– Som ikke-troende i dette landet er jeg velsignet

Didrik Søderlind på Menighetsfakultetets talerstol i går. FOTO: Arnfinn Pettersen

Prestestudenter hilst velkommen av ateist:

– Som ikke-troende i dette landet er jeg velsignet

Didrik Søderlind fra Human-Etisk Forbund holdt åpningstale på Menighetsfakultetet i går.

Se bildet større

Didrik Søderlind og rektor ved Menighetsfakultetet Vidar Haanes etter talen i går. Sistnevnte var godt fornøyd med HEF-representantens innsats.

Livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund Didrik Søderlind holdt åpningstalen for nye studenter på Menighetsfakultetet (MF) i Oslo i går.

– Det er en glede, og en ære å stå her og snakke til dere i dag. Det er ikke hver dag at en livssynshumanist får et oppdrag som dette, innledet Søderlind.

I talen snakket han om at det er viktig å bryte ut av sine egne «bobler», om det nå er «kristen-bobla» eller «ateist-bobla». I tillegg poengterte han at man som ateist i Norge tilhører «mainstream». I mange land er det ikke slik, men Søderlind fortalte at han aldri har opplevd ubehageligheter i Norge fordi han ikke tror.

– Som ikke-troende i dette landet er jeg velsignet, konstaterte han.

Les hele talen til Didrik Søderlind hos tidsskriftet Humanist.

Vil vise hvor bra vi har det i Norge

Sammen med Teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo utdanner Menighetsfakultetet de fleste prestene her til lands. Menighetsfakultetet er kjent for å være mer konservative enn Teologisk fakultet.

«Give them hell» var der flere venner som sa til Søderlind da de fikk vite at han var invitert til semesteråpningen til den konservative presteutdanningsinstitusjonen. Men det ønsket ikke Søderlind å gjøre. Isteden holdt han en hilsningstale for prestestudentene og de andre studentene på «englefabrikken», som det ble kalt på folkemunne da Søderlind var ungdom, der han appellerte til gjensidig forståelse, kunnskap og dialog.

– Jeg synes spesielt det var viktig fordi det også var en del utenlandske studenter der. Talen min ble oversatt til engelsk. Overfor dem ville jeg gjerne markere den unike situasjonen vi har i Norge, med samarbeid, tillit og dialog, og ikke bare kamp mellom livssynsgrupper som de har i mange andre land. Det har vi grunn til å være stolt over, sier Søderlind til Fritanke.no.

Han mener det er en anerkjennelse av at Human-Etisk Forbund at han ble invitert til å hilse prestestudentene velkommen.

– Er du redd for negative reaksjoner fra folk som mener religion bør utfordres og kritiseres, og ikke bare «koseprates» med?

– Nei, det er jeg ikke. De som mener det, får bare komme med det. For noen handler kanskje religion og livssyn om kamp og konflikt, men ikke for meg. Jeg liker bedre å snakke med folk og prøve å forstå hvordan de tenker, sier han.

Søderlind, som også er en av to forfattere bak dialogboka Presten og ateisten, forteller at en av tilbakemeldingene han bruker å få fra kristne, er at han oppfattes som farlig for troen nettopp fordi han framstår som sympatisk.

– Det hadde vært lettere for dem å overse meg hvis jeg hadde konfrontert dem og «gitt dem et helvete», sier han.

– Så det er altså en slags snikmisjonering dette, der du framstår sympatisk for å vinne folk over til ateismen?

– Hehe, nei, jeg har ikke noe mål om å få folk til å slutte å tro på Gud, men jeg er selvsagt misjonerende på vegne av humanismens verdier. Og de verdiene tror jeg at vi får mer effektivt ut hvis vi er sympatiske, sier Søderlind.

En ære å delta

Den viktigste årsaken til at Søderlind sa ja til å hilse studentene på Menighetsfakultetet velkommen er at det er en flott anledning til å få lov til å være med under en høytidelig anledning.

– MF er en institusjon jeg har hatt stor glede av å ha hatt kontakt med, og det er selvsagt en ære å få hilse de nye studentene velkommen, sier han.

– I talen omtaler du deg selv som ateist gjentatte ganger. Gjør du det bevisst for å avmystifisere, eller ganske heller "avdemonisere" begrepet ateisme?

– Ja. Ateisme blir ofte oppfattet som litt skummelt, både blant religiøse men også blant folk som egentlig tenker som oss men synes ateisme blir for bombastisk og bastant. Derfor synes jeg det er fint å tone flagg både som humanist og ateist, sier han.

– Skarp nok til at det ikke blir uinteressant

Rektor ved Menighetsfakultetet, Vidar Haanes, er godt fornøyd med representanten fra Human-Etisk Forbund.

– Vi spurte om Søderlind ville komme fordi vi vet at han at han er flink til å gi en god og nyansert framstilling, samtidig som han er tydelig og skarp nok til at det ikke blir uinteressant, sier Haanes til Fritanke.no.

– Har det vært noe kritikk mot å slippe til en ateist på denne måten?

– Nei, ikke i det hele tatt. Vi har mange typer studenter, og det å invitere Didrik Søderlind tror jeg bidrar til å åpne opp slik at flere kjenner seg hjemme her, sier han.

Siste nytt i Nyheter

– Vi tar gjerne initiativ til et møte

Aktivist Paul Omar Lervåg kritiserer HEF for ikke å møte de sekulære organisasjonene av eks-muslimer og sekulære muslimer. Kristin Mile svarer at forbundet er åpent for et møte.

Et flertall mener kommunene bør ha ansvaret for gravferdsforvaltningen

Og færre enn femti prosent av de under femti år ønsker gravferd i regi av Den norske kirke, viser en ny undersøkelse gjort for Human-Etisk Forbund.

Humanistisk uke med døden som tema

I dag går startskuddet for årets Humanistiske uke i regi av Human-Etisk Forbund. Med omkring 200 arrangement de neste par ukene, blant annet undringsløyper, debattmøter, bokbad, filosofikvelder, en rekke foredrag – og dødskafeer. For døden er ett av temaene det fokuseres på i år.

 
HEFs hovedstyre delt om nasjonalt niqab-forbud

Styreleder Tom Hedalen ønsket at HEF skulle støtte regjeringens forslag til nasjonalt forbud mot niqab i utdanningsinstitusjoner, men ble nedstemt av flertallet i Hovedstyret. Før HEF har levert sin høringsuttalelse delte han sin mening på Facebook.

Hva betyr valgresultatet for livssynspolitikken?

At det ikke ble regjeringsskifte kan bety at det fortere kommer ny lov om tros- og livssynssamfunn, tror livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad.

Innvandringsskeptisk ungdom mer negativ til menneskerettigheter

Og ungdom som ikke tror er mer skeptisk til religionsfrihet, men støtter sterkere opp om individuelle menneskerettigheter, ifølge ny rapport fra KIFO.