Ved nyttår gikk høringsfristen ut for det som etter planen skal bli en ny, samlet lov om tros- og livssynssamfunn inkludert Den norske kirke. Ett av spørsmålene som skal avgjøres, er hvorvidt Den norske kirke fortsatt skal forvalte gravplasser på vegne av alle innbyggere, uansett tros- og livssyn.

I dag har Den norske kirke dette ansvaret. Kirken kan etter avtale delegere dette til kommunen, men det er kirken alene som bestemmer om dette skal gjøres eller ikke. Ingen offentlige instanser kan overprøve. Kun i noen få kommuner har kirken delegert hele eller deler av oppgaven til kommunen.

Dette kan det bli en slutt på etter at den nye loven er vedtatt. Lovforslaget som er sendt ut foreslår at kirken fortsatt skal ha gravplassansvaret som en normalordning, men at Fylkesmannen kan overføre dette til kommunen etter søknad fra kommunen, uten av kirken nødvendigvis er enig.

91 prosent mener Fylkesmannen, ikke kirken, bør ha siste ord

I skrivende stund har 53 kommuner fått registrert høringsuttalelsen sin på høringssidene til Kulturdepartementet.

Av de 35 kommunene som mener noe om hvorvidt Fylkesmannen bør få det siste ordet, svarer bare tre kommuner nei. Alle de andre 32 kommunene (91 prosent) svarer ja på spørsmålet. Selv om det ikke sies i klartekst, innebærer dette at de er enig i at Den norske kirke skal miste den lovfestede retten de har i dag til å bestemme hvem som skal forvalte gravplassene på vegne av fellesskapet, og at denne retten skal overføres til fylkesmennene.

De tre kommunene som mener at kirken ikke bør miste denne retten er Herøy, Rødøy og Røyken.

Flertall vil beholde kirkelig gravplassansvar som normalordning

Svarene fra kommunene tipper den andre veien når departementet spør om kirkens ansvar for gravplassene bør videreføres som en normalordning. Her svarer 27 kommuner ja mens 13 er uenig.

Samlet sett betyr dette at flertallet av kommunene gjerne vil beholde kirkelig gravplassansvar som normalordning, men synes det er greit at Fylkesmannen kan overprøve dette hvis kommunen ønsker det, uten å være avhengig av kirkelig aksept.

Samkjørte høringsuttalelser fra Sørlandet

Kristiansand, Lindesnes, Marnadal og Vennesla ser ut til å ha samkjørt høringssvarene sine. De fire sørlandskommunene synes ikke det er riktig at Den norske kirke skal ha gravplassansvaret.

– Forvaltning og drift av gravplasser er en offentlig oppgave som skal dekke alle livssyn. Det er unaturlig at ett trossamfunn gis denne oppgaven på vegne av det offentlige. Følgelig bør kommunen ha fullt forvaltnings- og driftsansvar for disse arealene, skriver de fire kommunene.

De mener også at eiendomsretten til gravplassene, som i løpet av de siste 20 årene blitt overført til kirkesognene i mange kommuner, bør tilbakeføres til kommunene.

Modum kommune i Buskerud presiserer at det er feil å gi ett trossamfunn ansvaret for alle gravplasser, fordi alle, uansett tros- og livssynstilhørighet, skal gravlegges på gravplassene. Modum kommune, som allerede i dag har en avtale med kirken lokalt om kommunal gravplassforvaltning, slutter seg ellers til de fire nevnte sørlandskommunene i at eiendomsretten til gravplassene bør overføres fra kirkesognene til kommunene.

Sandnes kommune ønsker også en overgang til kommunal gravplassforvaltning, og mener at dette må utføres i tett samarbeid med tros- og livssynssamfunnene og Den norske kirke.

Sarpsborg vil snu på det og gi kommunene hovedretten til å drive gravplasser, men frihet til å delegere dette til kirken hvis det vurderes som mest hensiktsmessig fra kommunens side.

Trondheim kommune argumenterer prinsipielt og viser til behovet for en livssynsnøytral, kommunal gravplasstjeneste. Hvis dette ikke skjer, mener kommunen at staten bør skrinlegge forslaget om å avvikle de kirkelige fellesrådene. Da vil det fortsatt vil være behov for et samarbeidsorgan mellom Den norske kirke og kommunen, mener de.

Den norske kirke vil beholde vetoretten

Sentralnivået i Den norske kirke, Kirkerådet, er sterkt uenig i forslaget om at Fylkesmannen skal kunne overføre gravplassansvaret til kommunene uten at kirken skal kunne si nei.

– En ordning som den som er foreslått, vil i realiteten avskjære soknet fra noen innflytelse på hvorvidt organet for soknet skal videreføre gravferdsmyndigheten eller om den skal overføres til kommunen, skriver kirken i sin høringsuttalelse.

De mener det er urimelig at en kommune med fylkesmannens godkjenning ensidig kan frata et kirkelig organ vesentlige arbeidsoppgaver og ansvar.

De kommende dagene vil det trolig bli publisert flere høringssvar både fra kommunene og andre høringsinstanser på departementets nettside.

Les også:

Foreslår å fjerne kirkens medlemstall i beregningsmodellen

HEFs høringsuttalelse om ny tro og livssynslov: Som å kvotere menn inn i bedriftsstyrer med bare menn

Presteforeningen vil at kommunene skal slutte å finansiere Den norske kirke

Lever en personlig høringsuttalelse om tro og livssyn på 1-2-3