Økonomisjef i Human-Etisk Forbund, Harald Masst, gikk i dag ut og advarte mot at Human-Etisk Forbund har blitt stort, mett og trøtt etter over 30 år med jevnt vekst.

Styreleder i Human-Etisk Forbund, Tom Hedalen, er enig i mye av økonomisjefens diagnose, men er tvilende til noe av medisinen han foreskriver.

Harald Masst mener blant annet at Human-Etisk Forbund bør slå sammen fylkeslag og lokallag, slik at forbundet får større og færre enheter, samtidig som man oppretter flere lokale og mer lettdrevne arrangementsutvalg for seremoni og livssynsaktiviteter.

Det har ikke Hedalen like mye tro på.

– Jeg synes ikke dette er en sjablong man skal dra ned over organisasjonen. Noen steder ser vi at disse prosessene går av seg selv, uten at sentralnivået er involvert. Det er for eksempel en fylkessammenslåing på gang mellom Nord- og Sør-Trøndelag. Det er også et utstrakt samarbeid mellom Vestfold, Telemark og Buskerud som stadig utvides. Så det skjer ting. Men det som passer ett sted, passer ikke nødvendigvis over alt. Det er også viktig å huske at vi har innført sentral regnskapsføring og revisjon, for å lette presset på lokallagene, sier styrelederen.

Hedalen er enig med Masst i at det er mye rapportering og formalia i organisasjonen.

– Det er et kjent problem at man tappes for engasjement på grunn av formalisme i styrene. Dette er en viktig sak, som er et problem både hos oss og i andre organisasjoner. Samtidig må vi erkjenne at seremonier og livssynsaktiviteter må driftes og at det er behov for en organisering rundt det, sier han.

Et tiltak Hedalen trekker fram som positivt for å få en mer effektiv organisasjon, er administrasjonssystemet for seremonier – seremonibase.

– Dette har effektivisert driften og avlastet lokalnivået og administrasjonen betydelig. Slike tiltak er viktige for å få en mer effektiv organisasjon, sier han.

Flere ansatte = mer frivillighet

Hedalen mener det har vært nødvendig å ansette flere for å styrke frivilligheten i forbundet.

– Det virker kanskje som et paradoks at vi har ansatt flere for å styrke frivilligheten, men hensikten er at de ansatte skal ta seg av det litt «kjedelige» organisasjonsarbeidet, slik at frivillige kan jobbe med kjerneaktivitetene våre, sier han.

En annen ting Hedalen trekker fram som drivende for økningen i antall ansatte, er at mange av de fylkesansatte, i løpet av de ti siste årene, har gått fra ufrivillige deltidsstillinger til heltidsstillinger. Dette har vært en ønsket utvikling fra hovedstyret, generalsekretæren og de ansatte.

– Det har bidratt til at vi har blitt mer synlige de siste ti årene. Det har selvsagt kostet, men det har vært en ønsket utvikling, sier han.

Vil øke egenbetaling på seremonier

Harald Masst er opptatt av at Human-Etisk Forbund er for avhengig av offentlige tilskudd og har for lite egenfinansiering. Dette er styrelederen også opptatt av.

– Vi må få opp graden av egenfinansiering. Det viktigste grepet vi har gjort der, er å øke deltageravgiften på seremonier. Tidligere sponset Human-Etisk Forbund konfirmasjon med rundt 10-20 millioner kroner årlig, litt avhengig av hvordan man regner. Det har vi ønsket å gjøre noe med, og har begynt å øke avgiftene. Målet er at de skal øke ytterligere, sier han.

– Er det ikke rimelig at Human-Etisk Forbund bruker deler av det offentlige tilskuddet til å subsidiere seremoniene, som jo er en livssynsaktivitet?

– Jo, men husk at mange av de som bruker for eksempel konfirmasjon, er ikke-medlemmer. Da sponser vi jo dem også. Jeg vet ikke om jeg synes det er riktig, sier Hedalen.

– Hva med å øke medlemskontingenten? Den har jo ikke økt siden 2008?

– Det er også noe vi må vurdere, men jeg vil ikke si hva jeg selv mener selv. Det eneste jeg kan love, er at vi vil vurdere det i hovedstyret som skal legge saken for landsmøtet i 2017, sier han.

Hedalen forteller også at hovedstyret har bedt generalsekretæren om en gjennomgang av hva forbundet driver med, og hva man kan slutte med eller redusere omfanget av.

– Det bør være en kontinuerlig prosess i enhver organisasjon. Når organisasjoner vokser, har oppgavene en tendens bare til å akkumulere seg. Det er mye vanskeligere å kutte ut ting, enn å si ja til nye ting. Jeg tror vi må begynne å si litt mer nei, og i større grad konsentrere oss om kjerneaktivitetene, sier han.

Vil ikke spekulere i utopi

Hedalen har gjentatte ganger gått ut i mediene og sagt at han prinsipielt sett ikke synes staten bør bruke penger på religion og livssyn. Dette mener han folk får betale for selv.

Men hva har Hedalen selv gjort for å tilpasse Human-Etisk Forbund til en situasjon der kanskje de offentlige tilskuddene forsvinner?

– Som sagt jobber vi for en økt egenfinansiering av seremoniene, og vi vil vurdere å øke kontingentsatsene selv om vi ikke har konkludert ennå, sier han.

– Vil dette holde hvis staten kutter all støtte? Hva vil du gjøre som styreleder hvis du får vite at det ikke blir et øre til tro og livssyn i kommende statsbudsjett?

– Dette er selvsagt en utopi. Slike endringer kommer ikke over natta. Men hvis dette skulle skje måtte vi selvsagt tilpasse oss situasjonen. Vi møtte øke inntektene kraftig, og gjennomføre en brutal nedskalering av organisasjonen. Jeg vil ikke spekulere noe mer i det, fordi det er så utopisk, sier Hedalen.