Sprikende resultater om gudstro

Generell gudstro, slik KIFO definerer det, ligger mye høyere enn troen på en personlig gud. Begge deler er i nedgang. Se flere grafer og tabeller fra undersøkelsen

Sprikende resultater om gudstro

I går ble det offentliggjort en undersøkelse som bekrefter kjente utviklingstrekk. Tradisjonell gudstro er på nedtur, mens ikke-tro er på opptur. Men resultatene spriker.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
12.05.2009 kl 14:51

Se bildet større

Troen på et liv etter døden er også i nedgang. Nyreligiøsitet til tross, later det forøvrig ikke til at troen på mirakler er i noen merkbar økning.

Se bildet større

KIFO definerer det å tenne lys på en grav som "religiøs praksis", og finner at dette, i motsetning til bønn og kirkegang, er i økning.

Faktaboks

ISSP Religion 2008

... er en spørreundersøkelse utført av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste for Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO).

Ca.2700 nordmenn ble spurt, og ca. 1100 svarte på den skriftlige undersøkelsen.

Undersøkelsen gjennomføres i den norske befolkning hvert tiende år.

Jevnlig offenliggjøres det undersøkelser som har spurt om folk "tror på Gud", er "religiøse" eller "tror på en eller annen form for overnaturlig skapende kraft". Resultatene er svært sprikende.

I går offentliggjorde Aftenposten en ny undersøkelse om temaet under overskriften "Gudstroen daler ned i skjul".

Resultatene viser at andelen som har en eller annen form for gudstro har sunket fra 78 prosent i 1991 til 68 prosent i 2008. Tilsvarende har andelen som kaller seg ikke-troende økt fra 10 prosent i 1991 til 18 prosent i 2008.

Undersøkelsen har også tall for såkalt "nyåndelighet". 17 prosent av befolkningen havner i denne kategorien, og det er mye som tyder på at gruppen er i vekst.

Mer gudstro enn i mange andre undersøkelserTil tross for en utvikling i retning av mer ikke-tro, tyder undersøkelsen likevel på at Norge har en langt høyere andel troende, enn mange andre undersøkelser tyder på. Undersøkelsen viser faktisk et ganske stort flertall av troende, mens andre undersøkelser viser et flertall av ikke-troende.

I 2008 stilte f.eks. NRK og Norstat det nokså generelle spørsmålet "Tror du Gud eller noen annen guddommelig skaperkraft står bak livet på jorda?"

41 prosent svarte at de var "helt uenig" i dette, mens ytterligere tretten prosent svarte "delvis uenig".

På den andre siden var tallene langt lavere. 21 prosent oppga å være helt enig i påstanden om "Gud eller en annen guddommelig skaperkraft", mens 18 prosent var delvis enig.

Tendensen til at flertallet ikke tror blir bekreftet av en rekke andre undersøkelser. Resultatene varierer imidlertid litt avhengig av hva man ber folk si at de "tror på". Jo smalere man definerer gudsbegrepet, jo mindre oppslutning samler det.

I februar 2006 offentliggjorde Aftenposten en undersøkelse der folk ble spurt om de "tror på Gud". 29 prosent svarte ja på dette.

I en internasjonal gallupundersøkelse fra 2005 der folk ble spurt om de "betegner seg som religiøse", svarte 36 prosent ja.

- Vanskelig å sammenligne
Pål Ketil Botvar fra Stiftelsen kirkeforskning KIFO, synes det er mest interessant å sammenligne resultater over tid med samme forskningsopplegg.

Han presenterte i går resultatene for pressen sammen med sin kollega Ulla Schmidt.

-Det er mye mer spennende å sammenlige resultater fra samme forskningsopplegg over tid, slik vi har gjort i denne undersøkelsen. Da kan man si noe om hvilken vei utviklingen går, sier Botvar til Fritanke.no. Han forklarer at resultatetene i slike undersøkelser i stor grad er avhengig av hvordan man spør. Hvis man gir folk få svaralternativer, som for eksempel "tror du på Gud, ja eller nei?" så vil langt flere plassere seg som ikke-troende, enn hvis man gir folk anledning til å nyansere bildet.

- Folk liker ikke å bli plassert i bås. Hvis man ganske enkelt spør "tror du på Gud", tolker mange dette til å være tro på den statskirkelige kristne guden, og svarer nei. Men hvis man isteden åpner for ikke-tradisjonelle måter å tro på, som denne undersøkelsen gjør, og stiller samme spørsmål på litt ulike måter, vil langt flere havne i kategorien "troende", sier Botvar.

Han tror denne måten å gjøre det på er mer dekkende hvis man ønsker å fange reelle tendenser i hva folk tror.

Se alle tabeller og grafer fra undersøkelsen her

HTML .fb_share_link {
PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-LEFT: 20px; PADDING-RIGHT: 0px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; HEIGHT: 16px; PADDING-TOP: 2px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Nyheter

– Hvorfor er det nødvendig å «lære» dette ti ganger?

– Kirkens framstilling av «julesamlingen» på Voss er ikke troverdig, sier Magnhild Marie Bøe-Hansen, organisasjonssekretær for Human-Etisk Forbund i Hordaland.

Humanisme ikke anerkjent i amerikansk fengsel, tross forlik

I 2015 inngikk American Humanist Association et forlik med fengselsmyndighetene i USA om at humanisme skal likebehandles med religionene. Likevel fikk Benjamin Espinosa nei.

John Færseth overfalt av konspirasjonsteoretiker

– Det neste jeg husker er at jeg fikk hjelp av andre på stedet og noen vakter. Deretter dro jeg på legevakta, sier John Færseth.

 
Frp mener undersøkelsen bygger på feil premisser

– Det er vanskelig å vite hvordan man skal uttale seg for ikke å bli satt i en brunbeiset bås, sier Jon Helgheim, innvandringspolitisk talsmann for Frp.

Klart mest fordommer blant Frp-velgere

Frp-velgere er i en klasse for seg selv når det gjelder muslimfiendlighet. De kommer også på topp når det gjelder negative holdninger til jøder.

Frykter rot og uprofesjonalitet

– Når staten ikke stiller noen krav til kompetanse, åpner det for store forskjeller i kvaliteten, sier konstituert seremonisjef i Human-Etisk Forbund, Tale Pleym.