Snorre Valen oppgitt over å ha fått kirkevalgkort – igjen

Stortingsrepresentant Snorre Valen skjønner ikke hvorfor det skal være så vanskelig å komme seg ut av statskirken. FOTO: Kenneth T. Kjelsnes/SV

Snorre Valen oppgitt over å ha fått kirkevalgkort – igjen

Stortingsrepresentant Snorre Valen (SV) har prøvd å melde seg ut av statskirka mange ganger. I år fikk han kirkevalgkort nok en gang.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
22.08.2011 kl 15:55

Se bildet større

Det var vært høy aktivitet rundt kirkevalget på Twitter.

– Jeg vil ikke være medlem i kirka, Human-Etisk Forbund eller i noe annet livssynssamfunn. Jeg er ikke døpt og konfirmerte meg humanistisk. Likevel har statskirken i hele mitt liv brukt meg som brekkstang for å argumentere for at statskirken fortsatt har stor oppslutning. Det er veldig provoserende, sier en engasjert stortingsrepresentant Snorre Valen til Fritanke.no.

– Hvor mange ganger har du prøvd å melde deg ut?

– Jeg har sendt dem eposter med navn, personnummer og adresse flere ganger, og gitt klar melding om at jeg ønsker å strykes som medlem. Jeg har ikke hørt noe, og har alltid regnet med at det var i orden. Men nå fikk jeg altså kirkevalgkort igjen. Det kan jo tenkes at det er ett eller annet skjema jeg ikke har fylt ut, men tenk om andre organisasjoner skulle stille slike krav for utmelding, og ignorert klare henvendelser på denne måten? Da hadde det blitt reagert meget sterkt, sier han.

Valen forteller at han trolig har kommet inn i registeret fordi faren hans var medlem av kirka da han ble født. Ifølge loven regnes et barn automatisk som ”tilhørig” til kirken hvis minst en av foreldrene er medlem. Dette gjelder uavhengig av om barnet døpes. Tilhørig-statusen skal strykes når barnet fyller 18 år, hvis det ikke har blitt døpt innen den tid.

– Ifølge kirken blir man ikke medlem bare ved å stå i registeret. Det er kun dåp som gir medlemsskap, sier de. Udøpte mennesker som står i det elektroniske registeret betegnes som ”feiloppført”. Hva tenker du om det?

– Det blir litt for teoretisk for meg. Så lenge de bruker dette registeret som om det var det offisielle registeret, hvilket de gjør, så er det også det i praksis, sier Snorre Valen.

Valen var forøvrig medlem av Bostad-utvalget som utredet nye formålsparagrafer for skole og barnehage i 2007.

Endringer fra forrige kirkevalg

Snorre Valen er ikke alene om å klage over å ha fått kirkevalgkort i år igjen, etter å ha forsøkt å melde seg ut av kirken gjentatte ganger.

De siste ukene har avisene og sosiale medier vært fulle av folk som, i likhet med Snorre Valen, hevder at de har prøvd å melde seg ut gjentatte ganger, bare for å få kirkevalgkort nok en gang, og dermed også en bekreftelse på at man fortsatt regnes som medlem.

Det er imidlertid noen endringer denne gangen, sammenlignet med kirkevalget for to år siden.

Kirkevalget har for det første vært spesielt aktive på Twitter. Alle som klager på at de har fått kirkevalgkort til tross for at de ikke er døpt og har meldt seg ut tidligere, får raskt beskjed om at det bare er å sende inn personalia så vil de strykes fra registeret.

Kirkevalget for to år siden ble i stor grad avgjort av alfabetet, ettersom det var lite eller ingen informasjon om hva de ulike kandidatene mente og stod for. Dermed leverte folk bare inn den alfabetisk ordnede lista uforandret, noe som naturlig nok ble en fordel for de med etternavn tidlig i alfabetet.

I år har kirken prøvd å motvirke dette med å kreve at velgerne aktivt prioriterer minst én kandidat i den alfabetisk ordnede valglista til bispedømmerådene. I valglistene til menighetsrådene er kandidatene rangert i prioritert, og ikke alfabetisk rekkefølge.

"Raus folkekirke" prøver å skille kandidatene

En annen endring i år, er at initiativet ”Raus folkekirke” har forsøkt å stille alle kandidater til bispedømmerådene spørsmål for å finne ut om de tilhører den liberale eller konservative fløyen i kirken. I skrivende stund er det fortsatt et mindretall som har svart på spørsmålene.

Mye av kritikken mot kirkevalget tidligere har gått på at det er en motvilje i kirken mot å tydeliggjøre interne konfliktlinjer, for eksempel i homofilispørsmålet. Man ønsker seg ikke partidannelser. Dermed blir det også vanskelig for velgerne å vite hva de får når de stemmer på de ulike kandidatene. Det er dette initiativet "Raus folkekirke" er et forsøk på å gjøre noe med.

Siste nytt i Nyheter

Vil gi norske elever kunnskap om antisemittismens historiske røtter

Antisemittisme er mer enn Nazi-Tysklands Holocaust og forsvant ikke etter andre verdenskrig. Med en ny nettbasert kunnskapsressurs ønsker Jødisk museum å bedre norske skoleelevers forståelse.

– Vi tar gjerne initiativ til et møte

Aktivist Paul Omar Lervåg kritiserer HEF for ikke å møte de sekulære organisasjonene av eks-muslimer og sekulære muslimer. Kristin Mile svarer at forbundet er åpent for et møte.

Et flertall mener kommunene bør ha ansvaret for gravferdsforvaltningen

Og færre enn femti prosent av de under femti år ønsker gravferd i regi av Den norske kirke, viser en ny undersøkelse gjort for Human-Etisk Forbund.

 
Humanistisk uke med døden som tema

I dag går startskuddet for årets Humanistiske uke i regi av Human-Etisk Forbund. Med omkring 200 arrangement de neste par ukene, blant annet undringsløyper, debattmøter, bokbad, filosofikvelder, en rekke foredrag – og dødskafeer. For døden er ett av temaene det fokuseres på i år.

HEFs hovedstyre delt om nasjonalt niqab-forbud

Styreleder Tom Hedalen ønsket at HEF skulle støtte regjeringens forslag til nasjonalt forbud mot niqab i utdanningsinstitusjoner, men ble nedstemt av flertallet i Hovedstyret. Før HEF har levert sin høringsuttalelse delte han sin mening på Facebook.

Hva betyr valgresultatet for livssynspolitikken?

At det ikke ble regjeringsskifte kan bety at det fortere kommer ny lov om tros- og livssynssamfunn, tror livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad.