Staten: – Øving til gudstjeneste i skoletida er greit

– Det er helt greit å bruke øvinger til skolegudstjenester for å nå mål i læreplanverket, sier Utdanningsdirektoratet. FOTO: Illustrasjonsfoto

Staten: – Øving til gudstjeneste i skoletida er greit

– Det er rektor som bestemmer hvordan kompetansemålene i læreplanen skal nås. Øvinger til skolegudstjeneste i skoletida er et akseptabelt tiltak, sier Utdanningsdirektoratet.

Tekst:

Publisert:

I forrige uke skrev Fritanke.no om et foreldrepar i Bergen som protesterer på at skolen arrangerer øvinger til påskegudstjeneste i skoletida, og at de ikke informerer skikkelig om dette.

En ting er denne enkeltsaken og at skolen kan ha informert dårlig. Men er det greit med slike øvinger i det hele tatt? Og hvis ja, i hvilket omfang?

Hvor skal grensene gå?

Det er Utdanningsdirektoratet som har ansvar for å påse at lovverket blir fulgt i landets grunnskoler, barnehager og videregående skoler. Det er også de som tolker lovverket når det gjelder skolegudstjenester.

I 2009 sendte Utdanningsdirektoratet ut et rundskriv om skolegudstjenester. Dette rundskrivet er i dag er det sist oppdaterte og mest detaljerte signalet staten så langt har gitt til skolene om hvordan de skal forholde seg til dette.

I rundskrivet står det ingenting om øvinger til skolegudstjenester i skoletida. Det står kun om selve gudstjenesten.

Da Fritanke.no snakket med forelder Øystein G. Brun i forrige uke, mente han at det er behov for mer detaljerte retningslinjer.

– Hvor skal grensene gå? Rektor kan han jo dra dette ganske langt hvis han vil. Kan dette fungere som et smutthull for rektorer og lærere som ønsker å fylle skolehverdagen med kristen forkynnelse? Det er et ganske interessant spørsmål å finne ut av, sa Brun sist onsdag.

Greit med øving til skolegudstjeneste

Utdanningsdirektoratet gir ikke Brun noe å slå i bordet med overfor rektor på datterens skole.

Avdelingsdirektør for Juridisk avd.1 i Utdanningsdirektoratet, Cathrine Børnes, sier til Fritanke.no at det ikke er noe prinsipielt i veien for å øve til skolegudstjenester i skoletida. Forutsetningen er at øvingen begrunnes i ett eller flere av kompetansemålene i læreplanen, og at øvingene ikke blir så omfattende i tid at det blir for liten tid til å nå andre læringsmål.

– Det finnes for eksempel kompetansemål for musikk etter 4. årstrinn om at elevene skal «framføre sang, spill og dans i samhandling med andre». Øving til en fellesframføring under en skolegudstjeneste kan forankres i dette målet. Det er opp til skolen å avgjøre hvordan de vil jobbe med kompetansemålene, sier Børnes.

Mulig å gå fritak fra øvingen også

Børnes understreker at de elevene som er fritatt fra skolegudstjenesten selvsagt også kan be om fritak fra øvingen til gudstjenesten.

– Skolen plikter da å arrangere alternativ likeverdig undervisning som i like stor grad er egnet til å nå kompetansemålene i læreplanen, som øvingen. I tillegg må foreldrene varsles i god tid, og få en god og full oversikt over innholdet i opplæringen, sier hun.

På generelt grunnlag sier Børnes at skolene har stor frihet i valg av metoder for å nå målene i læreplanen.

– Hvor mye «øving til skolegudstjeneste» kan en rektor legge inn i skoletida før det blir problematisk i forhold til lovverk og læreplan?

– Det må være hvis øvingene blir så omfattende i tid og ressurser at det går på bekostning av skolenes mulighet til å nå andre kompetansemålene i læreplanen. Jeg har ingen bestemmelser å vise til ut over dette. Læreplanen sier ikke noe om aktiviteter. Den sier noe om hva elevene skal lære. Så er det opp til skolene å velge metoder og virkemidler, sier hun.

Se bildet større

Utdanningsdirektoratet sendte ut en veileder om skolegudstjenester i 2009. Der står det ikke noe om øvinger til gudstjenesten. I dette intervjuet klargjør direktoratet at også dette er greit.

Se bildet større

Onsdag i forrige uke snakket vi med Øystein G. Brun som klager på at skolen til datteren arrangerer øvinger til skolegudstjeneste, og ikke informerer godt nok om det.

Siste nytt i Nyheter

Religionsforsker ønsker islamske boliglån i Norge

Flere norske muslimer sliter med å skaffe seg egen bolig fordi de mener religionen forbyr dem å betale renter. Religionsforsker Torkel Brekke mener det hindrer integrering.

Stor protest mot blasfemi-siktet guvernør i Jakarta

Toleransetest for den muslimske majoriteten i Indonesia.

Over 40.000 har meldt seg ut av kirken i år

Etter lansering av tjeneste som gjør det mulig å melde seg ut, og inn, via nett.

Voss-ordfører: – Uheldig hvis folk ikke tør si hva de mener

– Men også tilhengere av skolegudstjenester er redde for å si meningen sin, forteller han.

Det blir fritak fra juleopplegget på Voss

… og det blir lagt til rette for et tilpasset opplæring.

Voss-foreldre tør ikke protestere åpent mot skolegudstjenester

Ligger lavt av frykt for reaksjoner.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!