Audhild Skoglund er lite fornøyd med en rapport der hun står som hovedforfatter. Foto: Universitetsavisa, NTNU

Slakter egen sektrapport

Denne uka kom forskningsrapporten "Religiøse grupper og bruddprosesser". Hovedforfatter Audhild Skoglund mener konklusjonene var bestemt på forhånd.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
29.10.2008 kl 06:47

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

Det er Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress som har gitt ut rapporten "Religiøse grupper og bruddprosesser: Kunnskapsstatus, erfaringer og hjelpebehov"

Forskningsrapporten "Religiøse grupper og bruddprosesser" kom denne uken. Hensikten med rapporten er ifølge forordet å "undersøke problemer og hjelpebehov for personer som bryter med religiøse grupper, samt å foreslå relevante hjelpetiltak og videre forskning".

Det er Barne- og likestillingsdepartementet som er oppdragsgiver, og rapporten er gitt ut av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

Folklorist Audhild Skoglund ble leid inn for å skrive rapporten, men er lite fornøyd med forskningsfriheten hun har hatt. Hun har selv skrevet et innlegg om dette som ble lagt fram på en konferanse i London i april 2008.

- Jeg har inntrykk av at konklusjonene var gitt på forhånd. Allerede da departementet bestilte rapporten virker det som om de tok for gitt at det var mange religiøse grupper i Norge som var svært skadelig for barns helse, skriver Skoglund i konferanseinnlegget.

Alarmklokkene ringte

Skoglund synes også det er problematisk at det kristelige Institutt for sjelesorg ble oppnent som forskningspartner.

- Forskningspartneren jeg fikk oppnevnt, Institutt for sjelesorg, virket mer interessert i å "advare mot sekter" enn å forske på feltet med vitenskapelige metoder, skriver Skoglund.

Alarmklokkene begynte også å ringe fordi den virkeligheten hun fikk beskrevet av oppdragsgiverne og Institutt for sjelesorg stemte dårlig med det hun allerede visste om religion og religiøse samfunn fra sine studier i folkloristikk.

- En av mine første bekymringer var at det ikke var noe forskning å bygge disse konklusjonene på. Kartet stemte dårlig med terrenget. Religiøsiteten i Norge er egentlig ganske kjedelig, med bare små avvik rundt vanlig kristen teologi, skriver Skoglund.

Vurderte å nekte medforfatterskap

Til Fritanke.no forteller hun at hun vurderte å nekte å ha navnet sitt på rapporten.

- Etter at jeg leverte min versjon, ble det gjort en rekke endringer. Det ble skrevet et sammendrag som jeg ikke vil gå god for, og flere av mine metodebetraktninger ble fjernet. Jeg fikk høre at dette ble gjort for å rapporten mindre "sekt-apologetisk" og mer balansert, sier hun.

Da hun fikk høre om disse endringene, vurderte hun å nekte å ha navnet sitt på rapporten, men kom likevel til at hun ville tillate dette.

- Hvis jeg hadde fjernet navnet mitt, kunne de ha omarbeidet den enda mer, og gjort den faglig sett enda dårligere. Det er tross alt en del av intervjuene og betraktningene i rapporten som bidrar til ny innsikt, sier hun.

- Er du ikke redd for å bagatellisere religiøse sekters overgrep mot barn og utbrytere, når du går ut og kritiserer på denne måten?

- Jeg synes det er viktig å avsløre overgrep. Mange av dem jeg har snakket med i forbindelse med denne rapporten har utvilsomt opplevd mye trasig, og de bør få hjelp. Men slik forskning må gjøres på en vitenskapelig akseptabel måte, understreker Skoglund.

Hun synes Institutt for sjelesorg og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress pakker alt inn i en retorikk som det ikke er faglig hold i.

- De to institusjonene har en klar agenda, og har dermed ikke den distansen man bør ha når man skal forske. Man bør ikke blande sammen ideologi og forskning på den måten, understreker Skoglund.

- Det virker som om Skoglund har tolket mandatet for bredt

Forsker og medforfatter av rapporten Inger Lise Lien ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress synes det virker som om Audhild Skoglund har tolket mandatet for rapporten for bredt.

- Vi skulle bare se på konkrete bruddprosesser og snakke med folk som har opplevd dette. I tillegg skulle vi utrede hjelpebehov og gjøre en litteraturstudie. Det var aldri meningen at dette skulle være en stor grunnforskningsstudie av religiøse grupper i Norge, sier hun.

Ut over dette ønsker ikke Lien å kommentere kritikken fra Skoglund.

Les mer:

html .fb_share_link { padding:2px 0 0 20px; height:16px; background:url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat top left; }Del på Facebook

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse