Magazinet-redaktør Vebjørn Selbekk har blitt beskyldt for islamhets. Nå vil han fjerne blasfemiparagrafen. Foto: Magazinet

Selbekk vil fjerne blasfemiparagrafen

Vebjørn Selbekk har ombestemt seg. I 2004 støttet han de som ville beholde blasfemiparagrafen. Nå, etter karikaturstriden, har han ombestemt seg. - Jeg vil ikke at islamister skal kunne bruke paragrafen for å hindre legitim religionskritikk, sier han til Fritanke.no.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
09.02.2016 kl 12:24

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Faktaboks

FAKTA:

Det er Straffelovens §142 som er den såkalte Blasfemiparagrafen.

Den lyder som følger:
"Den som i ord eller handling offentlig forhåner eller på en krenkende eller sårende måte viser ringeakt for nogen trosbekjennelse hvis utøvelse her i riket er tillatt eller noget lovlig her bestående religionssamfunds troslærdommer eller gudsdyrkelse, eller som medvirker hertil, straffes med bøter eller med hefte eller fengsel inntil 6 måneder."

Arnulf Øverland er den siste som ble tiltalt for blasfemi i Norge. Det skjedde i 1933. Stridens eple var essayet "Kristendommen, den tiende landeplage". Øverland ble frikjent.

Den siste som har blitt dømt for blasfemi er Arnfred Olsen. Det skjedde i 1912. Olsen ble dømt for artikkelen "De 'kristne' hedninger mindes sin Jesus, den jødiske religionsmaker, som tilsidst holdt dem saa grundig for nar." Artikkelen ble publisert i bladet Fritenkeren. (kilde: Wikipedia).

Vebjørn Selbekk synes det virker som om muslimer mener at Muhammeds ære skal forsvares uansett, og at både vold og paragrafer er legitime virkemidler. Det som har skjedd etter at Selbekk og den lille kristne avisa Magazinet havnet i verdens søkelys etter å ha trykket de omstridte Muhammed-karikaturene, har skremt redaktøren.

- I dag brukes paragrafen av muslimer for å hindre en legitim religionskritikk. Da er det på tide å fjerne den, mener Selbekk.

Paragrafen ble videreført i 2004
Så sent som i 2004 stemte Stortinget ned et forslag om å fjerne blasfemiparagrafen. Regjeringspartiene Venstre, KrF og Høyre ønsket den gangen, sammen med Sp og FrP, å beholde paragrafen som en slags sovende beskjed om at det "skal være grenser for hva vi bør finne oss i av gudsbespottelse". De som stemte for å beholde paragrafen var også redd for den signaleffekten det ville gi, om man bestemte seg for å fjerne den.

I 2004 støttet Vebjørn Selbekk denne linja på lederplass i Magazinet. Nå, to år og en karikaturstrid senere, har han ombestemt seg.

Skremt av aggresivt islam

- Det er et paradoks at det skal være lov til å gjøre omtrent hva som helst mot kristendommen, mens man ikke tåler noe som helst når det gjelder islam, sier Selbekk.

Han peker på at blasfemiparagrafen ikke har vært i bruk siden 1933. Den er altså en sovende paragraf. I praksis er det derfor fritt fram for nærmest hva som helst av nedsettende ytringer om religion i Norge, sier Selbekk.

Han legger til at vestens møte med islam utgjør den viktigste kulturdebatten i vår tid. Noe slikt bør man ikke bruke lovgiving for å legge lokk på, poengterer Selbekk.

Selbekk tror resultatet etter hvert vil bli at blasfemiparagrafen fjernes.

- Da jeg argumenterte for å beholde den 2004 var det fordi jeg fryktet signaleffekten av å oppheve den. Men karikaturstriden har fått meg til å endre mening. Det raseriet som muhammedkarikaturene utløste har skremt meg, medgir Magazinet-redaktøren.

Siste nytt i Nyheter

Ny rekord i utbetalinger til tros- og livssynssamfunn i 2017

Tilskuddet har økt med ti prosent fra 2016 til 2017, selv om antall støtteberettigede medlemmer synker.

Nektes asyl fordi han ikke har greie på Platon og Aristoteles

En pakistansk mann som har frasagt seg islam og blitt humanist, nektes asyl i Storbritannia fordi han ikke har greie på greske filosofer.

HEF: – Stor forbedring med Skei Grande som kulturminister

– Vil nesten si hun er min drømmestatsråd, sier fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig.

 
Skuffet over svar fra Utenriksdepartementet om Egypt

– Hvorfor snakker UD om religionsfrihet og beskyttelse av religiøse, når saken handler om et mulig forbud mot ateisme? spør Kristin Mile i Human-Etisk Forbund.

Fri tanke og Humanist fusjonerer

Fra 2018 har Human-Etisk Forbund ett nettsted for uavhengig journalistikk. Fritanke.no styrkes med ressursene til tidsskriftet Humanist.

Human-Etisk Forbund positivt overrasket over regjeringserklæringen

«Folkekirke»-referansene er borte. Den nye regjeringen vil ikke rokke ved prinsippet om likebehandling.