– Som når foreldre setter seg ned med barna og skriver brev til julenissen

Oslo-byråd Inga Marte Thorkildsen er ateist og byråd i Oslo. Sist fredag ba hun en kristen bønn for barna under arrangementet «Bønn for Oslo».

– Som når foreldre setter seg ned med barna og skriver brev til julenissen

– Thorkildsen gjør som hun vil, men jeg synes det er nedlatende av en ateist å be med kristne, sier leder i Hedningssamfunnet.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
17.01.2017 kl 17:27

Helsebyråd i Oslo, Inga Marte Thorkildsen (SV) erklærer seg som ateist. Likevel ba hun en bønn under det tverrkirkelige arrangementet Bønn for Oslo sist fredag, melder Vårt Land.

Her er en del av bønnen Thorkildsen framførte til stor applaus fra tilhørerne på det kristne arrangementet.

«Kjære Gud, gi oss kraft og engasjement til å utgjøre en forskjell. Til å bry oss, hver dag. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt. Og inne i hver enkelt av oss finnes litt av deg, Gud, av din skaperkraft»

Velment, men overbærende og nedlatende

Leder i Hedningsamfunnet, Morten Guldberg, har full forståelse for at politikere er pragmatikere og at man må strekke seg for å framstå samlende.

Han mener likevel at bønnen til ateisten Thorkildsen sender et uheldig signal.

– Jeg er selvsagt ikke støtt eller krenket av dette på noe vis. Dette er hennes valg og hun er opplagt en dyktig politiker. Men når man på denne måten tydelig signaliserer at det ikke er noe problem å be selv om man er ateist, bidrar det til å legitimere at religion er en noe man bare kan shoppe rundt, og at det egentlig ikke betyr noe om man virkelig ikke tror eller ikke. Det er jeg uenig i, sier han.

Guldberg synes man skal ta religiøs tro på alvor.

– Når de kristne ber, er det en symbolsk og meningsladet handling for dem. Når en ateist gjør det samme, blir det litt som å gjøre narr av det hele, selv om det er velment som i Thorkildsens tilfelle. Bønnen kan jo aldri kan bli noe annet enn skuespill fra ateistens side, sier Guldberg.

Han mener det blir litt som når foreldre setter seg ned med barna for å skrive brev til julenissen.

– Foreldre er selvsagt snille og imøtekommende overfor barna sine, men samtidig er det noe nedlatende og overbærende over det. De jatter med, men hever seg samtidig over den andre, sier han.

En annen effekt som bekymrer Guldberg er at Thorkildsen på denne måten bidrar til å styrke troen på at bønn har reell effekt.

– Da kan kanskje flere tro at det holder å be en bønn og nøyer seg med å gjøre dette, isteden for å gjøre noe som faktisk hjelper, sier han.

Ville heller ha holdt en liten appell

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, mener Inga Marte Thorkildsen får gjøre som hun vil, men at hun selv aldri ville ha deltatt i bønn på denne måten.

– Bønn er en troshandling. Det hadde blitt helt feil for meg å gjøre noe slikt som ikke-religiøs. Jeg ville nok ha stilt på møtet, men kanskje heller holdt en liten tale som uttrykte et ønske eller et håp, sier hun.

Et lekende forhold til religiøse ritualer

Religionssosiolog Pål Repstad sier til Vårt Land at Thorkildsens bønn er et tegn på at religion er i ferd med å bli individualisert.

– Flere enn før har et lekende forhold til religiøse ritualer. Man kan gå inn og ut av dem uten å oppfylle det tradisjonelle kravet som stod sterkt i pietistisk kristendom og klassisk ateisme, nemlig at du skal stå 120 prosent inne for alt du sier og gjør, sier han.

Se bildet større

Leder i Hedningsamfunnet, Morten Guldberg, synes man bør ta religion på alvor.

Se bildet større

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, mener det får være opp til Inga Marte Thorkildsen om hun ønsker å be eller ikke, men presiserer at hun ikke ville ha gjort det. FOTO: Human-Etisk Forbund

Siste nytt i Nyheter

Klar på Netflix nå: Filmen om USAs mest hatede ateist

Madalyn Murray O’Hair grunnla USAs mest kjente ateistorganisasjon. Nå kan du se filmen om det dramatiske livet hennes, og den tragiske slutten.

Lang utdannelse fører til mindre klimafornekting, unntatt for en gruppe

I USA står noen på sitt uansett, selv om de har gått lenge på skole.

Hvilken kommune har høyest andel HEF-medlemmer? Sjekk din kommune

En av dem scorer vesentlig høyere enn de andre, og det er kanskje ikke den du tror.

 
Nordiske humanister samlet ut mot dansk blasfemilov
Statskirken på Island under 70 prosent

Redusert med tjue prosentpoeng på tjue år.

Røst og Bokn over to år på etterskudd med lovpålagt utbetaling

21.000 enkeltvedtak fattes hvert år i norske kommuner. Human-Etisk Forbund vil ha en slutt på rotet.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!