– Skolen er mot mobbing, så hvorfor gjør de dette?

Magnus Svärd (innfelt) er misfornøyd med hvordan Apeltun skole i Bergen gjennomfører julegudstjeneste. FOTO: Google street view

– Skolen er mot mobbing, så hvorfor gjør de dette?

Skolen tar selvkritikk på at de informerte for sent om julegudstjenesten. Kommunen og fylkesmannen gir klageren ytterligere medhold. Men Magnus Svärd er ikke fornøyd.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
28.03.2014 kl 12:42

Den 11. desember 2013 kom det et skriv om julegudstjeneste for Apeltun skole i Bergen. Gudstjenesten skulle være den 19.12, åtte dager etter. I skrivet står det at de som ikke skal delta i gudstjenesten får tilbud om annen kulturformidling. De skal få lære om juletradisjoner i Norge og andre land, meldes det.

Forelder på skolen, Magnus Svärd, reagerte sterkt på framgangsmåten, og sendte den 17. desember et klagebrev til skolen. Hovedinnvendingen hans er at meldingen om julegudstjeneste kom alt for sent – så sent at de som foreldre ikke hadde mulighet til å forberede datteren på den alternative aktiviteten, og det faktum at hun ikke skulle være med på julegudstjenesten.

Den gledet hun seg nemlig veldig til. Årsaken var at hun hadde vært med på å øve inn julesanger som skulle framføres for foreldrene og andre under julegudstjenesten. Selvsagt hadde hun lyst til å være med på det.

Magnus Svärd synes det er underlig at skolen ikke har gitt beskjed tidligere, ettersom han hevder å ha tatt opp regelverket med klasseforstanderen tidlig på høsten, hvorpå hun lovet å ta saken opp med rektor.

Julegudstjenesten - avslutning i praksis

En annen viktig innvending fra Svärd er at julegudstjenesten i praksis fungerte som en skoleavslutning, hvilket staten eksplisitt sier at den ikke skal være.

Gudstjenesten ble arrangert dagen før skolen sluttet, og var det eneste arrangementet der foreldrene ble invitert til å høre det barna hadde øvd på gjennom høsten.

– Skolen har satt oss i en umulig situasjon der vi tvinges å velge mellom å skuffe vår datter, eller la henne gå i en gudstjeneste og dermed bekjenne seg til en tro som strider mot det vi som foreldre ser på som vårt livssyn, skriver Svärd.

Han mener skolen har brutt mot kravene staten stiller til skoler som ønsker å gjennomføre skolegudstjeneste.

  • At det skjer i samarbeid og forståelse med hjemmene.
  • At det er enkelt for hjemmene å forstå hva de eventuelt skal be seg fritatt fra.
  • At det er gitt informasjon i så god tid at hjemmene som ønsker det, med rimelig frist kan melde om fritak.
  • At skolen har sørget for ikke-diskriminerende fritaksordninger eller alternativer som er gode for dem som melder fritak.

– Skolen har satt oss i en umulig situasjon

Skolen innrømmer feil

Rektor ved Apeltun skole, Kirsti Odéen, svarte på Svärds klage den 6. januar. Han får medhold i at det ble informert for sent.

– Klagen gis medhold i at skolen burde informert om julegudstjenesten på et tidligere tidspunkt. Skolen innser at det ble informert på et så sent tidspunkt at foreldre som melder fritak fikk informasjon om det alternative opplæringstilbudet så sent at det ble vanskelig å få oversikt over hva tilbudet innebærer, heter det i skrivet fra rektor.

Hun lover å informere bedre neste år.

Men der stopper selvkritikken. Rektor tar ikke kritikk på at julegudstjenesten kan sees på som enn skoleavslutning. Hun påpeker at det var en samlende avslutning for alle dagen etter.

– Skolens opplegg for siste skoledag er ment å være semesteravslutning med gang rundt juletreet og julegrøt for alle, skriver rektor.

Hun framholder at sangene det er øvd på gjennom høsten først og fremst skal synges på den felles skoleavslutningen mens man går rundt juletreet. Poenget med sangøvingene var altså ikke framføringen under julegudstjenesten, ifølge rektor, selv om sangene ble sunget også her.

Skolen: – Elevene øvde på julesanger for å synge dem rundt juletreet den siste dagen. Øvingene var ikke til julegudstjenesten.

Magnus Svärd har ingen forståelse for denne argumentasjonen. Han sier at julegudstjenesten var det eneste arrangementet der foreldrene ble invitert til å høre sangene barna hadde øvd på – en samlende og hyggelig fellesaktivitet som han og hans familie i praksis ble utestengt fra på grunn av sitt livssyn.

I svaret sitt, viser rektor til fagplanen i RLE der det slås fast som et læringsmål for 4. og 7. trinn at elevene skal bli kjent med kristen salmetradisjon, kunst og kulturuttrykk. Derfor er det innenfor læreplanens krav å øve også på kristne julesanger til skoleavslutningen, mener hun.

Svärd mener hun viser til feil læringsmål, ettersom hans datter går i 3. trinn. Dessuten reagerer han på at øvinger som skolen opplagt ser ut til å mene hører inn under RLE-faget, brukes til å øve på sanger som skal synges under en skolegudstjeneste – en aktivitet staten eksplisitt har sagt ikke skal være en del av RLE-faget.

Et annet poeng er at han i denne prosessen har vært nødt til å avsløre sitt livssyn overfor skolen.

– Det er også en del av problematikken. Vi som foreldre tvinges til å eksponere vårt livssyn overfor skolen for å få dem til å følge reglene. Det burde vi ha sluppet, sier Svärd.

Delvis medhold

Magnus Svärd var ikke fornøyd med svaret fra rektor, og anket den 21. januar saken inn for Fagavdelingen for skole og barnehage i Bergen kommune, samt til Fylkesmannen i Hordaland.

Begge instanser gir Svärd medhold i at skolen burde ha varslet tidligere. I tillegg gir Bergen kommunes fagavdeling skolen råd om at julegudstjenesten bør ha litt større avstand i tid til den felles skoleavslutningen, slik at det ikke skal være noen tvil om at julegudstjenesten ikke er ment som en felles skoleavslutning.

Fylkesmannen i Hordaland ga sin uttalelse 28. februar. Også her får Svärd delvis medhold.

– Fylkesmannen er enig i at klager kan oppfatte det som en forskjellsbehandling når noen elever får mulighet til å opptre for foreldrene, mens foreldre som har bedt om fritak ikke får mulighet til å se barna sine opptre, heter det i brevet fra Fylkesmannen.

De råder skolen til å sørge for at alle foreldre får mulighet til å se barna sine opptre i fremtiden.

– Øvingene var opplagt rettet inn mot gudstjenesten

Magnus Svärd er misfornøyd med svarene fra kommunen og fylkesmannen også. Han mener skjønnet som utøves i stor grad utøves til fordel for skolen og julegudstjenesten.

– Bergen kommune retter for eksempel ingen kritikk mot skolen for at de har øvd på kristne julesanger – øvinger som min datter har deltatt på, og som opplagt var rettet inn mot gudstjenesten. Her kunne kommunen godt ha utøvd skjønnet til vår fordel, konstaterer han.

I motsetning til kommunen, kritiserer Fylkesmannen skolen på dette punktet og ber dem vurdere å skille mellom hva som er øving til gudstjeneste, og hva som er øving til gang rundt juletreet.

Svärd synes også kommunen og Fylkesmannen burde ha kritisert skolen for å la fritakselevene klippe, lime og tegne istedenfor å gi dem det Svärd mener ville ha vært et likeverdig tilbud. Ingen av de to instansene ser noen grunn til å kritisere skolen for dette.

– Her utøver både kommunen og Fylkesmannen skjønnet til skolens fordel, og vi får ikke medhold. Det er ikke noe fasitsvar på hva som er «likeverdig». Vi mener fritakselevene i det minste bør dra på en utflukt fra skolen og oppsøke et en eller annen form for kulturarrangement. Først da kan vi begynne å snakke om likeverdighet, sier han.

Svärd reagerer videre på den sprikende informasjonen som er gitt om hva det alternative opplegget inneholder.

