Det går nedover med kulturkristendommen i Storbritannia. Den statsbærende anglikanske kirken er mer enn halvert siden 1983. Rundt halvparten sier i dag at de ikke har noen religion.

– Storbritannia er ikke kristent lenger

Nær halvparten av britene er ikke-religiøse. – På tide at myndighetene tar denne enorme sosiale omveltningen på alvor, sier Andrew Copson i British Humanist Association.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 08.12.2015 kl 17:19

I går kom den britiske, uavhengige rapporten Living with Difference: Community, Diversity and the Common Good. I den forbindelse har det blitt samlet inn data om britenes tro og livssyn.

Blant annet har den store folkeundersøkelsen The British Social Attitudes Survey blitt brukt som grunnlag. Data herfra tyder på at de som identifiserer seg med kristendom nå har blitt i mindretall, for første gang. De utgjør tilsammen rundt 37 prosent, men nær halvparten (49 prosent) sier at de ikke tilhører noen religion. Ytterligere åtte prosent identifiserer seg med ulike ikke-kristne religioner. Denne gruppen har økt sterkt siden 1983, hovedsaklig på grunn muslimsk innvandring, men utgjør altså fortsatt ikke mer enn åtte prosent.

Fordelingen har endret seg dramatisk siden 1983. Identifikasjonen med den statstilknyttede anglikanske kirken er mer enn halvert, mens de ikke-religiøse har økt sin andel med nær 20 prosentpoeng.

Fordelingen harmonerer med undersøkelser der folk blir bedt om å oppgi hva som ligger til grunn for deres egne verdier. I en undersøkelse fra 2013 svarte 48 prosent at de ikke ser på sine egne verdier som spirituelt eller religiøst begrunnet.

En undersøkelse som sammenligner årstallene 2001 og 2011 finner ikke så kraftige utslag. Her havnet de ikke-religiøse på 25 prosent i 2011, mens samlekategorien kristne var oppe i 59 prosent. Tendensen er imidlertid den samme. De ikke-religiøse øker sin andel betydelig i tiårsperioden, på bekostning av de kristne.

Rapporten viser også til en undersøkelse der folk blir spurt om de tror på Gud. Her kan 42 defineres som ateister (dvs. tror ikke på Gud med ulik grad av sikkerhet), mens resten svarer at de slutter seg til en av de mer eller mindre klart definerte gudsbeskrivelsene som listes opp. Kun 13 prosent svarer at de «vet at Gud finnes og har ingen tvil».

I en annen undersøkelse som gjengis i rapporten svarer bare 22 prosent bekreftende på at religion er nødvendig for å få en komplett forståelse av universet.

– På tide å innse at Storbritannia ikke er kristent lenger

Generalsekretær i British Humanist Association, Andre Copson, skriver i Huffington Post at økningen blant de ikke-kristne er en fundamental endring i det britiske samfunnet.

– Politikerne har oversett denne enorme sosiale endringen, og det er noe av årsaken til den mislykkede livssynspolitikken de har ført. Slike endringer bør få store konsekvenser for hvordan det offentlige forholder seg til religion og livssyn, sier han.

Han mener livssynspolitikken landet har ført fram til nå har handlet alt for mye om å tilpasse seg det mindretallet som tilhører ikke-kristne religioner, mens det nå er på tide å få øynene opp for at halvparten av britene identifiserer seg som ikke-religiøse. Det første som bør skje, slik han ser det, er å avskaffe all religiøs forkynnelse i offentlig regi.

Copson viser til anbefalingene i rapporten som blant annet er at religiøse ledere bør få mindre makt i offentlige organer. Blant annet foreslås det at det ikke lenger skal sitte så mange biskoper i Overhuset.

– Kommisjonen anerkjenner den enorme betydningen veksten blant de ikke-religiøse har. Det er et positivt tegn, mener Andrew Copson.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Batman er ateist

Batman er ateist

Bruce Wayne rydder tvilen av banen i den siste utgave av tegneserien.

Sandvig: – Kunnskapsløst av justisministeren

Sandvig: – Kunnskapsløst av justisministeren

Justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) vil kutte all støtte til muslimske trossamfunn.

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

Håndhilsesaken:

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

– Da hadde det ikke blitt like mye bråk, tror Taran Knudstad fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

IHEU blir «Humanists International»

IHEU blir «Humanists International»

Den internasjonale humanistunionen IHEU endrer navn til «Humanists International». Navneskiftet trer trolig i kraft i oktober.

Enger: – Skuffende at Norge lar Canada stå alene

Enger: – Skuffende at Norge lar Canada stå alene

– Når Canada står opp for liberale rettigheter er det viktig at Norge ikke lar dem stå alene, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Trond Enger.

Kristin Mile inn i styret til den humanistiske verdensorganisasjonen

Kristin Mile inn i styret til den humanistiske verdensorganisasjonen

HEFs tidligere generalsekretær Kristin Mile fortsetter karrieren i humanistbevegelsen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...