Selbekk vil fjerne blasfemiparagrafen

Magazinet-redaktør Vebjørn Selbekk har blitt beskyldt for islamhets. Nå vil han fjerne blasfemiparagrafen. Foto: Magazinet

Selbekk vil fjerne blasfemiparagrafen

Vebjørn Selbekk har ombestemt seg. I 2004 støttet han de som ville beholde blasfemiparagrafen. Nå, etter karikaturstriden, har han ombestemt seg. - Jeg vil ikke at islamister skal kunne bruke paragrafen for å hindre legitim religionskritikk, sier han til Fritanke.no.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
09.02.2016 kl 12:24

Faktaboks

FAKTA:

Det er Straffelovens §142 som er den såkalte Blasfemiparagrafen.

Den lyder som følger:
"Den som i ord eller handling offentlig forhåner eller på en krenkende eller sårende måte viser ringeakt for nogen trosbekjennelse hvis utøvelse her i riket er tillatt eller noget lovlig her bestående religionssamfunds troslærdommer eller gudsdyrkelse, eller som medvirker hertil, straffes med bøter eller med hefte eller fengsel inntil 6 måneder."

Arnulf Øverland er den siste som ble tiltalt for blasfemi i Norge. Det skjedde i 1933. Stridens eple var essayet "Kristendommen, den tiende landeplage". Øverland ble frikjent.

Den siste som har blitt dømt for blasfemi er Arnfred Olsen. Det skjedde i 1912. Olsen ble dømt for artikkelen "De 'kristne' hedninger mindes sin Jesus, den jødiske religionsmaker, som tilsidst holdt dem saa grundig for nar." Artikkelen ble publisert i bladet Fritenkeren. (kilde: Wikipedia).

Vebjørn Selbekk synes det virker som om muslimer mener at Muhammeds ære skal forsvares uansett, og at både vold og paragrafer er legitime virkemidler. Det som har skjedd etter at Selbekk og den lille kristne avisa Magazinet havnet i verdens søkelys etter å ha trykket de omstridte Muhammed-karikaturene, har skremt redaktøren.

- I dag brukes paragrafen av muslimer for å hindre en legitim religionskritikk. Da er det på tide å fjerne den, mener Selbekk.

Paragrafen ble videreført i 2004
Så sent som i 2004 stemte Stortinget ned et forslag om å fjerne blasfemiparagrafen. Regjeringspartiene Venstre, KrF og Høyre ønsket den gangen, sammen med Sp og FrP, å beholde paragrafen som en slags sovende beskjed om at det "skal være grenser for hva vi bør finne oss i av gudsbespottelse". De som stemte for å beholde paragrafen var også redd for den signaleffekten det ville gi, om man bestemte seg for å fjerne den.

I 2004 støttet Vebjørn Selbekk denne linja på lederplass i Magazinet. Nå, to år og en karikaturstrid senere, har han ombestemt seg.

Skremt av aggresivt islam

- Det er et paradoks at det skal være lov til å gjøre omtrent hva som helst mot kristendommen, mens man ikke tåler noe som helst når det gjelder islam, sier Selbekk.

Han peker på at blasfemiparagrafen ikke har vært i bruk siden 1933. Den er altså en sovende paragraf. I praksis er det derfor fritt fram for nærmest hva som helst av nedsettende ytringer om religion i Norge, sier Selbekk.

Han legger til at vestens møte med islam utgjør den viktigste kulturdebatten i vår tid. Noe slikt bør man ikke bruke lovgiving for å legge lokk på, poengterer Selbekk.

Selbekk tror resultatet etter hvert vil bli at blasfemiparagrafen fjernes.

- Da jeg argumenterte for å beholde den 2004 var det fordi jeg fryktet signaleffekten av å oppheve den. Men karikaturstriden har fått meg til å endre mening. Det raseriet som muhammedkarikaturene utløste har skremt meg, medgir Magazinet-redaktøren.

Siste nytt i Nyheter

Vil gi norske elever kunnskap om antisemittismens historiske røtter

Antisemittisme er mer enn Nazi-Tysklands Holocaust og forsvant ikke etter andre verdenskrig. Med en ny nettbasert kunnskapsressurs ønsker Jødisk museum å bedre norske skoleelevers forståelse.

– Vi tar gjerne initiativ til et møte

Aktivist Paul Omar Lervåg kritiserer HEF for ikke å møte de sekulære organisasjonene av eks-muslimer og sekulære muslimer. Kristin Mile svarer at forbundet er åpent for et møte.

Et flertall mener kommunene bør ha ansvaret for gravferdsforvaltningen

Og færre enn femti prosent av de under femti år ønsker gravferd i regi av Den norske kirke, viser en ny undersøkelse gjort for Human-Etisk Forbund.

 
Humanistisk uke med døden som tema

I dag går startskuddet for årets Humanistiske uke i regi av Human-Etisk Forbund. Med omkring 200 arrangement de neste par ukene, blant annet undringsløyper, debattmøter, bokbad, filosofikvelder, en rekke foredrag – og dødskafeer. For døden er ett av temaene det fokuseres på i år.

HEFs hovedstyre delt om nasjonalt niqab-forbud

Styreleder Tom Hedalen ønsket at HEF skulle støtte regjeringens forslag til nasjonalt forbud mot niqab i utdanningsinstitusjoner, men ble nedstemt av flertallet i Hovedstyret. Før HEF har levert sin høringsuttalelse delte han sin mening på Facebook.

Hva betyr valgresultatet for livssynspolitikken?

At det ikke ble regjeringsskifte kan bety at det fortere kommer ny lov om tros- og livssynssamfunn, tror livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad.