Snorre Valen oppgitt over å ha fått kirkevalgkort – igjen

Stortingsrepresentant Snorre Valen skjønner ikke hvorfor det skal være så vanskelig å komme seg ut av statskirken. FOTO: Kenneth T. Kjelsnes/SV

Snorre Valen oppgitt over å ha fått kirkevalgkort – igjen

Stortingsrepresentant Snorre Valen (SV) har prøvd å melde seg ut av statskirka mange ganger. I år fikk han kirkevalgkort nok en gang.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
22.08.2011 kl 15:55

Se bildet større

Det var vært høy aktivitet rundt kirkevalget på Twitter.

– Jeg vil ikke være medlem i kirka, Human-Etisk Forbund eller i noe annet livssynssamfunn. Jeg er ikke døpt og konfirmerte meg humanistisk. Likevel har statskirken i hele mitt liv brukt meg som brekkstang for å argumentere for at statskirken fortsatt har stor oppslutning. Det er veldig provoserende, sier en engasjert stortingsrepresentant Snorre Valen til Fritanke.no.

– Hvor mange ganger har du prøvd å melde deg ut?

– Jeg har sendt dem eposter med navn, personnummer og adresse flere ganger, og gitt klar melding om at jeg ønsker å strykes som medlem. Jeg har ikke hørt noe, og har alltid regnet med at det var i orden. Men nå fikk jeg altså kirkevalgkort igjen. Det kan jo tenkes at det er ett eller annet skjema jeg ikke har fylt ut, men tenk om andre organisasjoner skulle stille slike krav for utmelding, og ignorert klare henvendelser på denne måten? Da hadde det blitt reagert meget sterkt, sier han.

Valen forteller at han trolig har kommet inn i registeret fordi faren hans var medlem av kirka da han ble født. Ifølge loven regnes et barn automatisk som ”tilhørig” til kirken hvis minst en av foreldrene er medlem. Dette gjelder uavhengig av om barnet døpes. Tilhørig-statusen skal strykes når barnet fyller 18 år, hvis det ikke har blitt døpt innen den tid.

– Ifølge kirken blir man ikke medlem bare ved å stå i registeret. Det er kun dåp som gir medlemsskap, sier de. Udøpte mennesker som står i det elektroniske registeret betegnes som ”feiloppført”. Hva tenker du om det?

– Det blir litt for teoretisk for meg. Så lenge de bruker dette registeret som om det var det offisielle registeret, hvilket de gjør, så er det også det i praksis, sier Snorre Valen.

Valen var forøvrig medlem av Bostad-utvalget som utredet nye formålsparagrafer for skole og barnehage i 2007.

Endringer fra forrige kirkevalg

Snorre Valen er ikke alene om å klage over å ha fått kirkevalgkort i år igjen, etter å ha forsøkt å melde seg ut av kirken gjentatte ganger.

De siste ukene har avisene og sosiale medier vært fulle av folk som, i likhet med Snorre Valen, hevder at de har prøvd å melde seg ut gjentatte ganger, bare for å få kirkevalgkort nok en gang, og dermed også en bekreftelse på at man fortsatt regnes som medlem.

Det er imidlertid noen endringer denne gangen, sammenlignet med kirkevalget for to år siden.

Kirkevalget har for det første vært spesielt aktive på Twitter. Alle som klager på at de har fått kirkevalgkort til tross for at de ikke er døpt og har meldt seg ut tidligere, får raskt beskjed om at det bare er å sende inn personalia så vil de strykes fra registeret.

Kirkevalget for to år siden ble i stor grad avgjort av alfabetet, ettersom det var lite eller ingen informasjon om hva de ulike kandidatene mente og stod for. Dermed leverte folk bare inn den alfabetisk ordnede lista uforandret, noe som naturlig nok ble en fordel for de med etternavn tidlig i alfabetet.

I år har kirken prøvd å motvirke dette med å kreve at velgerne aktivt prioriterer minst én kandidat i den alfabetisk ordnede valglista til bispedømmerådene. I valglistene til menighetsrådene er kandidatene rangert i prioritert, og ikke alfabetisk rekkefølge.

"Raus folkekirke" prøver å skille kandidatene

En annen endring i år, er at initiativet ”Raus folkekirke” har forsøkt å stille alle kandidater til bispedømmerådene spørsmål for å finne ut om de tilhører den liberale eller konservative fløyen i kirken. I skrivende stund er det fortsatt et mindretall som har svart på spørsmålene.

Mye av kritikken mot kirkevalget tidligere har gått på at det er en motvilje i kirken mot å tydeliggjøre interne konfliktlinjer, for eksempel i homofilispørsmålet. Man ønsker seg ikke partidannelser. Dermed blir det også vanskelig for velgerne å vite hva de får når de stemmer på de ulike kandidatene. Det er dette initiativet "Raus folkekirke" er et forsøk på å gjøre noe med.

Siste nytt i Nyheter

– Det blir ubehagelig på jobben når det nærmer seg jul

Gry Folkvord opplever at kollegene framstiller hennes julefeiring som en slags «kvasifeiring» som hun har stjålet fra de kristne.

Som å kvotere menn inn i bedriftsstyrer med bare menn

– Lovforslaget er et skritt tilbake. Dnks «særskilte stilling» brukes systematisk for å begrunne utvidet særbehandling av Den norske kirke, mener Human-Etisk Forbund.

Human-Etisk Forbund inviterer til møte om sosial kontroll i innvandrermiljø

Akin Düzakin i Oslo HEF mener forbundet bør engasjere seg mer for ungdom med muslimsk bakgrunn. – Den sosiale kontrollen har blitt mye verre siden jeg var ung, sier han.

 
Krf vil ha gudstjenestetvang for skoler

– Hvorfor står Krf fast på at elevene skal ha fritaksrett? Den logiske følgen av argumentene deres er å innføre obligatorisk gudstjeneste for alle, mener HEFs styrerepresentant Christian Lomsdalen.

Lever en personlig høringsuttalelse om tro og livssyn på 1-2-3

Vil du påvirke den nye loven om tros- og livssynssamfunn? Fyll ut et spørreskjema.

Tidligere medarbeider hardt ut mot Rasjonalitet

– De har gravd seg ned til halsen i hyllesten de får fra de verste folka på internett, sier Jan Schjetne. Han får støtte av Gunnar Tjomlid. Morten Guldberg fra Rasjonalitet stiller seg uforstående til kritikken.