssaken. Nå må det digre korset fjernes.

Kosberg med kritisk sluttrapport etter to år i Feltprestkorpset

I desember leverte Norunn Kosberg en rapport til Feltprestkorpset, etter sine to år som humanist i Forsvaret. Den har ikke vært offentlig fram til nå.

 
Innsettelse av felthumanist: 40 militærprester sang «Tenke sjæl» tostemt

Ida Helene Henriksen, Norges første felthumanist, ble formelt innsatt i en høytidelig seremoni i går.

Kristne er mest forfulgt i land med kristen majoritet

Muslimer lever i større grad i land der de blir forfulgt, enn kristne, melder Pew Research Center.

Mile: – Vi er positive til forslaget, men har ikke konkludert

Det har oppstått uklarhet om hva Human-Etisk Forbund mener om regjeringens forslag til nasjonalt nikab-forbud. – Dette kom litt feil ut, sier generalsekretær Kristin Mile.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse