Sorg og minneseremonier i Armenia

Bildene fra deportasjonene, der armenske menn i stridsdyktig alder, ble sortert vekk, ligner skremmende på andre historiske bilder vi kjenner fra et par-tre tiår etter.

Sorg og minneseremonier i Armenia

Tyskland benyttet 100-årsmarkeringen av massedrapene på 1,5 millioner armenere til å ta i bruk ordet folkemord om tragedien. I Jerevan sørget internasjonale ledere sammen med armenerne.

Tekst:

Publisert:

Fakta om folkemordet på armenerne

  • De tyrkiske myndighetene i Det osmanske riket pågrep 24. april 1915 over 200 fremtredende medlemmer av det kristne armenske samfunnet.
  • Dette var starten på det som Armenia, flere land og pave Frans omtaler som et organisert folkemord, som tok sikte på å utrydde etniske armenere i den daværende stormakten.
  • Ifølge armenske historikere ble opp mot 1,5 millioner armenere drept i massakrer i årene 1915-1923. Den armenske befolkningen ble spredt over mange land etter massakrene.
  • Tyrkia hevder at det var mellom 300.000 og 500.000 armenere som ble drept. De hevder også at armenere sto for massakrer på tyrkere sammen russiske styrker.
  • Den tyrkiske regjeringen og ledende politikere fra alle større partier i landet mener at drapene ikke kan kalles et folkemord.
  • 22 land, blant dem Sverige, Frankrike, Nederland og flere andre EU-land har anerkjent massedrapene som folkemord.
  • Norge har ikke villet gjøre dette. (©NTB)

Tyskland benyttet 100-årsmarkeringen av massedrapene på 1,5 millioner armenere til å ta i bruk ordet folkemord om tragedien. I Jerevan sørget internasjonale ledere sammen med armenerne.

– Det som skjedde i Det osmanske riket under første verdenskrig, foran verdens øyne, var et folkemord, sa presidenten i den tyske nasjonalforsamlingen, Norbert Lammert, i Berlin fredag. Han la til at det dessverre ikke var det siste i det 20-århundret. Også Tysklands president Joachim Gauck brukte ordet folkemord da han deltok i en minnegudstjeneste i Berling torsdag.

Beslutningen ble ansett som overraskende, all den tid den kan skape diplomatiske problemer mellom Tyskland og Tyrkia. 100 år etter massedrapene er stemningen mellom tyrkerne og armenerne like uforsonlig når det gjelder.

Les også artikkelen "Folkemordet på armenerne": Anslagsvis én million kristne armenere ble i årene 1915 og 1916 myrdet etter ordre fra tyrkisk-osmanske myndigheter. Armenerne ble ofre for et dødelig oppkok av nasjonalisme i et desperat forsøk på å redde et anakronistisk imperium.

Viktige ledere

I Jerevan var ledere fra viktige land til stede under minnemarkeringen, blant dem Russlands president Vladimir Putin og Frankrikes François Holland.

Massedrapene begynte med deporteringen av 200 kristne armenere 24. april 1915 og pågikk til 1923.

– Det er ingen, og kan aldri bli noen, rettferdiggjøring av massedrap. I dag sørger vi sammen med det armenske folk. Det internasjonale samfunnet må gjøre alt for å hindre at slike tragiske hendelsene gjentar seg, sa Putin.

Kritisk Hollande

I Jerevan la Armenias president Serzj Sarksjan ned blomster på minnesmerket utenfor hovedstaden.

– Jeg er takknemlig for alle som er her for nok en gang å bekrefte sitt engasjement for menneskelige verdier, for å si at ingenting er glemt, og at vi fortsatt husker etter 100 år, sa Sarksjan til stående ovasjoner fra publikum.

Armenia krever at Tyrkia erkjenner at landets forløper, Det osmanske riket, forsøkte å utrydde det armenske folk. I tyrkiske historiebøker, og på Militærmuseet i Istanbul, omtales hendelsen som vold fra begge sider.

Frankrikes president François Hollande sa han forventer at Tyrkia bruker «andre ord» om massedrapene i framtiden.

– Jeg bøyer meg for å hedre ofrene, og jeg er kommet for å fortelle mine armenske venner at vi aldri vil glemme tragediene deres folk har opplevd. Viktige ord er allerede blitt sagt i Tyrkia, men andre er fortsatt forventet slik at delt sorg kan bli delt skjebne, sa han.

Den tyrkiske regjeringen mener det ikke finnes bevis for folkemord. De hevder at tallet på døde var mellom 300.000 og 500.000.

Erdogan kondolerte

Likevel deltok Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan i en annen minnemarkering og kondolerte til armenerne fredag. Det er første gang en tyrkisk minister gjør det.

Frankrike og Russland er blant drøyt 20 land som omtaler drapene på armenerne som folkemord. Norge og flere andre land holder seg til massedrap.

I Oslo var det fredag kveld planlagt fakkeltog og markering av 100-årsdagen for drapene. Også i en rekke andre europeiske byer ble det holdt markeringer.

Ulike steder i Armenia gikk titusener av mennesker ut i gatene for å hedre de mange som ble drept.

Håper fortsatt

100 år gamle Shamiram Sevak forteller til nyhetsbyrået AFP at osmanske soldater hengte faren hennes, Ruben Sevak, da hun selv bare var noen måneder gammel.

– De drepte ham på grunn av hans altfor liberale holdninger og fordi han var armensk. Og de begynte med de intellektuelle, slik at ingen kunne vitne om folkemordet, forteller hun gråtende.

Sevak, som fyller 101 år i juli, har bare ett ønske:

– Jeg vil være med når det her har fått en slutt. Når tyrkerne innrømmer hva de har gjort. Det har gått hundre år, og de hevder fortsatt at det ikke er sant, sier hun. (©NTB)

Siste nytt i Nyheter

Feltprestsjefen svarer Kosberg: – Vi må ta ett skritt av gangen

– Så lenge 96 prosent av samtalepartnerne i Forsvaret er prester, er vi ikke i mål. Det har Kosberg rett i, sier Alf-Petter Hagesæther, sjef for Feltprestkorpset.

Korset må ned innen 30 dager

Byen tapte rettssaken. Nå må det digre korset fjernes.

Kosberg med kritisk sluttrapport etter to år i Feltprestkorpset

I desember leverte Norunn Kosberg en rapport til Feltprestkorpset, etter sine to år som humanist i Forsvaret. Den har ikke vært offentlig fram til nå.

 
Innsettelse av felthumanist: 40 militærprester sang «Tenke sjæl» tostemt

Ida Helene Henriksen, Norges første felthumanist, ble formelt innsatt i en høytidelig seremoni i går.

Kristne er mest forfulgt i land med kristen majoritet

Muslimer lever i større grad i land der de blir forfulgt, enn kristne, melder Pew Research Center.

Mile: – Vi er positive til forslaget, men har ikke konkludert

Det har oppstått uklarhet om hva Human-Etisk Forbund mener om regjeringens forslag til nasjonalt nikab-forbud. – Dette kom litt feil ut, sier generalsekretær Kristin Mile.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse