– Sortering av Syria-flyktninger er inhumant

– Jeg forventer en human behandling av mennesker i nød, og det å sortere ut de som er mest trengende fordi det vil innebære en ekstra belastning, er uhørt, sier generalsekretær Kristin Mile i Human-Etisk Forbund. FOTO: Merete Haseth

Human-Etisk Forbund reagerer på flyktningpolitikk

– Sortering av Syria-flyktninger er inhumant

Sårede fra Syria velges bort når Norge skal ta imot 375 nye kvoteflyktninger fra Syria. Inhumant, mener generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile.

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, reagerer sterkt på signalene fra justisministeren om at Norge vil velge vekk flyktninger med sterke behov for helsehjelp. Hun slutter seg til kritikken mot Regjeringen fra SV, Krf og Venstre.

– Her skal vi ta i mot flyktninger under anerkjennelse av at folk lider under krig, men vi skal altså ikke ta i mot de som lider mest? Regjeringen forventer at de flyktningene vi skal ta i mot er friske, men man kan rett og slett ikke gradere folk på den måten, sier Mile.

– Jeg forventer en human behandling av mennesker i nød, og det å sortere ut de som er mest trengende fordi det vil innebære en ekstra belastning, er uhørt. Hvis vi har problemer med å fylle vår flyktningekvote fordi vi vurderer disse menneskene som for stor belastning, er det rett og slett inhumant.

– Det er bra Regjeringen signaliserer at kvoten på 1000 flyktninger skal oppfylles. Så må vi ta helt andre og menneskelige hensyn i vurderingen av hvordan vi skal oppfylle kvoten.

Hun har ingen forståelse for at Norge vil velge de flyktningene som er lettest å integrere.

– Nei, her kan det ikke være integreringstankene våre som skal ligge til grunn, men vår forpliktelse overfor folk i nød.

Til de som mener at dette er et tema utenfor Human-Etisk Forbunds saksfelt svarer Mile følgende:

– Dette handler om hvordan man sorterer mennesker, og det må vi absolutt mene noe om. Personlig skulle jeg også sett at Norge så seg i stand til å ta i mot en større kvote av de nesten 800.000 syriske flyktningene i Tyrkia. Det har vi råd til, sier Mile.

---

REGJERINGEN LOVER Å FYLLE SYRIA-KVOTEN

(NTB-Mats Rønning): Sårede velges bort når Norge skal ta imot 375 nye kvoteflyktninger fra Syria. Regjeringen får kraftig kritikk, men lover å holde løftet om å ta imot totalt 1.000 syrere, trass i at mange har helseproblemer.

– Vi tar vår del av ansvaret ved å ta imot 1.000 flyktninger fra Syria i år. Alle er kvoteflyktninger fra FN som har behov for beskyttelse og gjenbosetting, sier statssekretær Himanshu Gulati (Frp) i Justisdepartementet til NTB.

Utfordringen er at kommunene selv opplyser at de ikke kan ta imot flere syke syriske flyktninger med store medisinske behov enn de som allerede har fått ja, melder Aftenposten.

Utlendingsdirektoratet (UDI) har derfor besluttet å avslå en svært høy prosent av sakene som omfatter dem som trenger gjenbosetting aller mest.

– Krevende å fylle kvoten

Ifølge FN-anslag er det over 770.000 syriske flyktninger i ulike leire i Tyrkia. UDI er nå i ferd med å plukke ut 375 flyktninger som skal til Norge, men en stor andel av dem trenger langvarig legehjelp.

I en epost sendt 2. mai ble justisminister Anders Anundsen (Frp) advart av UDI som sa det var «krevende» å fylle Norges kvote med syriske flyktninger.

«Syke, sårbare, handikappede barn og bombeofre utgjør en stor del av de syriske flyktningene UNHCR vil at Norge skal gjenbosette fra Tyrkia», skrev UDI.

– Det skaper et press i kommunene og helsevesenet som vi også må ta hensyn til i utvelgelsen av de 375 plassene som gjenstår. Det betyr ikke at vi overhodet ikke tar imot syke, men det må legges vekt på dette i utvelgelsen, sier Anundsen til Aftenposten.

Uttalelsene vekker kraftige reaksjoner på Stortinget.

– Skal vi ikke hjelpe de som trenger det mest? Skal de skadde sitte igjen, mens vi henter de friske, uskadde og velutdannede? Dette må regjeringen straks endre ved å sikre kommuner som bosetter flyktninger dekning for utgiftene, sier SVs Karin Andersen.

– Balanse

Krf-representant Geir Bekkevold mener det er uakseptabelt å si nei til å ta imot hardt sårede og traumatiserte flyktninger fra Syria. Også Venstre-leder Trine Skei Grande ber regjeringen ta grep.

– Vi skal fylle kvoten. Og mange av dem vi tar imot er traumatiserte og har en krevende helsetilstand. Kommunene har vist stor grad av velvilje, men vi er nødt til å ivareta en balanse når det gjelder hvem vi tar imot – i tråd med kapasiteten i kommunene, sier Gulati til NTB.

Fra før har Norge sagt ja til å ta imot 625 syriske flyktninger fra leire i Libanon og Jordan. De første 65 kom til Norge i forrige uke, og resten skal bosettes i landets kommuner i løpet av sommeren. 25 prosent av dem har behov for langvarig og til dels omfattende helsebehandling. (©NTB)

Siste nytt i Nyheter

Vil gi norske elever kunnskap om antisemittismens historiske røtter

Antisemittisme er mer enn Nazi-Tysklands Holocaust og forsvant ikke etter andre verdenskrig. Med en ny nettbasert kunnskapsressurs ønsker Jødisk museum å bedre norske skoleelevers forståelse.

– Vi tar gjerne initiativ til et møte

Aktivist Paul Omar Lervåg kritiserer HEF for ikke å møte de sekulære organisasjonene av eks-muslimer og sekulære muslimer. Kristin Mile svarer at forbundet er åpent for et møte.

Et flertall mener kommunene bør ha ansvaret for gravferdsforvaltningen

Og færre enn femti prosent av de under femti år ønsker gravferd i regi av Den norske kirke, viser en ny undersøkelse gjort for Human-Etisk Forbund.

 
Humanistisk uke med døden som tema

I dag går startskuddet for årets Humanistiske uke i regi av Human-Etisk Forbund. Med omkring 200 arrangement de neste par ukene, blant annet undringsløyper, debattmøter, bokbad, filosofikvelder, en rekke foredrag – og dødskafeer. For døden er ett av temaene det fokuseres på i år.

HEFs hovedstyre delt om nasjonalt niqab-forbud

Styreleder Tom Hedalen ønsket at HEF skulle støtte regjeringens forslag til nasjonalt forbud mot niqab i utdanningsinstitusjoner, men ble nedstemt av flertallet i Hovedstyret. Før HEF har levert sin høringsuttalelse delte han sin mening på Facebook.

Hva betyr valgresultatet for livssynspolitikken?

At det ikke ble regjeringsskifte kan bety at det fortere kommer ny lov om tros- og livssynssamfunn, tror livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad.