Sekulariseringen fortsetter i USA

Andelen som oppgir at de "ikke tilhører noen religion" i USA fortsetter å øke. Tendensen er ikke overraskende svakest i sørstatene og midtvesten, og sterkest i nordøst og langs vestkysten.

Sekulariseringen fortsetter i USA

Kristendommen fortsetter å tape terreng. Snart oppgir 1 av 4 amerikanere at de ikke har noen religion.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
14.05.2015 kl 15:45

USA anses for å være betydelig mer religiøst enn mange land i Europa. Det er de også, men pilene peker nedover for religionen der også. På tirsdag kom de siste tallene fra Pew Research Center – et forskningsinstitutt som har fulgt utviklingen for religion i USA over lang tid.

De finner at kristendommen taper terreng på alle fronter, og i alle samfunnslag. Selv om det er en høyere andel afroamerikanere og latinamerikanere som er kristne, så går andelen ned i disse gruppene også. Det er flere eldre enn yngre som er kristne, men også blant de eldste taper religionen terreng.

Den gruppen som øker sterkest på nasjonalt plan er de som oppgir at de ikke har noen religion - de såkalte «nones». Siden 2007 har denne gruppen økt sin andel av befolkningen med nesten sju prosentpoeng, fra 16.1 prosent i 2007 til 22,8 prosent i 2014. Det utgjør rundt 19 millioner amerikanere, kan vi lese i rapporten.

Andelen som erklærer seg som ateist eller agnostiker er også på vei opp. I 2007 var det samlet sett fire prosent av befolkningen som erklærte seg som dette. I 2014 har tallet steget med over tre prosentpoeng, til 7,1 prosent.

Samlet sett går kristendommen tilbake rundt åtte prosentpoeng i oppslutning mellom 2007 og 2014. Sterkest nedgang har katolikker og vanlige protestanter. De taper begge rundt 3 - 4 prosentpoeng. Evangeliske protestanter går litt mindre ned, bare rundt ett prosentpoeng. «Andre trosretninger» kan notere seg en framgang på omtrent ett prosentpoeng. Dette er hovedsakelig muslimer og hinduer.

De uten religion blir yngre

Det er hvite amerikanere som i størst grad tar avstand fra religion. Selv om også andre folkegrupper viser en nedadgående tendens, er den ikke like sterk.

I tillegg til at de som oppgir at de ikke har noen religion blir stadig flere, blir de også yngre. Snittalderen i gruppa har sunket med to år siden 2007, fra 38 til 36 år. Til sammenligning øker snittalderen for kristne grupper. Den ligger rundt 50 år. Generasjonsutskifting er derfor en viktig årsak til utviklingen, men ikke den eneste, skriver Pew Research Center. Andelen troende går som nevnt ned i de eldste aldersgruppene også.

Det er viktig å få med at de som oppgir at de «ikke har noen religion», godt kan ha en religiøs tro likevel. I en undersøkelse fra 2012, tok Pew en nærmere titt på gruppa og fant de 30 prosent av dem er «helt sikker» på at det finnes en Gud, mens 38 prosent «tror, men ikke er like sikker». 27 prosent blant de uten religion erklærte seg som ateist eller agnostiker i 2012. I de nye tallene fra 2014 som ble offentliggjort på tirsdag har andelen erklærte agnostikere og ateister blant de som ikke oppgir noen religion steget til 31 prosent.

Tallene er basert på en spørreundersøkelse i et representativt utvalg på 35.071 amerikanere.

Se bildet større

Pew Research Center har satt sammen grafer fra flere undersøkelser som alle peker i samme retning: Kristendommen taper oppslutning, og de religiøst ikke-tilknyttede blir flere.

Se bildet større

Her kan du se en samlet oversikt over hvordan det har utviklet seg mellom 2007 og 2014. Rundt sju prosent av befolkningen erklærer seg nå som ateist eller agnostiker.

Siste nytt i Nyheter

Lang utdannelse fører til mindre klimafornekting, unntatt for en gruppe

I USA står noen på sitt uansett, selv om de har gått lenge på skole.

Hvilken kommune har høyest andel HEF-medlemmer? Sjekk din kommune

En av dem scorer vesentlig høyere enn de andre, og det er kanskje ikke den du tror.

Nordiske humanister samlet ut mot dansk blasfemilov
 
Statskirken på Island under 70 prosent

Redusert med tjue prosentpoeng på tjue år.

Røst og Bokn over to år på etterskudd med lovpålagt utbetaling

21.000 enkeltvedtak fattes hvert år i norske kommuner. Human-Etisk Forbund vil ha en slutt på rotet.

Fragell: – Snåsamannen er de liberalkristnes mirakelhelbreder

– Snåsamannen er bare er en mildere versjon av halleluja-kristendommens mirakelhelbredere, mener Levi Fragell. Bjørn Are Davidsen er ikke helt enig.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!