Human-Etisk Forbund gikk i dag ut med en pressemelding der de hevder at Norge er forpliktet til å la Den norske kirke selv få bestemme hvor de skal ha hovedsete.

- Statlig kirkestyring i strid med Norges forpliktelser

Regjeringen krangler om kirkens hovedsete skal være i Oslo eller Trondheim. - Det kan de slutte med. Kirken har menneskerettslig sett krav på å få bestemme dette alene, mener HEF.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
17.03.2010 kl 14:44

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

- OSSE-dokumentet HEF viser til kan brukes til å klage Norge inn for Strasbourg, sier Njål Høstmælingen.

Moralsk og politisk er Norge menneskerettslig forpliktet til å la Den norske kirke selv bestemme hvor den skal ha hovedsete. Derfor kan regjeringen slutte og krangle om hvor kirkens hovedsete skal være, ifølge Human-Etisk Forbund.

Forbundet minner om at Norge har forpliktet seg til å støtte trossamfunns rett til selv å:

  • etablere og opprettholde fritt tilgjengelige plasser for tilbedelse og samling.

  • organisere dem selv i henhold til deres egen hierarkiske og institusjonelle struktur.

  • velge, utnevne og erstatte deres personell i henhold til deres respektive krav og standarder som med ethvert fritt akseptert arrangement mellom dem selv og deres stat.

Formuleringene er hentet fra Wien-dokumentet til OSSE, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, 1989, pkt. 16.4, der Norge også var avtalepart.

HEFs fagsjef Bente Sandvig forteller at dette dokumentet kan ansees som en tilleggsprotokoll til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK).

- Det er noe partene undertegner og tar på alvor. Det blir omtrent som en forskrift til en lov. Dette er Norge moralsk og politisk forpliktet til å følge, sier hun.

Ikke juridisk forpliktende

Njål Høstmælingen ved Senter for menneskerettigheter, UiO, sier at formuleringen i OSSE-dokumentet ikke er juridisk bindende for Norge slik EMK er. Han understreker at dette likevel er dette en viktig overenskomst for Norge, som man bør gjøre hva man kan for å oppfylle.

Høstmælingen tror likevel ikke det er mulig å bruke formuleringene mot Norge i en eventuell sak i Menneskettighetsdomstolen i Strasbourg.

- Det er ikke i strid med menneskerettighetene å ha et statlig religionsorgan som gies spesiell status, og som innbyggerne fritt kan melde seg inn og ut av. Det kan alle land ha. Staten ser ikke på Den norske kirke som et trossamfunn, men som et forvaltningsorgan. Dette aksepteres internasjonalt. Dermed går statens styring av Dnk fri, sier han.

Høstmælingen legger imidlertid til at hvis man utelukkende ser på Den norske kirke som et trossamfunn, så er det ikke bare statlig styring i lokaliseringsspørsmål som rammes av OSSE-dokumentet. Da rammes hele statskirkeordningen.

- Men, som sagt, slik kan man ikke argumentere fordi Den norske kirke ikke anses som et trossamfunn av staten, sier han.

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse