Det hersker en utbredt frykt i FN for at det totale FN-budsjettet skal krympe, forteller Rune Arctander, assisterende generalsekretær i FN-sambandet.

Statsbudsjettet 2015:

Støtten til FN kuttes med 900 millioner

Regjeringen vil kutte de direkte overføringene til FN-organisasjoner med 906 millioner kroner – et kutt på over 20 prosent.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
09.10.2014 kl 12:03

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Oslo (NTB): Regjeringen vil kutte de direkte overføringene til FN-organisasjoner med 906 millioner kroner – et kutt på over 20 prosent.

– Noen av kuttene er tydelige signaler til FN om at kvaliteten og rapporteringen ikke er god nok, sier assisterende generalsekretær i FN-sambandet, Rune Arctander, til NTB.

Størst kutt for UNICEF

Blant FN-organisasjonene som får størst kutt, er UNICEF. Støtten til FNs barneorganisasjon blir bortimot halvert, fra 1 milliard til 520 millioner kroner.

Imidlertid er deler av midlene flyttet over på posten for utdanning, som er styrket med 550 millioner.

– Slik viser jo myndighetene hvordan de prioriterer sine kjernesaker, sier Arctander.

Urovekkende med øremerking

Han mener imidlertid det er urovekkende at giverlandene i større grad øremerker midlene til FN. I tillegg hersker er det en utbredt frykt i FN for at det totale FN-budsjettet skal krympe, forteller han.

– Det gjør det vanskelig å lage gode, langsiktige planer fordi man hele tiden må tilpasse seg giverlandenes egne prioriteringer, sier han.

Også FNs utviklingsfond UNDP får et merkbart kutt på 50 millioner kroner.

I tillegg blir støtten til finansinstitusjoner som Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) kuttet med over 312 millioner kroner, eller 13,4 prosent, viser regjeringens forslag til statsbudsjett.

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse