Generell gudstro, slik KIFO definerer det, ligger mye høyere enn troen på en personlig gud. Begge deler er i nedgang. Se flere grafer og tabeller fra undersøkelsen

Sprikende resultater om gudstro

I går ble det offentliggjort en undersøkelse som bekrefter kjente utviklingstrekk. Tradisjonell gudstro er på nedtur, mens ikke-tro er på opptur. Men resultatene spriker.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 12.05.2009 kl 14:51

Jevnlig offenliggjøres det undersøkelser som har spurt om folk "tror på Gud", er "religiøse" eller "tror på en eller annen form for overnaturlig skapende kraft". Resultatene er svært sprikende.

I går offentliggjorde Aftenposten en ny undersøkelse om temaet under overskriften "Gudstroen daler ned i skjul".

Resultatene viser at andelen som har en eller annen form for gudstro har sunket fra 78 prosent i 1991 til 68 prosent i 2008. Tilsvarende har andelen som kaller seg ikke-troende økt fra 10 prosent i 1991 til 18 prosent i 2008.

Undersøkelsen har også tall for såkalt "nyåndelighet". 17 prosent av befolkningen havner i denne kategorien, og det er mye som tyder på at gruppen er i vekst.

Mer gudstro enn i mange andre undersøkelserTil tross for en utvikling i retning av mer ikke-tro, tyder undersøkelsen likevel på at Norge har en langt høyere andel troende, enn mange andre undersøkelser tyder på. Undersøkelsen viser faktisk et ganske stort flertall av troende, mens andre undersøkelser viser et flertall av ikke-troende.

I 2008 stilte f.eks. NRK og Norstat det nokså generelle spørsmålet "Tror du Gud eller noen annen guddommelig skaperkraft står bak livet på jorda?"

41 prosent svarte at de var "helt uenig" i dette, mens ytterligere tretten prosent svarte "delvis uenig".

På den andre siden var tallene langt lavere. 21 prosent oppga å være helt enig i påstanden om "Gud eller en annen guddommelig skaperkraft", mens 18 prosent var delvis enig.

Tendensen til at flertallet ikke tror blir bekreftet av en rekke andre undersøkelser. Resultatene varierer imidlertid litt avhengig av hva man ber folk si at de "tror på". Jo smalere man definerer gudsbegrepet, jo mindre oppslutning samler det.

I februar 2006 offentliggjorde Aftenposten en undersøkelse der folk ble spurt om de "tror på Gud". 29 prosent svarte ja på dette.

I en internasjonal gallupundersøkelse fra 2005 der folk ble spurt om de "betegner seg som religiøse", svarte 36 prosent ja.

- Vanskelig å sammenligne
Pål Ketil Botvar fra Stiftelsen kirkeforskning KIFO, synes det er mest interessant å sammenligne resultater over tid med samme forskningsopplegg.

Han presenterte i går resultatene for pressen sammen med sin kollega Ulla Schmidt.

-Det er mye mer spennende å sammenlige resultater fra samme forskningsopplegg over tid, slik vi har gjort i denne undersøkelsen. Da kan man si noe om hvilken vei utviklingen går, sier Botvar til Fritanke.no. Han forklarer at resultatetene i slike undersøkelser i stor grad er avhengig av hvordan man spør. Hvis man gir folk få svaralternativer, som for eksempel "tror du på Gud, ja eller nei?" så vil langt flere plassere seg som ikke-troende, enn hvis man gir folk anledning til å nyansere bildet.

- Folk liker ikke å bli plassert i bås. Hvis man ganske enkelt spør "tror du på Gud", tolker mange dette til å være tro på den statskirkelige kristne guden, og svarer nei. Men hvis man isteden åpner for ikke-tradisjonelle måter å tro på, som denne undersøkelsen gjør, og stiller samme spørsmål på litt ulike måter, vil langt flere havne i kategorien "troende", sier Botvar.

Han tror denne måten å gjøre det på er mer dekkende hvis man ønsker å fange reelle tendenser i hva folk tror.

Se alle tabeller og grafer fra undersøkelsen her

HTML .fb_share_link {
PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-LEFT: 20px; PADDING-RIGHT: 0px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; HEIGHT: 16px; PADDING-TOP: 2px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon