Hvis Christina Ramsøy kommer på Stortinget kommer hun ikke til å stemme for statskirkeforliket nærmest uansett hvordan det går med demokratiprosessen i kirken. Foto: Senterungdommen.

Statskirkeforliket blir ikke enstemmig

Leder av Senterungdommen Christina Ramsøy er temmelig sikker i sin sak. Deler av Sp vil stemme imot statskirkeforliket i 2014.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 11.12.2008 kl 08:43

Den 10. april i år ble alle partiene på Stortinget enige om et forlik for en reformert statskirkeordning i Norge. Nyordningen krever grunnlovsendringer som etter planen skal andregangsbehandles i 2014.

Endringene vil blant annet føre til at kirken får lov til å utnevne sine egne ledere, biskopene. Dette blir i dag gjort av regjeringen.

Også Senterpartiet stemte for forliket, men Sp var det partiet som slet mest med å svelge vedtaket.

Hovedårsaken til at Sp stemte for, var at det ligger en forutsetning inne i forliket om at kirken må forbedre det interne demokratiet hvis det skal bli snakk om å la dem utnevne egne ledere. Et kirkeutvalg ledet av Trond Bakkevig har allerede levert forslag til hvordan denne demokratiseringen kan foregå.

Neppe mer enn 15-20 prosent oppslutning

Men så er det ikke sikkert at det hjelper likevel. Leder av Senterungdommen, Christina Ramsøy, sier til Fritanke.no at hun selv neppe vil stemme for forliket nærmest uansett hvordan det går med kirkens demokratiprosess.

- Jeg synes det er prinsipielt viktig å ha en kobling mellom stat og kirke. Hvis demokratireformen i kirken klarer å heve valgdeltagelsen til for eksempel 15 eller 20 prosent, så er selvsagt ikke dette nok til å gi slipp på de statlige bispeutnevnelsene, sier hun.

Hun synes ikke det er noe som tyder på at man skal greie å få til et levende demokrati i kirken i løpet av de nærmeste 10-20 årene.

- Det er bra at de jobber med det, men dette er tunge prosesser og tradisjoner som man ikke bare kan endre i løpet av noen få år. Man er heldig hvis man klarer å heve valgoppslutningen med et par prosentpoeng, og det holder ikke for meg, sier hun.

- Hva vil du si hvis man får nærmest 100 prosent oppslutning om kirkevalgene?

- Det er vanskelig å si. Det er fullstendig urealistisk, og jeg vil helst forholde meg til dagens situasjon, sier hun.

Andreplass i Nord-Trøndelag

Ramsøy er selv nominert på andreplass på Senterpartiets valgliste i Nord-Trøndelag, etter landbruksminister Lars Peder Brekk. Hvis de rødgrønne får fornyet tillit, og Brekk får fortsette som statsråd, eller hvis Sp sikrer seg to mandater fra fylket, havner Ramsøy på Stortinget. Sp har ett mandat fra Nord-Trøndelag i denne perioden.

Senterungdomslederen sier hun er temmelig sikker på at det er flere andre Sp-representanter som tenker som henne, og som vil stemme imot forliket når dette skal behandles for andre gang i 2014.

- Det var derfor fem representanter fra Senterpartiet la inn et alternativt grunnlovsendringsforslag rett før fristen gikk ut nå i oktober. I dette forslaget er det fortsatt staten som skal utnevne biskoper. Jeg tror nok flere av våre folk kommer til å stemme på dette alternative forslaget, sier hun.

- Tror du ikke partipisken vil bli brukt for å få enstemmighet om forliket?

- Nei, det tviler jeg sterkt på. Vi har ikke tradisjon for partipisk i saker av denne typen, sier hun.

Christina Ramsøy og Senterungdommen har forøvrig nylig stilt seg i spissen for et opprop som krever folkeavstemning om statskirkeordningen. Les mer på: http://www.kirkeopprop.no

Ap sitter med nøkkelen
Men statskirkeforliket vil ikke falle selv om noen representanter, eller hele Sp-gruppa, stemmer imot.

Hvis forliket skal falle, må hele Arbeiderpartiet stemme imot, sammen med Sp. Da vil ikke grunnlovsendringene få det nødvendige 2/3 flertall. Det er i Sp og Ap det er mest skepsis mot å gjøre noe med statskirkeordningen, og det er i disse partiene det er størst sjanse for at enkeltrepresentanter vil stemme imot. De andre partiene har klart signalisert at de vil stemme for.

Når det gjelder prosessen i Ap, antydet kirkestatsråd Trond Giske i april at Ap forutsetter at det blir en demokratiutvikling i kirken før det kan bli aktuelt å stemme for forliket i 2014. Det er imidlertid uklart hvilke krav som stilles fra Aps side. Partiet vil ikke tallfeste noe, eller si noe forpliktende.

Da Fritanke.no snakket med Aps Torfinn Opheim i april, utelukket han ikke at Ap kunne tenkes å stemme imot de foreslåtte endringene i statskirkeordningen.

- Det blir feil å ha bastante oppfatninger om dette så kort tid etter at forliket ble lagt fram. Det er altfor mange ting knyttet til evalueringen av denne reformen som er usikre og avhengige av politiske avklaringer, sa Torfinn Opheim til Fritanke.no i april 08.

Human-Etisk Forbund jublet da forliket ble kjent. Les mer her.

html .fb_share_link { padding:2px 0 0 20px; height:16px; background:url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat top left; }Del på Facebook

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon