– Storbritannia er ikke kristent lenger

Det går nedover med kulturkristendommen i Storbritannia. Den statsbærende anglikanske kirken er mer enn halvert siden 1983. Rundt halvparten sier i dag at de ikke har noen religion.

– Storbritannia er ikke kristent lenger

Nær halvparten av britene er ikke-religiøse. – På tide at myndighetene tar denne enorme sosiale omveltningen på alvor, sier Andrew Copson i British Humanist Association.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
08.12.2015 kl 17:19

Se bildet større

48 prosent sier at egne verdier og tro ikke har noe med spiritualitet eller religion å gjøre.

Se bildet større

Tilsammen ca. 44 prosent svarer ikke tror på Gud, eller svarer at de ikke vet om det finnes en Gud.

Se bildet større

62 prosent mener vitenskapen er den beste metoden å finne ut av universet på, mens 22 prosent mener religion er nødvendig for å få en fullstendig forståelse.

Se bildet større

I en annen undersøkelse som sammenligner 2001 og 2011 er ikke utslagene og de absolutte tallene like dramatiske, men tendensen er den samme.

Se bildet større

Andrew Copson i British Humanist Association synes myndighetene burde bry seg mer om den halvparten av befolkningen som ikke er religiøs enn de åtte prosentene som tilhører ikke-kristne religioner. FOTO: Even Gran

Faktaboks

23 PROSENT I USA = 49 PROSENT I STORBRITANNIA

De nye tallene sier noe om forskjellen på religionens stilling i USA sammenlignet med Europa.

De siste tallene fra USA viser at 22,8 prosent svarer at de ikke tilhører noen religion, noe som er en tydelig økning i løpet av de siste 10-15 årene.

I Storbritannia svarer altså 49 prosent det samme.

I går kom den britiske, uavhengige rapporten Living with Difference: Community, Diversity and the Common Good. I den forbindelse har det blitt samlet inn data om britenes tro og livssyn.

Blant annet har den store folkeundersøkelsen The British Social Attitudes Survey blitt brukt som grunnlag. Data herfra tyder på at de som identifiserer seg med kristendom nå har blitt i mindretall, for første gang. De utgjør tilsammen rundt 37 prosent, men nær halvparten (49 prosent) sier at de ikke tilhører noen religion. Ytterligere åtte prosent identifiserer seg med ulike ikke-kristne religioner. Denne gruppen har økt sterkt siden 1983, hovedsaklig på grunn muslimsk innvandring, men utgjør altså fortsatt ikke mer enn åtte prosent.

Fordelingen har endret seg dramatisk siden 1983. Identifikasjonen med den statstilknyttede anglikanske kirken er mer enn halvert, mens de ikke-religiøse har økt sin andel med nær 20 prosentpoeng.

Fordelingen harmonerer med undersøkelser der folk blir bedt om å oppgi hva som ligger til grunn for deres egne verdier. I en undersøkelse fra 2013 svarte 48 prosent at de ikke ser på sine egne verdier som spirituelt eller religiøst begrunnet.

En undersøkelse som sammenligner årstallene 2001 og 2011 finner ikke så kraftige utslag. Her havnet de ikke-religiøse på 25 prosent i 2011, mens samlekategorien kristne var oppe i 59 prosent. Tendensen er imidlertid den samme. De ikke-religiøse øker sin andel betydelig i tiårsperioden, på bekostning av de kristne.

Rapporten viser også til en undersøkelse der folk blir spurt om de tror på Gud. Her kan 42 defineres som ateister (dvs. tror ikke på Gud med ulik grad av sikkerhet), mens resten svarer at de slutter seg til en av de mer eller mindre klart definerte gudsbeskrivelsene som listes opp. Kun 13 prosent svarer at de «vet at Gud finnes og har ingen tvil».

I en annen undersøkelse som gjengis i rapporten svarer bare 22 prosent bekreftende på at religion er nødvendig for å få en komplett forståelse av universet.

– På tide å innse at Storbritannia ikke er kristent lenger

Generalsekretær i British Humanist Association, Andre Copson, skriver i Huffington Post at økningen blant de ikke-kristne er en fundamental endring i det britiske samfunnet.

– Politikerne har oversett denne enorme sosiale endringen, og det er noe av årsaken til den mislykkede livssynspolitikken de har ført. Slike endringer bør få store konsekvenser for hvordan det offentlige forholder seg til religion og livssyn, sier han.

Han mener livssynspolitikken landet har ført fram til nå har handlet alt for mye om å tilpasse seg det mindretallet som tilhører ikke-kristne religioner, mens det nå er på tide å få øynene opp for at halvparten av britene identifiserer seg som ikke-religiøse. Det første som bør skje, slik han ser det, er å avskaffe all religiøs forkynnelse i offentlig regi.

Copson viser til anbefalingene i rapporten som blant annet er at religiøse ledere bør få mindre makt i offentlige organer. Blant annet foreslås det at det ikke lenger skal sitte så mange biskoper i Overhuset.

– Kommisjonen anerkjenner den enorme betydningen veksten blant de ikke-religiøse har. Det er et positivt tegn, mener Andrew Copson.

Siste nytt i Nyheter

Vil gi norske elever kunnskap om antisemittismens historiske røtter

Antisemittisme er mer enn Nazi-Tysklands Holocaust og forsvant ikke etter andre verdenskrig. Med en ny nettbasert kunnskapsressurs ønsker Jødisk museum å bedre norske skoleelevers forståelse.

– Vi tar gjerne initiativ til et møte

Aktivist Paul Omar Lervåg kritiserer HEF for ikke å møte de sekulære organisasjonene av eks-muslimer og sekulære muslimer. Kristin Mile svarer at forbundet er åpent for et møte.

Et flertall mener kommunene bør ha ansvaret for gravferdsforvaltningen

Og færre enn femti prosent av de under femti år ønsker gravferd i regi av Den norske kirke, viser en ny undersøkelse gjort for Human-Etisk Forbund.

 
Humanistisk uke med døden som tema

I dag går startskuddet for årets Humanistiske uke i regi av Human-Etisk Forbund. Med omkring 200 arrangement de neste par ukene, blant annet undringsløyper, debattmøter, bokbad, filosofikvelder, en rekke foredrag – og dødskafeer. For døden er ett av temaene det fokuseres på i år.

HEFs hovedstyre delt om nasjonalt niqab-forbud

Styreleder Tom Hedalen ønsket at HEF skulle støtte regjeringens forslag til nasjonalt forbud mot niqab i utdanningsinstitusjoner, men ble nedstemt av flertallet i Hovedstyret. Før HEF har levert sin høringsuttalelse delte han sin mening på Facebook.

Hva betyr valgresultatet for livssynspolitikken?

At det ikke ble regjeringsskifte kan bety at det fortere kommer ny lov om tros- og livssynssamfunn, tror livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad.