Splittelse i Den katolske kirke

Biskop i Tromsø stift av Den katolske kirke, Berislav Grgic (bildet), tar avstand fra måten hans kollegier i Oslo katolske bispedømme har håndtert medlemsjuksesaken på.

Splittelse i Den katolske kirke

Den katolske biskopen i Tromsø vil gjøre opp for seg, mens Oslo katolske bispedømme står hardt på sitt. – Moralsk har vi sviktet, skriver han.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
26.10.2015 kl 16:02

Se bildet større

Vårt Land og Aftenposten dekket saken i forrige uke.

Oslo katolske bispedømme (OKB) er under etterforskning og har fått et krav fra staten om å betale tilbake rundt 40 millioner kroner. I tillegg kommer et tilsvarende krav fra landets kommuner. OKB finner seg ikke i beslutningen, og har anket saken inn for Kulturdepartementet.

Protestene kommer imidlertid ikke fra alle deler av Den katolske kirke. Kirken er for tiden delt i to likeverdige deler. Oslo katolske bispedømme (OKB) og Tromsø stift. Normalt er det også et selvstendig stift i Trondheim, men det er for tiden underlagt Oslo. Oslo katolske bispedømme har hatt ansvaret for medlemsføringen for hele landet, så medlemsjuksesaken gjelder alle katolikker i Norge.

– Vi har sviktet moralsk

Nå har biskopen i Tromsø stift, Berislav Grgic, tatt bladet fra munnen. Han har samme rang som Oslo-biskop Bernt Eidsvig. Grgic er biskop for landets tre nordligste fylker og er ikke enig i hvordan hans katolske kolleger i Oslo har håndtert medlemsjuksesaken.

Han vil betale tilbake, og mener kirken ikke lever i tråd med sin egen lære.

– Moralsk har vi sviktet, og derfor betaler vi tilbake (…) Vi skal formidle sannhet, kjærlighet og fred. Min opplevelse er at vi gjennom det som har skjedd, utad har gitt et inntrykk av Kirken som ikke samsvarer med oppdraget. Skal vi formidle sannhet, må krav om det i første rekke gjelde oss selv, skriver biskopen i en uttalelse.

Aksepterer at dåp ikke gir støtte alene

Berislav Grgic aksepterer skillet staten hele tiden har operert med, og som OKB ikke vil akseptere, nemlig at det er forskjell på medlemskap i katolsk teologisk forstand («kanonisk rett»), og den typen medlemskap staten krever for å utbetale offentlig støtte.

– Når staten krever innmelding i Norge, er det ikke medlemskap i katolsk forstand med dåp, men en registrering som skal være personlig og frivillig, skriver Grgic.

På dette punktet mener OKB at katolsk dåp alene skal være tilstrekkelig for å utløse offentlig støtte, og at det er underordnet hvorvidt personen har meldt seg aktivt inn. Hvis vedkommende er døpt, er man allerede medlem og kan føres opp, slik OKB ser det.

Ulike versjoner

Vårt Land og Aftenposten påpeker at Grgics uttalelse kommer i to versjoner – en skrevet av ham selv, og en annen versjon som ble lagt ut på nettsidene til Den katolske kirken onsdag i forrige uke. I Aftenposten kan du lese både den gamle og den nye redegjørelsen. De opplyser at Grgic går god for den siste versjonen som ligger på Den katolske kirkes nettsider.

Berislav Grgic har ikke ønsket å uttale seg til de to avisene, ut over det han har skrevet i redegjørelsen.

Siste nytt i Nyheter

En lite mindretall svarer at de har blitt seksuelt trakassert i Human-Etisk Forbund

4,5 prosent svarer at de har blitt seksuelt trakassert i Human-Etisk Forbund. 2,6 prosent svarer at det har skjedd de siste to årene. Kristin Mile ser alvorlig på resultatet.

Sturla Stålsett fornøyd med regjeringens forslag

Sturla Stålsett er uenig med Human-Etisk Forbund. – Regjeringens lovforslag bryter ikke med prinsippet om likebehandling, mener han. Bente Sandvig er skuffet.

– Jesus er julen i et nøtteskall

Professor ved Menighetsfakultet, Heid Leganger-Krogstad, lot det ikke være noen tvil om hva julen handler om på Civitas frokostmøte i dag.

 
– Hvorfor er det nødvendig å «lære» dette ti ganger?

– Kirkens framstilling av «julesamlingen» på Voss er ikke troverdig, sier Magnhild Marie Bøe-Hansen, organisasjonssekretær for Human-Etisk Forbund i Hordaland.

Humanisme ikke anerkjent i amerikansk fengsel, tross forlik

I 2015 inngikk American Humanist Association et forlik med fengselsmyndighetene i USA om at humanisme skal likebehandles med religionene. Likevel fikk Benjamin Espinosa nei.

John Færseth overfalt av konspirasjonsteoretiker

– Det neste jeg husker er at jeg fikk hjelp av andre på stedet og noen vakter. Deretter dro jeg på legevakta, sier John Færseth.