Sender ut brev til 65 000 ungdommer

FOTO: Human-Etisk Forbund/Bjørn Molstad

15,7 prosent i 2012 - hvor mange til neste år?

Sender ut brev til 65 000 ungdommer

15,7 prosent av årskullet valgte Humanistisk konfirmasjon i 2012. Nå går Human-Etisk Forbunds informasjonsbrev om Humanistisk konfirmasjon ut til de 65 000 ungdommene som utgjør neste års konfirmantkull. Og 2. mai starter påmeldingen. (27.4.2012)

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
11.05.2012 kl 09:17

– Nå sendes informasjonsbrev ut til neste års konfirmantkull – 65 000 ungdommer, forteller Inger-Johanne Slaatta, konfirmasjonsansvarlig hos Human-Etisk Forbund.

I brevet får ungdommene informasjon om hva Humanistisk konfirmasjon er i forkant av at de skal gjøre sitt valg i forhold til konfirmasjon, slik at de skal kjenne til muligheten.

– Og neste uke åpner påmeldingen på nett for de som ønsker Humanistisk konfirmasjon våren 2013. I tillegg arrangeres årets første konfirmasjonsseremonier denne helgen, sier Slaatta. Hun påpeker at kurs- og seremoniarbeidet for ungdommens store overgangsritual er et helårsprosjekt for frivillige og ansatte i Human-Etisk Forbund.

16 prosent velger Humanistisk

Tallene for Humanistisk konfirmasjon holder seg stabile. Som i fjor er det 9 989 ungdommer, 15,7 prosent av 1997-kullet, som valgte å konfirmere seg humanistisk våren 2012. Vestfold (23,8 %) topper statistikken foran Akershus og Oslo. Lavest ligger Sogn og Fjordane (5,6 %), Aust- og Vest-Agder og Møre og Romsdal.

– Vi er der vi skal være, og tallene har vært stabile i flere år, sier Inger-Johanne Slaatta, som har ansvar for å koordinere humanistiske konfirmasjoner.

– Alle fjortenåringer får informasjon om humanistisk konformasjon i forkant av valget, så de kjenner til muligheten. Det jobbes i dag både sentralt og i ulike lokallag med muligheter for utvikling, men konfirmasjon er per i dag det mest arbeidskrevende av alle Human-Etisk Forbunds aktiviteter. Vi trenger i praksis mange hender og hoder for å organisere og gjennomføre årlige kurs og seremonier. Mange lokallag opplever at kapasiteten er sprengt. Så oppfordringen til alle medlemmer er: Meld dere på til aktivitet – stor eller liten. Din innsats er betydningsfull, sier Slaatta.

Roser lokale ildsjeler

Hun påpeker at spesielt konfirmasjonsleir er veldig populært blant unge, og enkelte lokallag vurderer muligheten for helgekurs på leir, fremfor spredte kursdager. Men tilgangen til egnede og tilstrekkelig antall kursledere varierer, i likhet med lokallagenes størrelser og kapasitet, forklarer HEFs konfirmasjonsansvarlige.

– Det humanistiske konfirmasjonsvalget har vokst fram over tid, og jeg er stolt av tilbudet vi kan gi dagens ungdom, takket være ildsjeler i Human-Etisk Forbunds lokallag. Jeg blir rørt ved tanken på flere av våre engasjerte tordenskjolder, som stiller opp og arrangerer kurs og seremonier gjennom flere tiår av sitt liv, sier Slaatta.

Livssynsmyndige 15-åringer

Norges livssynsmessige myndighetsalder er 15 år, og Humanistisk konfirmasjon er for alle.

– De fleste som konfirmerer seg humanistisk er nok statskirkemedlemmer, og det spør vi ikke om. Men året etter konfirmasjonen sender vi ut informasjon til samtlige av landets 15-åringer, der vi informerer om det humanistiske livssyn, Human-Etisk Forbund (HEF) og Humanistisk Ungdom, forteller Slaatta.

I 2011 sendte HEF ut en liten brosjyre, «Tenk til 10», til ungdommen som året før konfirmerte seg humanistisk. Brosjyren oppfordret til å klikke seg inn på et nettsted, dersom de var interessert i livssynsspørsmål. Der ble 15-åringene stilt ti spørsmål om verdier og livssyn, og responsen på nettstedet har vært god.

– Livssynsvalget man kan ta som 15-åring er det aller første lovfestede valget et barn kan gjøre, helt uten medvirkning fra foresatte. Så det representerer en milepæl i et barns liv, påpeker Slaatta.

Tenk til 10

Foreløpig har nettstedet tenktil10.no fått 8000 treff, og når du har svart på de ti spørsmålene, får du grafisk fremstilt hva andre har svart prosentvis. Her følger noen eksempler på spørsmålene fra nettstedet, og hva andre svarte:

86 prosent var enige i at livet leves bare her og nå, og på spørsmål om man kan være et godt menneske uten å tro på en Gud, sa 95 prosent seg enige. Bare 26 prosent oppga tro på et liv etter døden, og ikke flere enn 31 prosent tror det finnes bare én mening med livet. Spørsmålet om «tror du på ting som ikke kan bevises» – det kan som kjent være alt fra kjærlighet og troskap til engler og spøkelser – ga de mest sprikende resultatene, og her svarte 41 prosent ja.

Klikk deg inn på testen selv og se om du tenker i samsvar med HEF, og majoriteten av de andre respondentene.

Se bildet større

Inger-Johanne Slaatta, seniorrådgiver for konfirmasjon ved Human-Etisk Forbund.

Faktaboks

Humanistisk konfirmasjon:

Målsettingene for kursene 14-åringene går igjennom før de Humanistiske konfirmasjonsseremoniene som nå står for døren, er å styrke de unges evne til selvstendig tenkning og etisk handling, ved følgende elementer:

- innsikt i egne opplevelser, holdninger og atferd
- evne til refleksjon og til å stille kritiske spørsmål
- bevissthet om livssyn
- evne til omtanke, respekt, toleranse og til å ta ansvar

Siste nytt i Nyheter

Folket hans slaktes ned av ekstreme muslimer

Daesh (IS) liker svært dårlig at jesidiene i nord-Irak ikke er muslimer. I går var en av dem i Norge.

Solberg om skolegudstjenester: – Dagens system ligger fast

– Dagens system for opplæring i skolen og deltakelse i skolegudstjenester ligger fast.

IHEU-rapport fokuserer på økende nasjonalistisk populisme

Situasjonen for ateister og religionskritikere har ikke blitt bedre i løpet av 2016, viser årets Freedom of Thought-rapport fra IHEU.

Bente Sandvig: – Ta med hele klassen på en skikkelig gudstjeneste

Hvis det er kunnskap om utøvende religion som er poenget, har Human-Etisk Forbunds fagsjef et forslag som vil fungere bedre enn skolegudstjenester.

KrF og Venstre plusset på enda mer til religion og livssyn

Den norske kirke får 60 millioner ekstra, og da skal jo de andre også ha sitt.

Religionsforsker ønsker islamske boliglån i Norge

Flere norske muslimer sliter med å skaffe seg egen bolig fordi de mener religionen forbyr dem å betale renter. Religionsforsker Torkel Brekke mener det hindrer integrering.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!