Bildene fra deportasjonene, der armenske menn i stridsdyktig alder, ble sortert vekk, ligner skremmende på andre historiske bilder vi kjenner fra et par-tre tiår etter.

Sorg og minneseremonier i Armenia

Tyskland benyttet 100-årsmarkeringen av massedrapene på 1,5 millioner armenere til å ta i bruk ordet folkemord om tragedien. I Jerevan sørget internasjonale ledere sammen med armenerne.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Tyskland benyttet 100-årsmarkeringen av massedrapene på 1,5 millioner armenere til å ta i bruk ordet folkemord om tragedien. I Jerevan sørget internasjonale ledere sammen med armenerne.

– Det som skjedde i Det osmanske riket under første verdenskrig, foran verdens øyne, var et folkemord, sa presidenten i den tyske nasjonalforsamlingen, Norbert Lammert, i Berlin fredag. Han la til at det dessverre ikke var det siste i det 20-århundret. Også Tysklands president Joachim Gauck brukte ordet folkemord da han deltok i en minnegudstjeneste i Berling torsdag.

Beslutningen ble ansett som overraskende, all den tid den kan skape diplomatiske problemer mellom Tyskland og Tyrkia. 100 år etter massedrapene er stemningen mellom tyrkerne og armenerne like uforsonlig når det gjelder.

Les også artikkelen "Folkemordet på armenerne": Anslagsvis én million kristne armenere ble i årene 1915 og 1916 myrdet etter ordre fra tyrkisk-osmanske myndigheter. Armenerne ble ofre for et dødelig oppkok av nasjonalisme i et desperat forsøk på å redde et anakronistisk imperium.

Viktige ledere

I Jerevan var ledere fra viktige land til stede under minnemarkeringen, blant dem Russlands president Vladimir Putin og Frankrikes François Holland.

Massedrapene begynte med deporteringen av 200 kristne armenere 24. april 1915 og pågikk til 1923.

– Det er ingen, og kan aldri bli noen, rettferdiggjøring av massedrap. I dag sørger vi sammen med det armenske folk. Det internasjonale samfunnet må gjøre alt for å hindre at slike tragiske hendelsene gjentar seg, sa Putin.

Kritisk Hollande

I Jerevan la Armenias president Serzj Sarksjan ned blomster på minnesmerket utenfor hovedstaden.

– Jeg er takknemlig for alle som er her for nok en gang å bekrefte sitt engasjement for menneskelige verdier, for å si at ingenting er glemt, og at vi fortsatt husker etter 100 år, sa Sarksjan til stående ovasjoner fra publikum.

Armenia krever at Tyrkia erkjenner at landets forløper, Det osmanske riket, forsøkte å utrydde det armenske folk. I tyrkiske historiebøker, og på Militærmuseet i Istanbul, omtales hendelsen som vold fra begge sider.

Frankrikes president François Hollande sa han forventer at Tyrkia bruker «andre ord» om massedrapene i framtiden.

– Jeg bøyer meg for å hedre ofrene, og jeg er kommet for å fortelle mine armenske venner at vi aldri vil glemme tragediene deres folk har opplevd. Viktige ord er allerede blitt sagt i Tyrkia, men andre er fortsatt forventet slik at delt sorg kan bli delt skjebne, sa han.

Den tyrkiske regjeringen mener det ikke finnes bevis for folkemord. De hevder at tallet på døde var mellom 300.000 og 500.000.

Erdogan kondolerte

Likevel deltok Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan i en annen minnemarkering og kondolerte til armenerne fredag. Det er første gang en tyrkisk minister gjør det.

Frankrike og Russland er blant drøyt 20 land som omtaler drapene på armenerne som folkemord. Norge og flere andre land holder seg til massedrap.

I Oslo var det fredag kveld planlagt fakkeltog og markering av 100-årsdagen for drapene. Også i en rekke andre europeiske byer ble det holdt markeringer.

Ulike steder i Armenia gikk titusener av mennesker ut i gatene for å hedre de mange som ble drept.

Håper fortsatt

100 år gamle Shamiram Sevak forteller til nyhetsbyrået AFP at osmanske soldater hengte faren hennes, Ruben Sevak, da hun selv bare var noen måneder gammel.

– De drepte ham på grunn av hans altfor liberale holdninger og fordi han var armensk. Og de begynte med de intellektuelle, slik at ingen kunne vitne om folkemordet, forteller hun gråtende.

Sevak, som fyller 101 år i juli, har bare ett ønske:

– Jeg vil være med når det her har fått en slutt. Når tyrkerne innrømmer hva de har gjort. Det har gått hundre år, og de hevder fortsatt at det ikke er sant, sier hun. (©NTB)

Siste nytt i Nyheter Vis flere

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

Håndhilsesaken:

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

– Da hadde det ikke blitt like mye bråk, tror Taran Knudstad fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

IHEU blir «Humanists International»

IHEU blir «Humanists International»

Den internasjonale humanistunionen IHEU endrer navn til «Humanists International». Navneskiftet trer trolig i kraft i oktober.

Enger: – Skuffende at Norge lar Canada stå alene

Enger: – Skuffende at Norge lar Canada stå alene

– Når Canada står opp for liberale rettigheter er det viktig at Norge ikke lar dem stå alene, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Trond Enger.

Kristin Mile inn i styret til den humanistiske verdensorganisasjonen

Kristin Mile inn i styret til den humanistiske verdensorganisasjonen

HEFs tidligere generalsekretær Kristin Mile fortsetter karrieren i humanistbevegelsen.

Barn av innvandrere mer integrert enn foreldrene

Barn av innvandrere mer integrert enn foreldrene

– Bra det går riktig vei, sier Sylo Taraku.

Færre amerikanere er aktivt religiøse

Færre amerikanere er aktivt religiøse

… men det er ikke bare manglende tro som gjør at de går sjeldnere i kirken.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...