ta Gud alvorlig"."> - Selvsagt tar vi hensyn til religion
- Selvsagt tar vi hensyn til religion

Bistandsminister Erik Solheim ønsker å følge opp en utfordring fra Norsk misjons bistandsnemnd om å "ta Gud alvorlig".

- Selvsagt tar vi hensyn til religion

- Erik Solheim slår inn åpne dører når han sier at vi må ta hensyn til religion i bistandsarbeidet, sier kommunikasjonssjef i Norsk Folkehjelp, Tor Henrik Andersen.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
27.08.2010 kl 09:50

Tidligere denne måneden hadde bistandsminister Erik Solheim en kronikk i Aftenposten der han antyder at norske bistandsorganisasjoner ikke er flinke nok til å ta på alvor den makten og innflytelsen som lokale religiøse ledere representerer.

- Det er på tide å ta Gud på alvor i norsk utviklingsarbeid. (...) Vi glemmer lett at vår bistand springer ut nettopp av den nestekjærlighet som står sentralt i kristendommen, skriver Solheim.

Han har blitt oppfordret av Norsk misjons bistandsnemnd til å sette ned en gruppe som skal jobbe for å få religion bedre fram i utviklingsarbeidet. Denne utfordringen tar Solheim.

- Bistandsnemnda i Norge har utfordret meg til å få religion bedre frem i utviklingsarbeidet. Det gir meg en kjærkommen anledning til å minne om hva som avgjør om bistand blir vellykket: Å ta konteksten - det som er - som utgangspunkt. (...) Jeg har bedt om at det settes ned en gruppe som skal diskutere religionens plass i utviklingsarbeidet, skriver Solheim i Aftenposten.

- Dette treffer ikke oss

Kommunikasjonssjef i Norsk Folkehjelp, Tor Henrik Andersen, stusser litt på hva Solheim egentlig mener med dette utspillet.

- Jeg kan bare svare for Norsk Folkehjelp, men vi tar i hvert fall religion og religiøse ledere på alvor. Det er helt nødvendig i alt bistandsarbeid at man bygger på en god analyse av muligheter og begrensninger i samfunnsforholdene på hvert enkelt sted. Her er religiøse overbevisninger og religiøse lederes makt noe vi ikke kan tillate oss å se bort fra, sier han.

Andersen understreker at mange steder er de religiøse trossamfunnene bedre organisert og har mer reell makt enn staten.

- Dette er vi selvsagt klar over. Så vi føler oss ikke spesielt truffet av kritikken fra bistandsministeren, konstaterer han.

Andersen understreker imidlertid at det ikke bør være noen automatikk i at man tar hensyn til religion og religiøse ledere.

- Poenget er at man trenger en grundig analyse av det samfunnet man skal inn i. Hvis religion er en viktig del av samfunnet, må man ta hensyn til det. Men det er også eksempler på at religion og religiøse slett ikke står på de undertryktes side. Da må vi tenke strategisk, og alliere oss med dem vi mener kan hjelpe våre partnere med å nå målet. Det kan være religiøse ledere, men trenger slett ikke å være det, sier han.

Skjønner ikke hvor Solheim vil med dette

Andersen uttaler seg først og fremst på vegne av Norsk Folkehjelp, men har heller ikke generelt sett inntrykk av at norske bistandsorganisasjoner i for liten grad tar hensyn til religion, som Solheim antyder.

- Jeg skjønner ikke helt hva Solheim vil med dette. Hvis han mener at det er et mål i seg selv å alliere seg med religiøse, burde han ha sagt det direkte. Da vet jeg ikke lenger om jeg er enig med ham, men det er bedre å si rett ut hva han mener enn å antyde at norske bistandsorganisasjoner ikke skjønner noe så elementært som at religion, religiøse overbevisninger og religiøse ledere er en viktig maktfaktor i mange sammenhenger, sier han.

- Finnes det eksempler på bistandsprosjekter som har skåret seg fordi man ikke har vært oppmerksom nok på religion?

- Ja, det finnes, men jeg mener de fleste eksemplene på store mislykkede bistandsprosjekter begynner å bli gamle. Norsk bistand har blitt mye flinkere til å analysere kulturene og samfunnene de går inn i, både når det gjelder religion og andre ting, sier Andersen.

Han legger til at Solheim kan ha et poeng i at både norske politikere og bistandsorganisasjoner kan ha en tendens til å undervurdere rollen til religiøse ledere i politiske prosesser.

- Det kan nok være en tendens til å tro at politikere i andre land tenker mer som oss, og at de ikke er farget av religiøs tankegang eller kan være avhengig av religiøse lederes støtte. Her er det viktig å ikke undervurdere folks religiøse overbevisning eller religiøse lederes mulighet til å påvirke utfallet av politiske prosesser, sier han.

Departementet: - Ingenting er avklart

Fra Solheims departement får vi opplyst at lite ennå er klart når det gjelder denne gruppen.

- Prosjektet er i startfasen. Vi klargjør mål for prosjektet og hvordan disse målene kan nås, skriver kommunikasjonsrådgiver i Utenriksdepartementet, Trine Jøranli Eskedal, i en epost til Fritanke.no.

Det samme gjelder arbeidet med gruppens mandat, og hvem som skal sitte i den.

- Vi har noen navn på blokka og flere melder sin interesse, men arbeidsgruppa er ikke dannet ennå, skriver hun.

Dermed skulle det være fritt fram for å melde sin interesse for Lars Gule og Human-Etisk Forbunds hjelpeorganisasjon HAMU (se under).

- Mener Solheim at norske bistandsorganisasjoner ikke er flinke nok til å ta religion på alvor i dag?

- Det er ikke spørsmål om å være flink nok. Prosjektet vil ha som mål å utvide den komepetanse som finnes for å dyktiggjøre medarbeidere hjemme og ute. En analyse av religion som drivkraft og premissleverandør for samfunnsutviklingen i våre samarbeidsland kan bidra med en slik kompetanseheving, heter det i eposten fra UD.

- Dette kan bli en støtte til undertrykkende overtro
Lars Gule har vært ute i Klassekampen og kommentert Solheims utspill. Her advarer han spesielt mot konsekvensene av norsk misjon, representert for eksempel av organisasjonen bak Solheims initiativ, Norsk misjons bistandsnemnd.

- Helt til nylig har deler av norsk misjon vært knyttet til bønnemøter, vekkelsesmøter, demonutdrivelser og sågar gjenoppvekking av døde. Resultatet er å forsterke uvitenhet, overtro, heksetro, kvinneundertrykking, overgrep, og til og med tortur og drap, understreker Gule.

Han peker på at heksetroen er på frammarsj i en rekke utviklingsland i Afrika og Asia.

- Resultatene er groteske overgrep, inkludert forstøting, eksorsisme og drap. En del av denne heksetroen er sterkt influert av karismatisk (pinse)misjon. Igjen står vi overfor overtro som må konfronteres og bekjempes, i dette tilfellet både på avsender- og mottakersiden.

Han frykter at et for tett samarbeid med religiøse ledere kan bidra til å hindre en nødvendig utvikling og sementere undertrykkende overtro.

Gule slår avslutningsvis fast at HAMU, Human-Etisk Forbunds bistandsorganisasjon, jobber med å levere bistand som bidrar til å kompensere for tradisjonell og religiøs undertrykkelse, og spør om det vil bli plass til HAMU i Solheims arbeidsgruppe.

Se bildet større

Tor Henrik Andersen i Norsk Folkehjelp er ikke enig i at det er et mål i seg selv å alliere seg med religiøse.

Se bildet større

Norsk Folkehjelp er arbeiderbevegelsens hjelpeorganisasjon. Organisasjonen driver ikke hjelpearbeid selv, men virker gjennom lokale partnere.

Siste nytt i Nyheter

Stor protest mot blasfemi-siktet guvernør i Jakarta

Toleransetest for den muslimske majoriteten i Indonesia.

Over 40.000 har meldt seg ut av kirken i år

Etter lansering av tjeneste som gjør det mulig å melde seg ut, og inn, via nett.

Voss-ordfører: – Uheldig hvis folk ikke tør si hva de mener

– Men også tilhengere av skolegudstjenester er redde for å si meningen sin, forteller han.

Det blir fritak fra juleopplegget på Voss

… og det blir lagt til rette for et tilpasset opplæring.

Voss-foreldre tør ikke protestere åpent mot skolegudstjenester

Ligger lavt av frykt for reaksjoner.

Millionbot til Oslo katolske bispedømme

Oslo katolske bispedømme må ut med én million kroner i bot for medlemsjuks. Daglig leder er tiltalt for bedrageri, mens det ikke lenger er mistanke mot biskop Bernt Eidsvig.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!