Det er heldigvis ingen vitenskapelig grunn til å tro at mobilstråling og wifi-nett er skadelig for mennesker. Foto: Microstock

Se hvem som får penger

Det finnes over 120 organisasjoner for sykdommer, lidelser og medisinske tilstander i Norge. Men ingen krav om vitenskapelig anerkjennelse.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 30.06.2014 kl 10:38

Staten stiller en rekke formelle krav for å bli en godkjent og støtteberettiget «organisasjon for funksjonshemmede». Det må være et styre med en viss bredde og representasjon, organisasjonen må jobbe i tråd med det vedtatte formålet, formålet kan ikke være kommersielt, og en rekke andre krav.

Men ingen av kravene handler om at sykdommen eller tilstanden organisasjonen er etablert rundt, skal være vitenskapelig anerkjent.

Dette åpner for at Foreningen for el-overfølsomme er inne på lista og får offentlig støtte. Selv om symptomene de «el-overfølsomme» oppgir utvilsomt er plagsomme og går ut over livskvaliteten, har det har så langt, etter langvarig forskning, ikke vært mulig å dokumentere at «el-overfølsomhet» er en reell sykdom. I blindtester greier ikke de «el-overfølsomme» å avsløre om de utsettes for elektromagnetisk stråling eller ikke.

Slik vi kjenner fysikken i dag, er det også fysisk umulig at normal elektromagnetisk stråling fra wifi-nett eller mobiltelefoner skal kunne påvirke menneskelig biologi. Strålingen er så svak at den er såkalt ikke-ioniserende – den er for svak til å påvirke atomer og molekyler.

Likevel anerkjennes altså el-overfølsomhet som en funksjonshemming av staten. Foreningen for el-overfølsomme får offentlig støtte.

Kriteriene for å motta støtte står i kapittel tre i dette dokumentet.

Bufdir og ekspertutvalg bekrefter

Det er Barne, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir), som behandler søknadene om offentlig støtte fra pasientforeningene.

Seniorrådgiver i Bufdir, Henrik Nielsen, bekrefter overfor Fritanke.no at kravene til foreningene kun handler om organisasjonsmessige formaliteter, og ikke om vitenskapelig dokumentasjon.

Han forteller at innstillingene fra Bufdir legges frem for et ekspertutvalg som er et rådgivende organ for Bufdir når det gjelder tilskuddsberettigelse. Ekspertutvalget vurderer blant annet om organisasjonen kan sies å være for personer med nedsatt funksjonsevne. Men heller ikke de vurderer om sykdommen eller tilstanden er vitenskapelig anerkjent som reell.

Dette bekreftes av leder i ekspertutvalget, Toril Bergerud Buene.

– Når vi vurderer om søkerne kan sies å være foreninger for funksjonshemmede baserer vi oss på definisjonen av funksjonshemming som ligger i Stortingsmelding 40 (2002-2003). Men her står det ingenting om at tilstanden må være vitenskapelig dokumentert som reell, sier hun til Fritanke.no.

Skepsis: – Politiske grupper bør skilles ut

Leder i Foreningen Skepsis, Magnus Bernhardsen, synes det er trist at folk som opplever ulike symptomer velger å tro på diagnoser uten vitenskapelig grunnlag, slik som el-overfølsomhet.

Bernhardsen mener det bør innføres et skille mellom godkjente pasientorganisasjoner, og mer politiske grupper. Sistnevnte bør søke statsstøtte utenfor ordningene for pasientorganisasjoner, mener han.

– Det må være lov til å arbeide organisert for å få anerkjennelse for at en sykdom eksisterer. Men slik type politisk arbeid bør skilles fra ordningene for pasientorganisasjoner, sier Bernhardsen.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon