– Det er helt greit å bruke øvinger til skolegudstjenester for å nå mål i læreplanverket, sier Utdanningsdirektoratet. Foto: Illustrasjonsfoto

Staten: – Øving til gudstjeneste i skoletida er greit

– Det er rektor som bestemmer hvordan kompetansemålene i læreplanen skal nås. Øvinger til skolegudstjeneste i skoletida er et akseptabelt tiltak, sier Utdanningsdirektoratet.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

I forrige uke skrev Fritanke.no om et foreldrepar i Bergen som protesterer på at skolen arrangerer øvinger til påskegudstjeneste i skoletida, og at de ikke informerer skikkelig om dette.

En ting er denne enkeltsaken og at skolen kan ha informert dårlig. Men er det greit med slike øvinger i det hele tatt? Og hvis ja, i hvilket omfang?

Hvor skal grensene gå?

Det er Utdanningsdirektoratet som har ansvar for å påse at lovverket blir fulgt i landets grunnskoler, barnehager og videregående skoler. Det er også de som tolker lovverket når det gjelder skolegudstjenester.

I 2009 sendte Utdanningsdirektoratet ut et rundskriv om skolegudstjenester. Dette rundskrivet er i dag er det sist oppdaterte og mest detaljerte signalet staten så langt har gitt til skolene om hvordan de skal forholde seg til dette.

I rundskrivet står det ingenting om øvinger til skolegudstjenester i skoletida. Det står kun om selve gudstjenesten.

Da Fritanke.no snakket med forelder Øystein G. Brun i forrige uke, mente han at det er behov for mer detaljerte retningslinjer.

– Hvor skal grensene gå? Rektor kan han jo dra dette ganske langt hvis han vil. Kan dette fungere som et smutthull for rektorer og lærere som ønsker å fylle skolehverdagen med kristen forkynnelse? Det er et ganske interessant spørsmål å finne ut av, sa Brun sist onsdag.

Greit med øving til skolegudstjeneste

Utdanningsdirektoratet gir ikke Brun noe å slå i bordet med overfor rektor på datterens skole.

Avdelingsdirektør for Juridisk avd.1 i Utdanningsdirektoratet, Cathrine Børnes, sier til Fritanke.no at det ikke er noe prinsipielt i veien for å øve til skolegudstjenester i skoletida. Forutsetningen er at øvingen begrunnes i ett eller flere av kompetansemålene i læreplanen, og at øvingene ikke blir så omfattende i tid at det blir for liten tid til å nå andre læringsmål.

– Det finnes for eksempel kompetansemål for musikk etter 4. årstrinn om at elevene skal «framføre sang, spill og dans i samhandling med andre». Øving til en fellesframføring under en skolegudstjeneste kan forankres i dette målet. Det er opp til skolen å avgjøre hvordan de vil jobbe med kompetansemålene, sier Børnes.

Mulig å gå fritak fra øvingen også

Børnes understreker at de elevene som er fritatt fra skolegudstjenesten selvsagt også kan be om fritak fra øvingen til gudstjenesten.

– Skolen plikter da å arrangere alternativ likeverdig undervisning som i like stor grad er egnet til å nå kompetansemålene i læreplanen, som øvingen. I tillegg må foreldrene varsles i god tid, og få en god og full oversikt over innholdet i opplæringen, sier hun.

På generelt grunnlag sier Børnes at skolene har stor frihet i valg av metoder for å nå målene i læreplanen.

– Hvor mye «øving til skolegudstjeneste» kan en rektor legge inn i skoletida før det blir problematisk i forhold til lovverk og læreplan?

– Det må være hvis øvingene blir så omfattende i tid og ressurser at det går på bekostning av skolenes mulighet til å nå andre kompetansemålene i læreplanen. Jeg har ingen bestemmelser å vise til ut over dette. Læreplanen sier ikke noe om aktiviteter. Den sier noe om hva elevene skal lære. Så er det opp til skolene å velge metoder og virkemidler, sier hun.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

IHEU blir «Humanists International»

IHEU blir «Humanists International»

Den internasjonale humanistunionen IHEU endrer navn til «Humanists International». Navneskiftet trer trolig i kraft i oktober.

Enger: – Skuffende at Norge lar Canada stå alene

Enger: – Skuffende at Norge lar Canada stå alene

– Når Canada står opp for liberale rettigheter er det viktig at Norge ikke lar dem stå alene, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Trond Enger.

Kristin Mile inn i styret til den humanistiske verdensorganisasjonen

Kristin Mile inn i styret til den humanistiske verdensorganisasjonen

HEFs tidligere generalsekretær Kristin Mile fortsetter karrieren i humanistbevegelsen.

Barn av innvandrere mer integrert enn foreldrene

Barn av innvandrere mer integrert enn foreldrene

– Bra det går riktig vei, sier Sylo Taraku.

Færre amerikanere er aktivt religiøse

Færre amerikanere er aktivt religiøse

… men det er ikke bare manglende tro som gjør at de går sjeldnere i kirken.

Fulle kurs gir konfirmanter på venteliste

Fulle kurs gir konfirmanter på venteliste

Konfirmantkursene til Human-Etisk Forbund blir fort fulle. På Jæren sliter forbundet med å få nok kursledere.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...