Staten: – Øving til gudstjeneste i skoletida er greit

– Det er helt greit å bruke øvinger til skolegudstjenester for å nå mål i læreplanverket, sier Utdanningsdirektoratet. FOTO: Illustrasjonsfoto

Staten: – Øving til gudstjeneste i skoletida er greit

– Det er rektor som bestemmer hvordan kompetansemålene i læreplanen skal nås. Øvinger til skolegudstjeneste i skoletida er et akseptabelt tiltak, sier Utdanningsdirektoratet.

Se bildet større

Utdanningsdirektoratet sendte ut en veileder om skolegudstjenester i 2009. Der står det ikke noe om øvinger til gudstjenesten. I dette intervjuet klargjør direktoratet at også dette er greit.

Se bildet større

Onsdag i forrige uke snakket vi med Øystein G. Brun som klager på at skolen til datteren arrangerer øvinger til skolegudstjeneste, og ikke informerer godt nok om det.

I forrige uke skrev Fritanke.no om et foreldrepar i Bergen som protesterer på at skolen arrangerer øvinger til påskegudstjeneste i skoletida, og at de ikke informerer skikkelig om dette.

En ting er denne enkeltsaken og at skolen kan ha informert dårlig. Men er det greit med slike øvinger i det hele tatt? Og hvis ja, i hvilket omfang?

Hvor skal grensene gå?

Det er Utdanningsdirektoratet som har ansvar for å påse at lovverket blir fulgt i landets grunnskoler, barnehager og videregående skoler. Det er også de som tolker lovverket når det gjelder skolegudstjenester.

I 2009 sendte Utdanningsdirektoratet ut et rundskriv om skolegudstjenester. Dette rundskrivet er i dag er det sist oppdaterte og mest detaljerte signalet staten så langt har gitt til skolene om hvordan de skal forholde seg til dette.

I rundskrivet står det ingenting om øvinger til skolegudstjenester i skoletida. Det står kun om selve gudstjenesten.

Da Fritanke.no snakket med forelder Øystein G. Brun i forrige uke, mente han at det er behov for mer detaljerte retningslinjer.

– Hvor skal grensene gå? Rektor kan han jo dra dette ganske langt hvis han vil. Kan dette fungere som et smutthull for rektorer og lærere som ønsker å fylle skolehverdagen med kristen forkynnelse? Det er et ganske interessant spørsmål å finne ut av, sa Brun sist onsdag.

Greit med øving til skolegudstjeneste

Utdanningsdirektoratet gir ikke Brun noe å slå i bordet med overfor rektor på datterens skole.

Avdelingsdirektør for Juridisk avd.1 i Utdanningsdirektoratet, Cathrine Børnes, sier til Fritanke.no at det ikke er noe prinsipielt i veien for å øve til skolegudstjenester i skoletida. Forutsetningen er at øvingen begrunnes i ett eller flere av kompetansemålene i læreplanen, og at øvingene ikke blir så omfattende i tid at det blir for liten tid til å nå andre læringsmål.

– Det finnes for eksempel kompetansemål for musikk etter 4. årstrinn om at elevene skal «framføre sang, spill og dans i samhandling med andre». Øving til en fellesframføring under en skolegudstjeneste kan forankres i dette målet. Det er opp til skolen å avgjøre hvordan de vil jobbe med kompetansemålene, sier Børnes.

Mulig å gå fritak fra øvingen også

Børnes understreker at de elevene som er fritatt fra skolegudstjenesten selvsagt også kan be om fritak fra øvingen til gudstjenesten.

– Skolen plikter da å arrangere alternativ likeverdig undervisning som i like stor grad er egnet til å nå kompetansemålene i læreplanen, som øvingen. I tillegg må foreldrene varsles i god tid, og få en god og full oversikt over innholdet i opplæringen, sier hun.

På generelt grunnlag sier Børnes at skolene har stor frihet i valg av metoder for å nå målene i læreplanen.

– Hvor mye «øving til skolegudstjeneste» kan en rektor legge inn i skoletida før det blir problematisk i forhold til lovverk og læreplan?

– Det må være hvis øvingene blir så omfattende i tid og ressurser at det går på bekostning av skolenes mulighet til å nå andre kompetansemålene i læreplanen. Jeg har ingen bestemmelser å vise til ut over dette. Læreplanen sier ikke noe om aktiviteter. Den sier noe om hva elevene skal lære. Så er det opp til skolene å velge metoder og virkemidler, sier hun.

Siste nytt i Nyheter

Human-Etisk Forbund protesterer mot undertrykking av Jehovas Vitner

– Et grovt overtramp mot religionsfriheten. Dette bør Norge ta opp med Russland, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile.

Folk med lang utdannelse er mindre religiøse

Men hvis man først er kristen, spiller ikke utdannelse noen rolle for hvor aktiv man er.

Framskritt for humanister i det amerikanske militæret

– Vi takker Forsvardepartementet for å anerkjenne de tapre og hengivne humanistene i våre væpnede styrker, sier Roy Speckhardt i American Humanist Association.

 
Høyre sa nei til K-en i 2013 av frykt for usikkerhet rundt faget

Mens partiet i 2017 er redde for signaleffekten hvis man fjerner bokstaven.

Saudi-Arabia inn i FN-kommisjon for likestilling, SV og Frp krever svar fra Brende

Men verken Norge eller Sverige vil svare på hva de stemte.

Motstanden mot K-en i KRLE var massiv bare for tre år siden. Hva har skjedd?

Ap gikk samlet imot. Høyre ville ikke ha KRLE. Flertallet av biskopene og tunge kristne miljø sa nei. Nå virker det som KRLE er uløselig knyttet til «den norske kulturarven». Hva har skjedd?

Annonse
Annonse
Annonse