ANNONSE
Annonse

Det nye lærebokverket "Vi i verden" provoserer kristne. - Dette er det første lærebokberket som likebehandler alle religioner og livssyn, sier medforfatter Beate Børresen.

Skjønner at nye RLE-lærebøker provoserer

#Politikere raser mot Cappelens nye RLE-lærebøker. - Jeg skjønner godt at bøkene føles uvant for folk som er vant å få sin religion framstilt som "det...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 15.09.2008 kl 14:49

Politikere raser mot Cappelens nye RLE-lærebøker. - Jeg skjønner godt at bøkene føles uvant for folk som er vant å få sin religion framstilt som "det normale", sier lærebokforfatter Beate Børresen.

Tekst: Even Gran
Publisert: 15.9.2008

De nye RLE-lærebøkene "Vi i verden" provoserer både kristne og politikere.

Kristin Gunleiksrud fra IKO, Kristelig pedagogisk senter sier hun har fått en rekke henvendelser fra lærere som mener lærebøkene er nedlatende overfor kristendommen.

- De opplever at kristendommen behandles litt nedlatende og med mindre respekt enn andre religioner og livssyn, sier Gunleiksrud til Dagenmagazinet.

Protester fra Frp til SV

Det er måten tidsregningen omtales på som trekkes fram som det mest provoserende. Boka bruker nemlig ikke "før/etter Kristus" når ting skal tidfestes, men skriver heller "før/etter vanlig tidsregning".

- Kristi fødsel er et tidsskille hele verdens historie sirkulerer rundt. Dette forsvinner ikke ut fordi om det retusjeres i en bok fra et lite norsk forlag, sier KrF-leder Dagfinn Høybråten til DagenMagazinet.

Innvandringspolitisk talsmann for Frp, Per Willy Amundsen er enda skarpere i kritikken.

- Dette viser at vi tilpasser Norge til innvandrere i stedet for at innvandrere skal tilpasse seg Norge. Det er en utvikling som Frp overhodet ikke aksepterer. Hva blir det neste? Skal vi kalle påsken for "verdinøytral bevegelig friuke", eller noe sånt? spør Amundsen som konstaterer at "man omskriver ikke norsk kulturarv og norsk tradisjon".

I Dagbladet får Krf og Frp følge av Høyre, Venstre og SV.

- Dette er helt tullete og jeg forstår virkelig ikke hvorfor de har gjort dette, sier SVs Rolf Reikvam.

Reikvams partikollega, kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell, slutter seg til.

- Dette er misforstått politisk korrekthet. Jeg har tenkt å fortsette å bruke "etter Kristus". Dette er en innarbeidet måte å omtale tidsregning på som bør bestå, sier Solhjell til NTB.

- Dagens lærebøker fungerer dårlig

Beate Børresen en er av forfatterne til Cappelens nye lærebokverk for RLE-faget. Hun slår fast at dette er de første lærebøkene som faktisk er tilpasset den nye læreplanen i faget.

- Alle de lærebøkene som brukes i dag, er i større eller mindre grad kristendomsbøker. De er skrevet av folk som kan kristendommen godt, men som har mindre kompetanse på de ikke-kristne religionene og livssynene, samt filosofi og etikk.

Børresen mener at de gamle lærebøkene er vinklet, og framstiller kristendommen som "vår religion" og det "vi tror på", mens det ikke-kristne faginnholdet framstilles som noe "de andre" driver med.

- Dette holder ikke i et fag der alle religioner og livssyn skal likebehandles, slår Børresen fast og understreker at man er nødt til å likebehandle i et felles, obligatorisk religionsfag for ikke å komme i konflikt med menneskerettighetene.

Hun forstår imidlertid godt at det kan føles uvant for majoriteten at kristendommen behandles på lik linje.

- Når man er vant til at kristendommen framstilles som "det normale", blir det uvant å se lærebøker som likebehandler og har like stor avstand til alle religionene. Jeg synes det er litt uvant selv også. Men dette er faktisk noe den kristne majoriteten må finne seg i, hvis det er slik at vi skal likebehandle alle religioner og livssyn i RLE-faget, konstaterer Børresen.

Kristendommen får fortsatt størst plass

Beate Børresen understreker at det fortsatt brukes desidert mest plass på kristendommen, også i de nye lærebøkene.

- Jeg vil anslå at rundt 45 prosent av plassen brukes på kristendommen. Selv om dette er en liten nedgang fra den gamle læreplanen som krevde 55 prosent kristendom, er det fortsatt kristendommen som får desidert mest plass, sier hun og legger til at en slik overvekt er riktig i et land med en kristen historie og en kristen majoritet.

Børresen forteller at lærebøkene er delt opp i "fortellinger" og fagtekster. I førstnevnte kategori presenteres de religiøse fortellingene slik de troende selv presenterer dem. Her står det for eksempel at "Ganges er renere enn alt annet vann", at "Jesus er Guds sønn" og at "Muhammed møtte en engel i en grotte".

I den andre kategorien, fagtekstene, er det større avstand til stoffet.

- I fagtekstene skriver vi konsekvent at "kristne, hinduer og muslimer mm. tror at det er slik". Her har vi vært veldig nøye med å behandle alle likt, og ha samme avstand til alt, slik læreplanen la opp til allerede i 1997, sier Børresen.

Strid om "før/etter Kristus"
Den detaljen som høster mest kritikk fra kristent hold, er at årstall i lærebøkene ikke angies i "før Kristus" og "etter Kristus" (f.Kr. og e.Kr.), men at det isteden heter "før/etter vanlig tidsregning" (f.v.t. og e.v.t).

Beate Børresen understreker at det ikke er noen tvil om at vanlig tidsregning i vesten har sitt opphav i kristendommen. Hun synes det likevel er best å bruke en mer nøytral referanse.

- I dag fungerer den vanlige tidsregningen som allmenn referanse heller enn en tidsregning som minner om Jesu fødsel. Tidsregningen brukes av alle, uavhengig av personlig tro, sier hun, men understreker at elevene selvsagt skal undervises i den kristne bakgrunnen for denne tidsregningen,

Børresen sier at det samme har blitt svært vanlig i engelsk. Her brukes ikke lenger BC og AD (Before Christ/Anno Domini), men BCE og CE (Before common era og Common era).

Hun synes også det er viktig å legge vekt på at minoritetene selv foretrekker de ikke-kristne betegnelsene. Det mosaiske trossamfunn i Oslo bruker for eksempel "f.v.t." og "e.v.t.", og det samme gjør "Kildesamling til KRL" som ble utgitt av Nasjonalt læremiddelsenter i 1999.

- Når minoritetene selv foretrekker de nøytrale betegnelsene, er det naturlig å bruke dem. Spesielt gjelder det i lærebøker som skal forholde seg nøytralt til ulike religioner og livssyn, sier Børresen.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Generalsekretæren tok selvkritikk overfor landsstyret

Generalsekretæren tok selvkritikk overfor landsstyret

Men flertallet på helgens landsstyremøte i Human-Etisk Forbund var likevel positive til tankegangen bak endringene generalsekretæren vil innføre.

Human-Etisk Forbund roser Frp og SV for omskjæringsforbud

Human-Etisk Forbund roser Frp og SV for omskjæringsforbud

HEF vil fortsatt ha forbud mot omskjæring av gutter. Det bestemte landsstyret i helga.

Mer nasjonalisme og innvandringsskepsis blant kristne

Mer nasjonalisme og innvandringsskepsis blant kristne

Folk med kristen tro og identitet har en mer avvisende holdning til religiøse minoriteter og innvandring enn ikke-religiøse, ifølge en undersøkelse fra Pew Research Center.

Dette nettstedet bruker cookies

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.

Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.

Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.

To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme enhet som du bruker nå.

Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.

Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.

Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:

Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.

Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskaplser levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.

Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.

Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.

NewsFlow - Thin AS

Dette nettstedet bruker cookies.