Senterpartiet er ikke fornøyd med kirkevalgene i 2009 og 2011, og er tvilende til om de skal stemme for statskirkeforliket for andre gang.

Sp misfornøyd med kirkevalget

Truer enstemmigheten rundt statskirkeforliket

Da statskirkeforliket ble inngått i 2008, stilte Ap, og spesielt Sp, tydelige krav om mer demokrati i kirken før de kunne stemme for. Nå signaliserer Sp at de er misfornøyd.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 30.09.2011 kl 11:53

13,43 prosent stemte i årets menighetsrådsvalg. I bispedømmerådsvalget var oppslutningen 10,59 prosent. Dette til tross for en massiv pr-innsats fra kirkens side, samt at kirkevalget ble arrangert i tett tilknytning til kommune- og fylkestingsvalget.

I 2008 ble alle partiene på Stortinget enige om et forlik som skal gjøre stat og kirke mer uavhengig av hverandre. Også Senterpartiet stemte for forliket, selv om Sp er Stortingets sterkeste forsvarer av statskirkeordningen,. Sammen med Arbeiderpartiet, det andre store statskirkepartiet i Norge, stemte de for forliket på vilkår. Det varslet at det ikke er aktuelt å stemme for en delvise oppsplittingen mellom stat og kirke hvis ikke statskirken først ”blir mer demokratisk”.

I denne stortingsperioden skal statskirkeforliket behandles for andre gang. De nødvendige grunnlovsendringene skal vedtas. Men har demokratiet i kirken bedret seg nok til at Ap og Sp kan akseptere forliket?

Senterpartiet er skeptisk. Ap er avventende.

Sp: – Kirkevalget er ikke representativt

– Jeg registrerer at oppslutningen om årets kirkevalg ikke er vesentlig høyere enn ved kirkevalget i 2009. Et valgresultat der deltakelsen er på rundt 13 prosent kan knapt sies å være representativt for medlemmene i Den norske kirke, skriver Sps representant i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, Anne Tingelstad Wøien, i en epost til Fritanke.no

Hun er bekymret over det høye antallet feilstemmemer ved årets valg, særlig ved valgene til bispedømmeråd.

– Når over 3000 stemmer ble forkastet bare i Hamar bispedømme, er dette mer enn bekymringsfullt. En ting er å få folk til å stemme, men de må jo vite hvordan de skal stemme slik at stemmen teller, skriver hun.

Hun poengterer at valgdeltagelsen bare er en av flere faktorer i vurderingen av hvorvidt Kirken har lykkes med demokratireformen. Hun avventer nå den kommende evalueringen av årets kirkevalg og hvordan valget har påvirket rekrutteringen og sammensetningen av de menighetsrådene. Deretter vil Senterpartiet vurdere om intensjonene med demokratireformen er oppfylt eller ei, forteller hun.

Også andre fra Sp har uttalt seg i saken. På tirsdag sa partiets stortingsrepresentant Trygve Slagsvold Vedum til Klassekampen at kirkevalgoppslutningen i år var skuffende. Han gir, i likhet med Tingelstad Wøien, uttrykk for at partiet slett ikke har bestemt seg for om de vil stemme for statskirkeforliket fra 2008 når det i inneværende stortingsperiode skal behandles for andre gang.

Det samme ga Sps tidligere stortingsrepresentant Inger Enger uttrykk for da Fritanke.no snakket med henne om dette i april 2008.

– Vi krever en reell forbedring i det kirkelige demokratiet, blant annet i form av økt valgdeltagelse. Hvis vi ikke er fornøyd i 2012 kommer vil til å gå imot, sa hun den gangen.

Daværende leder av Senterungdommen, og nåværende stortingsrepresentant Christina Ramsøy slo i desember 2008 fast at hun kommer til å stemme mot statskirkeforliket nærmest uansett hvordan det går med demokratiprosessen.

– Jeg synes det er prinsipielt viktig å ha en kobling mellom stat og kirke. Hvis demokratireformen i kirken klarer å heve valgdeltagelsen til for eksempel 15 eller 20 prosent, så er dette selvsagt ikke nok til å stemme for forliket, sa hun.

Ap: – Vil ikke spekulere

Arbeiderpartiet har hele tiden vært rundere i kantene når det gjelder hvilke krav de stiller til demokratiutviklingen i kirken. Stortingsrepresentant Marianne Aasen fra Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen sier til Fritanke.no at demokrati også handler om hvordan kirken fungerer mellom valgene. Det er altså ikke bare valgoppslutningen som gjelder.

– Jeg skulle ønske at valgdeltagelsen ble høyere, men demokrati handler om mer enn dette, poengterer hun.

– Er det noen sjanse for at Ap er så misfornøyd med demokratiutviklingen i kirken at de vil stemme mot statskirkeforliket?

– Det var et veldig kategorisk spørsmål som jeg helst ikke vil spekulere i. I sum vil Ap være opptatt av at kirken har blitt mer demokratisk, og at det går i riktig retning. Det handler om valgdeltagelse, og også om demokrati og deltagelse i beslutningsprosesser på bred basis. Mer kan jeg ikke så nå. Dette er ikke behandlet i partiet ennå, sier Aasen.

Da tidligere kirkeminister Trond Giske uttalte seg om dette i 2008, var han klar på at også Ap stiller tydelige krav til demokratiutviklingen i kirken før det kunne bli aktuelt å stemme for den delvise løsrivelsen.

– Det er ingen automatikk i at kirken selv skal få utnevne egne ledere. Det kommer helt an på demokratireformene, sa Giske.

Han understreket at Ap og Sp har et sperrende mindretall, slik at hvis demokratireformen ikke blir tilfredsstilliende, så kan Ap og Sp komme til å stoppe maktoverføringen til kirken i 2012.

Arbeiderpartiet avgjør

Hva Arbeiderpartiet mener om saken er svært viktig. Statskirkeforliket tåler nemlig at Sp stemmer imot. Da vil grunnlovsendringene bli vedtatt med det nødvendige 2/3-flertall. Men hvis Ap vender forliket ryggen, velter hele avtalen. Da fortsetter statskirkeordningen som før.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon