Stålsett-utvalget vil ha fullt skille mellom stat og kirke

Fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig, presenterte Stålsett-utvalget for ansatte og tillitsvalgte i forbundet i dag. FOTO: Even Gran

Samlet krav:

Stålsett-utvalget vil ha fullt skille mellom stat og kirke

- Dette er noe av det jeg er mest fornøyd med, sier Bente Sandvig. Ingen stemte mot da Stålsett-utvalget konkluderte med at reell livssynslikestilling krever et fullt skille mellom stat og kirke.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.01.2013 kl 14:17

Se bildet større

Mye ros til Stålsett-utvalget fra ansatte og tillitsvalgte i Human-Etisk Forbund i dag. Men også mange spørsmål. FOTO: Even Gran

"Kristentungt utvalg skal lage livssynspolitikk" var Fritanke.nos overskrift da Stålsett-utvalget ble nedsatt i 2010. Human-Etisk Forbund var bekymret, og presiserte at dette skal ikke dreie seg om kirkepolitikk, men om hvordan staten skal forholde seg til mangfoldet i Norge.

Stålsett-utvalget har demonstrert at bekymringen var grunnløs på de aller fleste områder, og ihvertfall når det gjelder statskirkeordningen. Den avvises tydelig av et samlet utvalg.

Hvis man ønsker et livssynsåpent samfunn – utvalgets overordnede prinsipp - er dette uforenelig med en særskilt rolle for Den norske kirke, slår de fast. Stat og kirke må derfor skilles fullstendig. Den norske kirke må gå over til å bli et ordinært trossamfunn på linje med de andre.

– Målet bør være en endelig oppheving av de særskilte bånd mellom staten og Den norske kirke, skriver utvalget (s. 115).

Dette innebærer naturlig nok at det ikke lenger er behov for en egen kirkelov, legger de til.

– Den norske kirke vil da være et eget rettssubjekt, selvstyrt og med frihet til å styre egne midler og prioriteringer på linje med øvrige tros- og livssynssamfunn, presiserer utvalget.

Rent konkret foreslår utvalget å fjerne to setninger i midten av dagens paragraf 16 i Grunnloven – paragrafen som hjemler statskirkeordningen. Det vil si at følgende setninger foreslås strøket: «Den norske Kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forbliver Norges Folkekirke og understøttes som saadan af Staten. Nærmere Bestemmelser om dens Ordning fastsættes ved Lov».

Grunnlovens paragraf 16 blir da lydende: «Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsøvelse. Alle Tros- og Livssynssamfund skal understøttes paa lige Linje.».

Nesten alle vil fjerne formuleringen «vor kristne og humanistiske Arv»

Hele utvalget var enig i dette. Utvalget er også samlet om å mene at Grunnlovens paragraf 4, om Kongens bekjennelsesplikt, må fjernes. Den eneste uenigheten når det gjelder grunnlovsendringer, går på Grunnlovens paragraf 2 – verdiparagrafen.

Her ønsker et stort flertall å fjerne formuleringen «Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv». Det som står igjen da blir «Denne Grundlov skal sikre Demokratiet, Retsstaten og Menneskerettighederne

Det var bare representantene Valgerd Svarstad Haugland og Malgorzata Tumidajewicz som stemte for å beholde «vor kristne og humanistiske Arv» i Grunnloven.

Nestleder i utvalget, og fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig, er svært glad for denne klare holdningen fra sine utvalgskolleger.

– Dette er noe av det jeg er mest fornøyd med. Det er veldig bra at alle ser at dette er avgjørende og nødvendig. Så lenge Den norske kirke ikke er en tros- og livssynsorganisasjon på linje med oss andre, er det ikke mulig å få til reell livssynslikestilling, sier Sandvig.

Klar melding: - Gi slipp på privilegiene

I dag presenterte Bente Sandvig hele Stålsett-utvalgets rapport for ansatte og tillitsvalgte i Human-Etisk Forbund, på Humanismens hus i Oslo. Hun mener tilhengere av statskirkeordningen bør ta med seg et tydelig signal fra utvalget; Den norske kirke kan ikke lenger sees på ivaretagere av våre felles verdier

– Jeg ser KrF og andre reagerer på at utvalget tydelig går inn for likebehandling og rettferdighet. Det er viktig at de forstår at likebehandling og rettferdighet er uforenelig med en særskilt og privilegert posisjon for Den norske kirke. Dette går ikke lenger. Her er det noen historiske priviliegier som kirken må gi slipp på, og det er denne kampen vi står midt i nå. Jeg tror det går riktig vei, med små skritt, sier Sandvig.

Hun presiserer at det er borgeren – individet – som har rettighetene, ikke religionene eller tros- og livssynsorganisasjonene.

– Dette er nok noe av det tradisjonalistene reagerer sterkest på - at rettighetene overføres fra kollektiver til individet. Jeg kan forstå at dette er en vanskelig mentalitetsendring, men den er helt nødvendig, sier Sandvig.

Statskirkeforliket gjelder ikke lenger

Det er en fare for at omfattende rapporter som denne havner i en skuff, hvis regjeringen ikke ønsker å gjøre endringer. Sandvig er ikke så redd for det, i dette tilfellet.

– Både partiene i regjering og i opposisjonen er opptatt av å ta tak i dette, så jeg er ganske sikker på at dette blir fulgt opp. I første omgang skal den ut på høring, sier Sandvig.

Hun minner om at statskirkeforliket fra 2008 har gått ut på dato i neste stortingsperiode, og at partiene dermed er fristilt til å innta nye standpunkter. Dermed er det på nytt mulig å få til bevegelse i livssynspolitikken.

– Flere av reaksjonene som har kommet fra de mer statskirkevennlige denne uka, gir inntrykk av at statskirkeforliket fra 2008 er hugget i stein. Det er det absolutt ikke. Til høsten kan Stortinget ta nye skritt i retning av en likestilt livssynspolitikk med et fullt skille mellom stat og kirke, sier Sandvig.

Siste nytt i Nyheter

Folk med lang utdannelse er mindre religiøse

Men hvis man først er kristen, spiller ikke utdannelse noen rolle for hvor aktiv man er.

Framskritt for humanister i det amerikanske militæret

– Vi takker Forsvardepartementet for å anerkjenne de tapre og hengivne humanistene i våre væpnede styrker, sier Roy Speckhardt i American Humanist Association.

Høyre sa nei til K-en i 2013 av frykt for usikkerhet rundt faget

Mens partiet i 2017 er redde for signaleffekten hvis man fjerner bokstaven.

 
Saudi-Arabia inn i FN-kommisjon for likestilling, SV og Frp krever svar fra Brende

Men verken Norge eller Sverige vil svare på hva de stemte.

Motstanden mot K-en i KRLE var massiv bare for tre år siden. Hva har skjedd?

Ap gikk samlet imot. Høyre ville ikke ha KRLE. Flertallet av biskopene og tunge kristne miljø sa nei. Nå virker det som KRLE er uløselig knyttet til «den norske kulturarven». Hva har skjedd?

Mandal HEF får ikke leie kulturhus gratis

Argument om at kirken har fått gratis tomt nådde ikke gjennom.

Annonse
Annonse
Annonse