Siðmennt takker spesielt den islandske innenriksministeren Ögmundur Jónasson for å ha stått på for å få gjennom vedtaket som sidestiller Siðmennt med de andre tros- og livssynsorganisasjoner. Her holder Jónasson tale under utdelingen av Sidmennts humanistpris i 2012. Foto: Sidmennt

Stor seier for islandske humanister

Etter ti år med lobbyvirksomhet, vedtok det islandske Alltinget i går at ikke-religiøse livssyn har samme rett til å søke offentlig godkjennelse som religiøse livssyn.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 01.02.2013 kl 09:43

– For første gang i Islands historie, anerkjenner regjeringen ikke-religiøse livssyn på linje med de religiøse. Så snart den nye loven trer i kraft, vil vi registrere oss som livssynssamfunn, skriver president i Siðmennt, Human-Etisk Forbund søsterorganisasjon på Island, Hope Knutsson, i en pressemelding.

Knutsson forteller at Siðmennt har jobbet for denne lovendringen i snart ti år. Humanistorganisasjonen takker spesielt innenriksminister Ögmundur Jónasson for å ha stått på for å få gjennom dette.

Vedtaket innebærer at Siðmennt trolig vil bli tilskuddsberettiget som livssynsorganisasjon, slik Human-Etisk Forbund har vært det i Norge siden 1981. Det betyr økte inntekter for organisasjonen. Island har et tilsvarende system som Norge, der politiske bevilgninger til statskirken kompenseres overfor de andre tros- og livssynssamfunnene. Fram til nå har kompensasjonen til Siðmennts gått til Universitetet på Island.

32 representanter stemte for å gi Siðmennt status som livssynsorganisasjon, mens 18 stemte mot. Det var flertallet i den rødgrønne alliansen som fikk gjennom vedtaket, sammen med noen fristilte representanter. Partiene på høyresida stemte imot. 13 representanter avholdt seg fra å stemme.

Siðmennt har med dette blitt den andre humanistiske livssynsorganisasjonen i verden som anerkjennes som støtteberettiget av staten. Human-Etisk Forbund var først ute.

– En stor seier for nordisk humanisme

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, gratulerer sine islandske kolleger med gjennomslaget.

– Dette er svært gledelig for nordisk humanisme. Det er jo også en prosess vi i Human-Etisk Forbund har vært involvert i. Vi har støttet Siðmennt økonomisk, samt at vi har bidratt med rådgiving og kompetanseoppbygging, forteller Mile.

Hun er spent på hvordan den nye statusen vil slå ut for organisasjonen, og om de nå vil få den veksten de ser for seg.

Fortsatt statskirke

En annen forbedring av lovverket som ble vedtatt i går, er at nyfødte ikke lenger automatisk skal registreres som tilhørende morens religion. Fra nå av skal begge foreldrenes livssynstilknytning regnes med, og bare hvis disse to er i overenstemmelse med hverandre.

Siðmennt mener dette er et skritt i riktig retning, selv om de ikke er fornøyd før ordningen med automatisk registrering av barn opphører fullstendig.

– Det er i strid med menneskerettighetene å automatisk registrere noen som tilhørende en religion, og spesielt når det gjelder nyfødte barn, skriver Siðmennt i pressemeldingen.

De understreker at selv om den nye loven er et skritt i riktig retning, avvikles ikke privilegiene til den evangelisk-lutherske islandske statskirken.

Human-Etisk Forbund støttet Siðmennt med 250.000 kroner i fjor

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon