ANNONSE
Annonse

Religion står sterkt i speiderbevegelsen, og slik skal det fortsatt være. Men kanskje kan religionen formuleres på en litt mer inkluderende måte?

Speiderne vurderer å mildne religionskravet

Speideren er en religiøs bevegelse i Norge, og det er uaktuelt å endre på dette. Men kanskje kan dagens krav om å være «åpen for Gud» mildnes? Det vil eventuelt skje i 2015.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 04.09.2013 kl 08:09

Dagens speiderlov slår fast at «En speider er åpen for Gud og hans ord». Denne loven er felles for alle speidere i Norge. Speiderløftet er imidlertid ulikt mellom de to særforbundene Norsk speiderforbund (NSF) og KFUM/KFUK-speiderne.

I førstnevnte særforbund må alle speidere love «å være åpen for Gud», mens hos KFUM/KFUK er kristendommen sterkere formulert. Her lyder speiderløftet: «I tro på Guds hjelp lover jeg å tjene Gud, hjelpe andre og leve etter speiderloven».

I 2011 satte Speidernes fellesorganisasjon, en paraplyorganisasjonen for de to særforbundene, en ned en komite med mandat om å komme opp med nye formuleringer i speiderloven.

Mest omdiskutert av disse er ikke overraskende forslaget om å endre formuleringen «En speider er åpen for Gud og hans ord» til noe som ligner mer på den løsningen man har hatt i lang tid i Sverige og Danmark, nemlig «en speider søker sin tro og respekterer andres».

Ateisme er vanskelig

Leder av komiteen som skal foreslå endringer i Speiderloven, Carsten Pihl, sier til Fritanke.no at det ikke er aktuelt å ta religion ut av speiding.

– Speiding er en religiøs bevegelse. Dette slås utvetydig fast i vårt verdigrunnlag og i internasjonale formålsformuleringer. Det er ikke aktuelt å endre dette. Det vi diskuterer, er hvordan den religiøse forankringen kan formidles i en moderne språkdrakt, på en så inkluderende måte som mulig, sier Pihl.

Det er her formuleringen «en speider søker sin tro og respekterer andres» er aktuell.

– Det har aldri vært noen tvang å være kristen i speiderbevegelsen, men det forventes at man ikke avviser religion fullstendig. Man skal være «åpen». Det har naturlig nok gjort det vanskelig for ateister å slutte seg til, men nå har vi fått en del signaler fra denne gruppa om at en formulering om «å søke sin tro» er mer akseptabel, så da får vi se hva det blir til, sier han.

Endring først i 2015

Pihl bekrefter at en «søke sin tro»-formulering er innenfor rammene de internasjonale speiderorganene setter til religiøs tilknytning. Tilsvarende formuleringer finnes hos flere andre speiderforbund. Det var også en slik formulering britiske jentespeiderne landet på for kort tid siden. Carsten Pihl forteller at dette er en aktuell problemstilling i en rekke europeiske speiderorganisasjoner for tiden.

Det blir imidlertid ikke før tidligst i 2015 at speiderloven kan endres på dette punktet, får vi vite.

– Vi kommer til å legge fram et forslag nå i oktober der vi skisser to løsninger på dette punktet. Grovt sett vil alternativene gå ut på å enten beholde dagens formulering, eller gå over til en mer inkluderende «søke sin tro»-formulering. Så må dette behandles i de to medlemsforbundene, og deretter tilbake til fellesstyret i Speidernes fellesorganisasjon. Så blir det en bred høringsrunde med påfølgende styrebehandleringer, slik at det hele endelig kan vedtas på generalforsamlingen i Speidernes fellesorganisasjon i april/mai 2015, forteller Pihl.

Han understreker at det er viktig å bruke lang tid på dette, slik at man får med seg hele organisasjonen.

– Jeg kommer fra en annen speiderkultur i Danmark, der religion ikke gjennomsyrer speiderbevegelsen slik som her.

Dansk speiding ikke gjennomsyret av religion

Generalsekretær i Norsk speiderforbund, danske Jens Morsø, sier til Fritanke.no at han tror det går mot en endring. Og det har han ikke noe imot.

– Det er mange ulike holdninger til dette, og jeg tror det går mot en endring selv om det er vanskelig å si noe bastant, sier han.

– Hva synes du selv? Bør de religiøse formuleringene bli mindre forpliktende?

– Jeg skal være litt forsiktig med å si for mye bastant, men jeg synes nok ikke det er så farlig om formuleringen endres. Jeg kommer fra en annen speiderkultur i Danmark, der religion ikke gjennomsyrer speiderbevegelsen slik som her. Så for meg vil en slik endring være helt ok, sier Morsø.

Han understreker at speideren også er åpen for andre religioner enn kristendommen, men at dagens formuleringer skaper problemer for folk som bevisst er ikke-religiøse.

– I forhold til medlemmer i Human-Etisk Forbund får vi problemer. Dere står for er en helt annen måte å tenke på, sier han.

– Hva sier du til ikke-religiøse som har lyst til å drive med speiding, som for eksempel den humanistiske speidergruppen i Stavanger?

– Hvis de ikke kan slutte seg til speiderloven og speiderløftet, blir det vanskelig. Vil man være en speider, må man ta hele pakken eller bli stående utenfor. Vi kan ikke lage unntak fra grunnlagsdokumentene. Slik er det vel for alle organisasjoner, sier han.

Morsø forteller at hvis speiderloven endres på nasjonalt nivå, så vil også Norsk speiderforbund vurdere å endre det forbundsspesifikke speiderløftet der speiderne i dag må love å være «åpen for Gud».

Det hører for øvrig med til historien at speiderloven sist gang ble endret i 2005. Også da ble den religiøse tilknytningen gjort mindre forpliktende. Da gikk speiderne fra et løfte om å «tjene Gud» til dagens «å være åpen for Gud».

– Er vi ønsket eller ikke?

På nettsidene til Norsk speiderforbund går debatten friskt. I en debatt satt i gang i mai i år, skriver en rekke deltagere at de har store problemer med dagens speiderlov. Flere av debattantene mener den svenske og danske varianten om at en speider «søker sin tro» er langt mer akseptabel.

– Så lenge det står Gud med stor G kan ikke jeg avlegge noe speiderløfte, for jeg er av grunner jeg ikke skal komme inn på her særdeles lite åpen for Gud. Men jeg er veldig åpen for at speiderne søker sin tro, slik den svenske varianten sier. Med dette mener jeg at speideren søker hva han selv mener, ikke nødvendigvis noe guddommelig, skriver Eirik Indregård.

Håvard Andreasen lurer på om han fortsatt er velkommen som speider.

– Hva mener dere om oss som ikke tror på Gud. Er vi ønsket i NSF eller ikke? spør han henvendt til Carsten Pihl og speidersjef Knut Slettebak som tidligere i diskusjonen har konstatert at speiderens religiøse forankring ligger fast.

Les hele diskusjonen her.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Human-Etisk Forbund roser Frp og SV for omskjæringsforbud

Human-Etisk Forbund roser Frp og SV for omskjæringsforbud

HEF vil fortsatt ha forbud mot omskjæring av gutter. Det bestemte landsstyret i helga.

Mer nasjonalisme og innvandringsskepsis blant kristne

Mer nasjonalisme og innvandringsskepsis blant kristne

Folk med kristen tro og identitet har en mer avvisende holdning til religiøse minoriteter og innvandring enn ikke-religiøse, ifølge en undersøkelse fra Pew Research Center.

Hard kritikk mot HEFs generalsekretær fra Hedmark fylkeslag

Hard kritikk mot HEFs generalsekretær fra Hedmark fylkeslag

Fylkeslaget mener generalsekretær Trond Enger har gjort seg skyldig i «et eklatant brudd på vanlige saksbehandlingsregler, demokratiske prinsipper og god organisasjonsskikk».

Sterke reaksjoner i Human-Etisk Forbund på anklager fra Krf-politiker på Voss

Sterke reaksjoner i Human-Etisk Forbund på anklager fra Krf-politiker på Voss

Generalsekretær Trond Enger oppfordrer Krf-politiker Hans Jørgen Boge til å dokumentere påstandene sine, eller erklære dem døde og maktesløse.

Human-Etisk Forbund legger ned to kontorer

Human-Etisk Forbund legger ned to kontorer

Trond Enger vil samle de ansatte på færre steder. Det skal bare være fem HEF-regioner. To kontorer legges ned ved nyttår.

Prest misfornøyd med at gudstjenesten kommer først

Prest misfornøyd med at gudstjenesten kommer først

Gudstjenesten er plassert før det «egentlige» 17. mai-programmet på Snåsa. Nå har presten sendt klagebrev.

Dette nettstedet bruker cookies

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.

Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.

Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.

To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme enhet som du bruker nå.

Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.

Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.

Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:

Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.

Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskaplser levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.

Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.

Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.

NewsFlow - Thin AS

Dette nettstedet bruker cookies.