www.gudfinnsnoginte.se"> Sturmark: - Mest opptatt av opinionsbygging
Sturmark: - Mest opptatt av opinionsbygging

Dette er de to alternativene man kan velge mellom når det gjelder religiøse skoler i Humanisternas webtest. Ta den selv på www.gudfinnsnoginte.se

Sturmark: - Mest opptatt av opinionsbygging

- Akkurat nå er vi mer opptatt av opinionspåvirkning. Senere vil vi kanskje legge mer vekt på å være et livssynssamfunn, sier leder i Humanisterna, Christer Sturmark.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
24.06.2009 kl 12:37

Se bildet større

Christer Sturmark er styreleder i Humanisterna. Les mer om hans bakgrunn på svensk Wikipedia.

Human-Etisk Forbunds svenske søsterorganisasjon har høstet kritikk for deres "God finns nog inte"-kampanje med tilhørende webtest.

- Jeg vet ikke helt hva jeg synes er verst: Den arrogante og nedlatende holdningen overfor religiøse mennesker, eller den selvtilfredse forståelsen av seg selv og svensk skole. Begge deler er dessverre litt for typisk for Humanisternas offentlige utspill, skriver ideologirådgiver i Human-Etisk Forbund, Arnfinn Pettersen, i bloggen sin Den tvilsomme Humanist.

Human-Etisk Forbunds pressesjef Jens Brun-Pedersen støtter Pettersens kritikk.

- Nordmenn skal bli spart for denne type "støy". Jeg støtter synspunktene til Arnfinn Pettersen. Humanisterna er en bitte liten organisasjon som jobber for å bli bedre kjent, og derfor tar de nok i bruk virkemidler som ikke er noe for oss, sier Brun-Pedersen til Vårt Land.

Ute etter fundamentalistene

Humanisernas leder, Christer Sturmark, har ikke noen særlig forståelse for kritikken.

- Jeg skjønner ikke helt problemet. Vi er først og fremst ute etter fundamentalistisk religion. Spørsmålene i testen er uformet for å fange dette. Hvis mer moderate religiøse føler at testen ikke treffer "deres form for religion", så er det helt greit. Vi lever fint med de mer liberale religionsforståelsene som dominerer i Sverige, og har ikke det samme behovet for å kritisere disse, sier Humanisternas leder Christer Sturmark til Fritanke.no.

Han legger til at dette først og fremst er det en webtest, ikke en doktoravhandling. Derfor er det også grenser for hvor nyansert man kan bli i spørsmålsstillingen.

Mest opptatt av opinionspåvirkning

Det er spesielt spørsmålet om religiøse skoler som får kritikk på Arnfinn Pettersens blogg. Sturmark understreker at det kanskje ikke er så unaturlig, ettersom de to søsterorganisasjonene har ulik holdning på dette punktet.

- Human-Etisk Forbund i Norge forsvarer trossamfunns rett til å etablere religiøse skoler. Det gjør ikke vi. Vi synes ikke barn skal indoktrineres i religiøse skoler, og vil ha et forbud mot dette. Så her må vi vel bare leve med at vi har ulike syn, sier Sturmark.

- Er webtesten designet for at de fleste fornuftige mennesker skal ende opp som enige med Humanisterna?

- Svært mange svensker er jo humanister og hører hjemme i vår organisasjon. Selvsagt prøver vi å nå denne målgruppa. Målet er å få flere folk til å tenke over hva de faktisk står for. Jeg er forresten ikke enig i at spørsmålene er så karikert. Det er mange, også i Sverige, som har ytterliggående, fundamentalistiske religiøse holdninger, og som i vår test for eksempel vil svare at "barn bør sendes til religiøse skoler slik at de lærer seg å tro som sine foreldre", sier Sturmark.

- Hvilke reaksjoner har dere fått på aksjonen?

- Mange har reagert negativt på selve plakaten med religiøse symboler i svenske farger. Mye av kritikken har også gått på at vi "ikke skjønner hva religion er". Andre igjen har spurt om vi trenger en slik kampanje i verdens kanskje mest sekulære land. Jevnt over er vi fornøyd med responsen. Vi har fått mange nye medlemmer, men akkurat hvor mange det har blitt har jeg ikke oversikt over ennå, sier han.

Sturmark viser ellers til en debatt han har hatt med Dagens Nyheter-spaltist Göran Rosenberg rundt kampanjen.

- Humanisterna er svært opptatt av religionskritikk, også i denne infofilmen dere har lagt ut. Burde dere ikke også snakke om humanisme som et positivt livssyn, og ikke bare kritisere religion hele tiden?

- I den fasen vi er i nå, synes vi det er riktigst å drive opinionsbygging for å sikre det sekulære samfunnet, samt bekjempe fundamentalistisk religion og pseudovitenskap. Dermed framstår Humaniserna kanskje mer som en politisk påvirkningsorganisasjon, enn om vi hadde vært mer opptatt av å framstå positivt som en livssynsorganisasjon. Men dette kan forandre seg senere. Vi er ganske enkelt på et annet utviklingstrinn enn Human-Etisk Forbund, sier Sturmark.

Han understreker til at Humanisterna også er en livssynsorganisasjon.

- Vi gjør alle de tingene også. Vi tilbyr humanistiske seremonier på samme måte som Human-Etisk Forbund, bare i mindre skala. Senere kommer vi sikkert til å gå over i andre faser, der vi vektlegger profilering av humanisme som et positivt livssyn. Men der er vi altså ikke i dag, sier Sturmark.

Tror på offentlig støtte
Humanisterna får ikke i dag offentlig støtte som livssynssamfunn, slik Human-Etisk Forbund får det i Norge. Christer Sturmark tror dette kan komme til å gå i orden.

- Kulturministeren har ingen grunn til å nekte oss støtte, så dette tror jeg går i orden, sier han.

- Human-Etisk Forbund får offentlig støtte i Norge fordi forbundet anerkjennes som et livssynssamfunn. Tror du den religionskritiske linja til Humanisterna, og nedtoningen av det livssynsmessige, kan gjøre det vanskeligere for dere å få offentlig støtte?

- Nei, det er ikke et argument. Vi er jo et livssynssamfunn som for eksempel tilbyr humanistiske seremonier til våre medlemmer. Vi er derfor optimister og tror dette vil gå i orden, sier Sturmark.

Les mer:

HTML .fb_share_link {
PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-LEFT: 20px; PADDING-RIGHT: 0px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; HEIGHT: 16px; PADDING-TOP: 2px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Nyheter

Høyre sa nei til K-en i 2013 av frykt for usikkerhet rundt faget

Mens partiet i 2017 er redde for signaleffekten hvis man fjerner bokstaven.

Saudi-Arabia inn i FN-kommisjon for likestilling, SV og Frp krever svar fra Brende

Men verken Norge eller Sverige vil svare på hva de stemte.

Motstanden mot K-en i KRLE var massiv bare for tre år siden. Hva har skjedd?

Ap gikk samlet imot. Høyre ville ikke ha KRLE. Flertallet av biskopene og tunge kristne miljø sa nei. Nå virker det som KRLE er uløselig knyttet til «den norske kulturarven». Hva har skjedd?

 
Mandal HEF får ikke leie kulturhus gratis

Argument om at kirken har fått gratis tomt nådde ikke gjennom.

Facebook har blokkert 62 «blasfemiske» sider, hevder Pakistan

Ingen kommentar fra Facebook så langt.

Stor internasjonal markering for vitenskap på lørdag – March for Science

På sju steder i Norge og 517 steder over hele verden vil folk stå opp for vitenskap på lørdag 22. april.

Annonse
Annonse
Annonse