– Sortering av Syria-flyktninger er inhumant

– Jeg forventer en human behandling av mennesker i nød, og det å sortere ut de som er mest trengende fordi det vil innebære en ekstra belastning, er uhørt, sier generalsekretær Kristin Mile i Human-Etisk Forbund. FOTO: Merete Haseth

Human-Etisk Forbund reagerer på flyktningpolitikk

– Sortering av Syria-flyktninger er inhumant

Sårede fra Syria velges bort når Norge skal ta imot 375 nye kvoteflyktninger fra Syria. Inhumant, mener generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile.

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, reagerer sterkt på signalene fra justisministeren om at Norge vil velge vekk flyktninger med sterke behov for helsehjelp. Hun slutter seg til kritikken mot Regjeringen fra SV, Krf og Venstre.

– Her skal vi ta i mot flyktninger under anerkjennelse av at folk lider under krig, men vi skal altså ikke ta i mot de som lider mest? Regjeringen forventer at de flyktningene vi skal ta i mot er friske, men man kan rett og slett ikke gradere folk på den måten, sier Mile.

– Jeg forventer en human behandling av mennesker i nød, og det å sortere ut de som er mest trengende fordi det vil innebære en ekstra belastning, er uhørt. Hvis vi har problemer med å fylle vår flyktningekvote fordi vi vurderer disse menneskene som for stor belastning, er det rett og slett inhumant.

– Det er bra Regjeringen signaliserer at kvoten på 1000 flyktninger skal oppfylles. Så må vi ta helt andre og menneskelige hensyn i vurderingen av hvordan vi skal oppfylle kvoten.

Hun har ingen forståelse for at Norge vil velge de flyktningene som er lettest å integrere.

– Nei, her kan det ikke være integreringstankene våre som skal ligge til grunn, men vår forpliktelse overfor folk i nød.

Til de som mener at dette er et tema utenfor Human-Etisk Forbunds saksfelt svarer Mile følgende:

– Dette handler om hvordan man sorterer mennesker, og det må vi absolutt mene noe om. Personlig skulle jeg også sett at Norge så seg i stand til å ta i mot en større kvote av de nesten 800.000 syriske flyktningene i Tyrkia. Det har vi råd til, sier Mile.

---

REGJERINGEN LOVER Å FYLLE SYRIA-KVOTEN

(NTB-Mats Rønning): Sårede velges bort når Norge skal ta imot 375 nye kvoteflyktninger fra Syria. Regjeringen får kraftig kritikk, men lover å holde løftet om å ta imot totalt 1.000 syrere, trass i at mange har helseproblemer.

– Vi tar vår del av ansvaret ved å ta imot 1.000 flyktninger fra Syria i år. Alle er kvoteflyktninger fra FN som har behov for beskyttelse og gjenbosetting, sier statssekretær Himanshu Gulati (Frp) i Justisdepartementet til NTB.

Utfordringen er at kommunene selv opplyser at de ikke kan ta imot flere syke syriske flyktninger med store medisinske behov enn de som allerede har fått ja, melder Aftenposten.

Utlendingsdirektoratet (UDI) har derfor besluttet å avslå en svært høy prosent av sakene som omfatter dem som trenger gjenbosetting aller mest.

– Krevende å fylle kvoten

Ifølge FN-anslag er det over 770.000 syriske flyktninger i ulike leire i Tyrkia. UDI er nå i ferd med å plukke ut 375 flyktninger som skal til Norge, men en stor andel av dem trenger langvarig legehjelp.

I en epost sendt 2. mai ble justisminister Anders Anundsen (Frp) advart av UDI som sa det var «krevende» å fylle Norges kvote med syriske flyktninger.

«Syke, sårbare, handikappede barn og bombeofre utgjør en stor del av de syriske flyktningene UNHCR vil at Norge skal gjenbosette fra Tyrkia», skrev UDI.

– Det skaper et press i kommunene og helsevesenet som vi også må ta hensyn til i utvelgelsen av de 375 plassene som gjenstår. Det betyr ikke at vi overhodet ikke tar imot syke, men det må legges vekt på dette i utvelgelsen, sier Anundsen til Aftenposten.

Uttalelsene vekker kraftige reaksjoner på Stortinget.

– Skal vi ikke hjelpe de som trenger det mest? Skal de skadde sitte igjen, mens vi henter de friske, uskadde og velutdannede? Dette må regjeringen straks endre ved å sikre kommuner som bosetter flyktninger dekning for utgiftene, sier SVs Karin Andersen.

– Balanse

Krf-representant Geir Bekkevold mener det er uakseptabelt å si nei til å ta imot hardt sårede og traumatiserte flyktninger fra Syria. Også Venstre-leder Trine Skei Grande ber regjeringen ta grep.

– Vi skal fylle kvoten. Og mange av dem vi tar imot er traumatiserte og har en krevende helsetilstand. Kommunene har vist stor grad av velvilje, men vi er nødt til å ivareta en balanse når det gjelder hvem vi tar imot – i tråd med kapasiteten i kommunene, sier Gulati til NTB.

Fra før har Norge sagt ja til å ta imot 625 syriske flyktninger fra leire i Libanon og Jordan. De første 65 kom til Norge i forrige uke, og resten skal bosettes i landets kommuner i løpet av sommeren. 25 prosent av dem har behov for langvarig og til dels omfattende helsebehandling. (©NTB)

Siste nytt i Nyheter

Sterk nedgang for alternativ behandling i Norge

Andelen i befolkningen som sier de har brukt de seks vanligste behandlingsformene ble i gjennomsnitt halvert mellom 2014 og 2016.

Mener økonomisjefen tar feil om forlagets økonomi

– Nei, det er ikke på noe tidspunkt tatt ut utbytte av forlagets overskudd. Forlagssjef Bente Pihlstrøm i Humanist Forlag reagerer på flere av påstandene fra HEFs økonomisjef.

Islamsk Råd foreslo selv å ta en pause fra STL

STL har kommet med skarp kritikk av IRN og skal ha fremmet et forslag om suspensjon fra rådet. Men i STLs rådsmøte i går kveld var det IRN selv som foreslo at de tar en pause.

 
Frykter Humanist forlag ryker hvis konfirmasjonsbok kuttes

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund skal fredag ta stilling til om humanistiske konfirmanter fortsatt skal få en bok som del av kurset - en utgivelse som er Humanist Forlags finansielle fundament.

– Hva er det Human-Etisk Forbund tenker på?

– For oss i Foreningen Skepsis er Humanist Forlag viktig, men som HEF-medlem kan jeg ikke skjønne at det ikke er minst like viktig for Human-Etisk Forbund å beholde et forlag med sitt verdigrunnlag, sier Christopher Dragnes Norderhaug.

Mener homøopati i Norge er hardt rammet av skepsis

En «religiøs og naiv tiltro til vitenskap» har fått fotfeste i Norge, mener daglig leder i Norges Naturmedisinsentral. I tillegg har staten gjort det vanskeligere å få tak i homøopatiske midler.