Staten bruker 63 millioner årlig på bibelskoler

Disse bibelskolene får tilsammen 63 millioner kroner av staten i 2013. Se hele fordelingen her. Hver studieplass sponses med over 84.000 kroner. Fritanke,no har uthevet de skolene som får mest.

Staten bruker 63 millioner årlig på bibelskoler

Staten betaler ut over 84 000 kroner årlig pr. bibelskoleelev. Et stort mindretall i Stålsett-utvalget vil avvikle støtten, mens flertallet vil beholde den som en frikirkelig motvekt til utdanningen av statskirkeprester.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
04.03.2013 kl 15:35

Se bildet større

Livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars Petter Helgestad, mener staten bør kutte støtten til bibelskolene, og heller la tros- og livssynssamfunnene finansiere dette selv.

Hvert år betaler staten ut store summer til voksenopplæring. Av de totalt 1,4 milliardene som går til voksenopplæring i 2013, går rundt 63 millioner til bibelskoler (4,5 prosent).

Hensikten med bibelskoler er normalt å lære voksne opp i trosgrunnlaget til ulike kristne frimenigheter.

Delt Stålsett-utvalg

Et stort mindretall på seks av femten i Stålsett-utvalget mener voksenopplæringsmidler til bibelskoler fungerer som en skjult støtte til kristne trossamfunn. Nesten alle de livssynsbaserte voksenopplæringstilbudene som får penger er nemlig kristne bibelskoler. Det eneste unntaket er Urtehagen friskole i Oslo som er muslimsk.

Mindretallet, som ønsker å fjerne støtten til bibelskolene, understreker at det ikke er usaklig forskjellsbehandling at det nesten bare er kristne som bruker denne muligheten. De konstaterer imidlertid at det fort blir forskjellsbehandling i praksis, siden det krever så mye å gå inn i dette at nye organisasjoner ikke har apparat eller erfaring til å håndtere det.

En bedre og mer rettferdig løsning ville derfor ha vært å gi de pengene som i dag går til bibelskoler, som en generell økning til alle tros- og livssynssamfunn, mener mindretallet. Da kan trossamfunnene selv sette i gang de opplæringstiltakene de ønsker og har behov for.

Mindretallet medgir imidlertid at dette i praksis vil føre til en forskyvning av offentlig støtte fra kristne trossamfunn og over til andre trossamfunn.

– Viktig for å demme opp for statskirkeprester

Flertallet av representantene i Stålsett-utvalget, ni av femten, er uenig. De synes støtten til bibelskolene bør fortsette som før. De slår fast at bibelskoler og kristne folkehøgskoler har elever fra mange ulike trossamfunn, og ikke bare er et tilbud til egne medlemmer.

De sammenligner bibelskolene med den offentlig finansierte presteutdanningen i Norge, som hovedsakelig utdanner prester til Den norske kirke. Flertallet mener at bibelskolene danner en viktig motvekt til dette for det frikirkelige Norge.

Flertallet i denne sammenhengen er representantene Jan Fridtjof Bernt, Ingunn Folkestad Breistein, Hege Fjellheim Sarre, Valgerd Svarstad Haugland, Oddbjørn Leirvik, Rune Skjælaaen, Sturla Stålsett, Shoaib Sultan og Margareta Tumidajewicz.

Mindretallet som vil kutte støtten til bibelskolene er Andreas Hompland, Lavleen Kaur, Guri Melby, Rolv Reikvam, Bente Sandvig og Tove Strand.

– Dette bør trossamfunnene ta seg av selv

Livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars Petter Helgestad, støtter mindretallets innstilling. Han synes ikke det offentlige bør gi direkte støtte til bibelskoler.

– Disse skolenes formål er å styrke den enkeltes trosliv og bør kunne finansieres av den enkelte eller trossamfunnet de læres opp av, sier han.

Helgestad legger til at de bibelskolene som har godt nok faglig nivå bør kunne gjøres om til enten folkehøgskoler eller fagskoler.

– Men da må de følge de reglene for støtte og kvalitet som gjelder for disse skoleformene, understreker han.

Se fordelingen av offentlige midler til bibelskoler i 2013 her.

Siste nytt i Nyheter

Vil gi norske elever kunnskap om antisemittismens historiske røtter

Antisemittisme er mer enn Nazi-Tysklands Holocaust og forsvant ikke etter andre verdenskrig. Med en ny nettbasert kunnskapsressurs ønsker Jødisk museum å bedre norske skoleelevers forståelse.

– Vi tar gjerne initiativ til et møte

Aktivist Paul Omar Lervåg kritiserer HEF for ikke å møte de sekulære organisasjonene av eks-muslimer og sekulære muslimer. Kristin Mile svarer at forbundet er åpent for et møte.

Et flertall mener kommunene bør ha ansvaret for gravferdsforvaltningen

Og færre enn femti prosent av de under femti år ønsker gravferd i regi av Den norske kirke, viser en ny undersøkelse gjort for Human-Etisk Forbund.

 
Humanistisk uke med døden som tema

I dag går startskuddet for årets Humanistiske uke i regi av Human-Etisk Forbund. Med omkring 200 arrangement de neste par ukene, blant annet undringsløyper, debattmøter, bokbad, filosofikvelder, en rekke foredrag – og dødskafeer. For døden er ett av temaene det fokuseres på i år.

HEFs hovedstyre delt om nasjonalt niqab-forbud

Styreleder Tom Hedalen ønsket at HEF skulle støtte regjeringens forslag til nasjonalt forbud mot niqab i utdanningsinstitusjoner, men ble nedstemt av flertallet i Hovedstyret. Før HEF har levert sin høringsuttalelse delte han sin mening på Facebook.

Hva betyr valgresultatet for livssynspolitikken?

At det ikke ble regjeringsskifte kan bety at det fortere kommer ny lov om tros- og livssynssamfunn, tror livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad.