la fram regjeringens forslag til nye formålsparagrafer for skole og barnehage den 4. april i år."> Solhjells formålsparagrafer kan stå i fare
Solhjells formålsparagrafer kan stå i fare

Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell (SV) la fram regjeringens forslag til nye formålsparagrafer for skole og barnehage den 4. april i år.

Solhjells formålsparagrafer kan stå i fare

#KrF, Høyre og Frp har blitt enige om en felles innstilling, og regjeringspartiene ønsker et bredt forlik. - Nå blir det støy, bekrefter stortingsrepr...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
05.06.2008 kl 09:29

Faktaboks

BAKGRUNN

Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell la den 4. april i år fram et forslag for Stortinget om å fjerne dagens kristne formålsparagraf i skolen.

Forslaget ble lagt fram på grunnlag av Bostad-utvalgets rapport, som tilrår det samme.

KrF har reagert svært negativt på forslaget, og mener dette innebærer å "fjerne den kristne kulturarven" fra skolen.

KrF, Høyre og Frp har blitt enige om en felles innstilling, og regjeringspartiene ønsker et bredt forlik. - Nå blir det støy, bekrefter stortingsrepresentant Lena Jensen fra SV til Fritanke.no.

Tekst: Even Gran
Publisert: 5.6.2008

I dag og i morgen blir det harde forhandlinger på Stortinget om skolens formålsparagrafer. Opposisjonspartiene KrF, Høyre og Frp har blitt enig om en felles innstilling, og regjeringspartiene er innstilt på å få til et bredt forlik om saken. Dette forteller Lena Jensen, stortingsrepresentant fra SV til Fritanke.no.

Jensen avviser at regjeringspartiene er i "forhandlinger" med opposisjonen, men bekrefter at det foregår "sonderinger".

- Vi håndterer saken og det blir tatt en beslutning om hvordan vi fortsetter. Men nå blir det støy, skrev Jensen i en sms til Fritanke.no i går.

Søker bredt forlik

Jensen vil ikke gå inn på hvor langt regjeringspartiene eventuelt er villige til å strekke seg for å få til et bredt forlik. Hun vil heller ikke kommentere om SV vil kjempe for å hindre endringer i regjeringens innstilling.

Jensen avviser imidlertid at regjeringspartiene bare vil bruke flertallet sitt og trumfe gjennom en løsning, slik de gjør i mange andre saker.

- Dette handler om noe så viktig som den offentlige skolens formålsparagrafer, og da er det viktig å samle så bred enighet som mulig, sier hun.

Jensen legger til at det i forhandlingene er viktig å sørge for at det arbeidet Bostad-utvalget har gjort, blir ivaretatt.

Reaksjonært og bakstreversk
- Hvis dette betyr at regjeringspartiene kan komme til å selge unna de prinsippene som Bostad-utvalget la til grunn, så er dette reaksjonært og baksteversk. Det vil være et gigantisk tilbakeskritt, og et brudd med en endring som det har vært svært bred enighet om, sier Hans Christian Nes, skolerådgiver i Human-Etisk Forbund.

Han presiserer at regjeringens forslag blant annet har støtte fra utdanningsorganisasjonene, Den norske kirke, de aller fleste livssynsorganisasjonene utenfor kirken, studentorganisasjonene og institusjonene innenfor høyere utdanning.

Nes legger til at det i og for seg ikke er noe nytt i at regjeringen ønsker å samle et bredest mulig flertall, både bak denne saken og KRL-endringene som også skal opp i Stortinget før sommerferien. Han liker likevel ikke signalene om at KrF, Høyre og Frp nå har kommet fram til en felles innstilling.

- Det er grunn til å frykte at KrF, Høyre og Frp prøver å få til er en sterkere tilknytning til den såkalt "kristne kulturarven" i formålsparagrafene. Det vil i så fall være sterkt beklagelig. Det er et skudd for baugen for arbeidet med fellesverdier i Norge, sier Hans Christian Nes.

Siste nytt i Nyheter

Human-Etisk Forbund protesterer mot undertrykking av Jehovas Vitner

– Et grovt overtramp mot religionsfriheten. Dette bør Norge ta opp med Russland, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile.

Folk med lang utdannelse er mindre religiøse

Men hvis man først er kristen, spiller ikke utdannelse noen rolle for hvor aktiv man er.

Framskritt for humanister i det amerikanske militæret

– Vi takker Forsvardepartementet for å anerkjenne de tapre og hengivne humanistene i våre væpnede styrker, sier Roy Speckhardt i American Humanist Association.

 
Høyre sa nei til K-en i 2013 av frykt for usikkerhet rundt faget

Mens partiet i 2017 er redde for signaleffekten hvis man fjerner bokstaven.

Saudi-Arabia inn i FN-kommisjon for likestilling, SV og Frp krever svar fra Brende

Men verken Norge eller Sverige vil svare på hva de stemte.

Motstanden mot K-en i KRLE var massiv bare for tre år siden. Hva har skjedd?

Ap gikk samlet imot. Høyre ville ikke ha KRLE. Flertallet av biskopene og tunge kristne miljø sa nei. Nå virker det som KRLE er uløselig knyttet til «den norske kulturarven». Hva har skjedd?

Annonse
Annonse
Annonse