Den norske kirke ansvar for å bygge å vedlikeholde kirker over hele landet. Men betyr dette at de bør få mer penger pr. hode enn de andre tros- og livssynsamfunnene? Her: Hop kirke i Finnmark. Foto: Wikimedia commons

Stortingsvedtak kan brukes til å gi Den norske kirke penger uten at de andre får

– Vedtaket kan være en anledning til å se på hvordan de ekstra forpliktelsene til Den norske kirke kan kompenseres økonomisk, sier Iselin Nybø, Venstre.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 18.04.2016 kl 16:02

Torsdag i forrige uke vedtok Stortinget å be Regjeringen om å utarbeide en stortingsmelding om en helhetlig politikk for tros- og livssynsfeltet i Norge. Forslaget ble enstemmig vedtatt.

I den enstemmige innstillingen fra Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen understrekes Den norske kirkes rolle som «folkekirke», og at den har «krav om både nasjonal og lokal tilstedeværelse på en helt annen måte enn det som gjelder andre trossamfunn, og at den har en rolle og plikter som de andre ikke pålegges» (våre uthevinger).

Når det presiseres så tydelig at det er en forskjell på oppgavene til Den norske kirke på den ene siden, og alle de andre tros- og livssynssamfunnene på den andre, kan dette i neste omgang brukes som et argument for å foreslå en skjevfordeling i den offentlige støtten til Den norske kirke sammenlignet med alle de andre.

Det vil enkelt kunne argumenteres med at de ekstra oppgavene må kompenseres.

Gir en anledning til å vurdere

Vil et slikt forslag komme? Stortingsrepresentant for Venstre, Iselin Nybø, er hovedpersonen bak forslaget om en ny og helhelig tros- og livssynspolitikk. Hun vil ikke spekulere i hva departementet vil komme med av forslag når det gjelder finansiering av tros- og livssynssamfunn, men nekter ikke for at de ekstra forpliktelsene Stortinget sier at kirken har, bør kunne kompenseres økonomisk.

– Vi må ta stilling til forslagene når de kommer, men det er klart at dette stortingsvedtaket gir departementet en anledning til å se på hvordan de ekstra forpliktelsene til kirken skal kunne kompenseres økonomisk, sier Nybø.

I desember stemte hun og Venstre sammen med regjeringspartiene for at en bevilgningsøkning til Den norske kirke på grunn av bortfall av boplikten for prester, ikke skulle føre til tilsvarende utbetalinger til de andre tros- og livssynssamfunnene. Dette førte blant annet til sterke protester fra Human-Etisk Forbund.

– Mulig menneskerettighetsbrudd

Livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad, håper ikke dette er et forsøk på å legge til rette slik at staten skal kunne bevilge penger til Den norske kirke uten å utbetale tilsvarende til de andre tros- og livssynssamfunnene.

– Jeg håper og tror ikke de vil fravike likebehandlingsprinsippet slik det er fastlagt i Grunnlovens §16, sier han.

Helgestad oppfordrer ellers departementet til å presisere hva disse «spesielle pliktene og kravene» Den norske kirke er underlagt går ut på.

– Krav om å betale ut pensjoner og å føre regnskap kan det i hvert fall ikke være. Det er krav vi andre også er underlagt. Så dette kan i hvert fall ikke brukes til å innføre nye unntaksbestemmelser slik de fikk flertall for i prestelønnssaken, sier han.

– Det er vel kanskje kravet om å ha en kirke i hvert kirkesogn de tenker på? Den bestemmelsen er jo ikke foreslått fjernet i Kirkelovens §21.

– Men det gir heller ikke mening, for kirken står jo fritt til å bestemme hvor mange sogn den vil ha. Hvis de slår sammen to sogn, har de også frigitt en kirke, så det hadde vært fint med en presisering av hva de tenker på, sier han.

Helgestad legger til at det ikke er noe menneskerettslig i veien for å ha en statskirke, men hvis denne statskirkeordningen brukes til å aktivt forskjellsbehandle innbyggerne etter religion og livssyn, så blir det straks mer problematisk.

– Når staten begynner med en sirkelargumentasjon om at Den norske kirke er i en særstilling og at den derfor har ekstra oppgaver som igjen borger for at den bør få mer penger enn de andre, så begynner vi å nærme oss et brudd på diskrimineringsforbudet i menneskerettighetene. En slik løsning innebærer blant annet at ikke-medlemmer av kirken blir tvunget til å betale mer til Den norske enn den kompensasjonen som blir utbetalt til det tros- eller livssynssamfunnet de er medlem av. Det er selvsagt ikke greit menneskerettslig, sier han.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

Håndhilsesaken:

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

– Da hadde det ikke blitt like mye bråk, tror Taran Knudstad fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

IHEU blir «Humanists International»

IHEU blir «Humanists International»

Den internasjonale humanistunionen IHEU endrer navn til «Humanists International». Navneskiftet trer trolig i kraft i oktober.

Enger: – Skuffende at Norge lar Canada stå alene

Enger: – Skuffende at Norge lar Canada stå alene

– Når Canada står opp for liberale rettigheter er det viktig at Norge ikke lar dem stå alene, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Trond Enger.

Kristin Mile inn i styret til den humanistiske verdensorganisasjonen

Kristin Mile inn i styret til den humanistiske verdensorganisasjonen

HEFs tidligere generalsekretær Kristin Mile fortsetter karrieren i humanistbevegelsen.

Barn av innvandrere mer integrert enn foreldrene

Barn av innvandrere mer integrert enn foreldrene

– Bra det går riktig vei, sier Sylo Taraku.

Færre amerikanere er aktivt religiøse

Færre amerikanere er aktivt religiøse

… men det er ikke bare manglende tro som gjør at de går sjeldnere i kirken.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...