– Da jeg snakket med rektor på telefon noen dager før den 19. desember, fikk jeg høre at det alternative opplegget skulle inneholde en utflukt i skogen med bålbrenning og kos. I brevet fra kommunen står det at elevene fikk høre om nissen i ulike land, at de klipte stjerner og tegnet afrikanske dyr. Datteren min fortalte at de bare satt og tegnet og at det ikke skjedde noe spesielt annet. Det er vanskelig for oss å kontrollere hva av dette som er sant, sier han.

Bør ta lærdom

Magnus Svärd kommer ikke til å anmelde Bergen kommune for brudd på menneskerettighetene og forfølge saken videre i rettsvesenet, slik foreldrene som til slutt fikk medhold i Strasbourg mot KRL-faget gjorde.

– Nei, det blir en for stor prosess. For min egen del kunne jeg godt det, men jeg har et barn og en familie å tenke på også, sier han.

Svärd håper Bergen kommune setter i gang prosesser for å hindre at slike ting skjer igjen ved andre skoler.

– Jeg er ikke så opptatt av at de skal straffes, men det er fortvilt hvis dette blir stående igjen som en enkeltsak som de kan ta litt kritikk på, og så fortsetter de som før. Her bør det lages nye rutiner slik at det blir slutt med denne diskriminerende praksisen. Jeg ber ikke om at de slutter med julegudstjenester. Jeg ber dem bare om å følge reglene som er satt opp av staten, uten å prøve å vri seg unna, sier han.

– Jeg skjønner ikke hvordan en skole som er mot mobbing har samvittighet til å føre en politikk som deler elevene i to.

Deler elevene i to

Det er imidlertid en siste ting Svärd mener skolen virkelig bør ta på alvor hvis de tror på sine egne formålsformuleringer om å bekjempe mobbing og skape en inkluderende og åpen skole.

– Jeg skjønner ikke hvordan en skole som er mot mobbing har samvittighet til å føre en politikk som deler elevene i to, og dermed skaper en innenfor- og en utenforgruppe. Det er et svært dårlig signal å sende hvis man ønsker å bygge fellesskap og samhold, sier han.

Har tatt lærdom

Fritanke.no har vært i kontakt med rektor ved Apeltun skole, Kristi Odéen. Hun ønsker ikke å kommentere saken ut over det hun allerede har skrevet i svaret på klagen til Svärd.

– Vi tar saken til etterretning og har tatt lærdom av den, sier hun.

Brevene som er sendt i saken:

Offentliggjøring av brevene er gjort i samforstand med Magnus Svärd.

Se bildet større

Magnus Svärd mener skolen setter ham i en umulig situasjon. Enten må han skuffe datteren som har fått forventninger til julegudstjenesten på grunn av skolens sangøvinger, eller så må han akseptere at hun går i en gudstjeneste og dermed bekjenner seg til en tro som strider mot det foreldrene ser på som sitt livssyn.

Se bildet større

Slik ble julegudstjenesten og skoleavslutningen dagen etter presentert i informasjonsskrivet fra skolen den 11.12.13.

Se bildet større

Her, i Skjold kirke i Bergen, var alle elever ved Apeltun skole, unntatt tre, på julegudstjeneste den 19. desember i fjor. Elevene sang julesanger de hadde øvd på gjennom høsten, med foreldrene tilstede. Skolen oppgir at øvingene egentlig ikke var til gudstjenesten, men til en felles juleavslutning med gang rundt juletreet som ble holdt dagen etter. FOTO: Kirken.no

Siste nytt i Nyheter

Stor protest mot blasfemi-siktet guvernør i Jakarta

Toleransetest for den muslimske majoriteten i Indonesia.

Over 40.000 har meldt seg ut av kirken i år

Etter lansering av tjeneste som gjør det mulig å melde seg ut, og inn, via nett.

Voss-ordfører: – Uheldig hvis folk ikke tør si hva de mener

– Men også tilhengere av skolegudstjenester er redde for å si meningen sin, forteller han.

Det blir fritak fra juleopplegget på Voss

… og det blir lagt til rette for et tilpasset opplæring.

Voss-foreldre tør ikke protestere åpent mot skolegudstjenester

Ligger lavt av frykt for reaksjoner.

Millionbot til Oslo katolske bispedømme

Oslo katolske bispedømme må ut med én million kroner i bot for medlemsjuks. Daglig leder er tiltalt for bedrageri, mens det ikke lenger er mistanke mot biskop Bernt Eidsvig.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!