Sarpsborg alene med kristne verdier

Olav den hellige (t.v.) grunnla Sarpsborg i 1016. Nesten tusen år senere har kampsaken hans fått innpass byens kommuneplan. Ilustrasjon: Gerhard Munthe

Sarpsborg alene med kristne verdier

#Østfoldkommunen Sarpsborg har en kommuneplan med kristen formåls­paragraf. - Høyst uvanlig, opplyser Kommunenes sentralforbund. I år skal planen...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
13.06.2006 kl 12:55

Se bildet større

- Formuleringen er helt uproblematisk, mener ordfører Jan Olaf Engsmyr (Foto: Sarpsborg kommune).

Østfoldkommunen Sarpsborg har en kommuneplan med kristen formåls­paragraf. - Høyst uvanlig, opplyser Kommunenes sentralforbund. I år skal planen behandles på nytt.

Tekst: Morten Harper

Et vindu mot din framtid heter den, Sarpsborgs kom­mune­plan frem mot 2016. Rett nok ble byen offisielt grunnlagt av Olav den hellige, men selv ikke den ambisiøse sagakongen hadde vel sett for seg at tankegodset hans skulle prege kommunale dokumenter nesten tusen år senere. I kommuneplanen fremholdes «kristne grunnverdier» som én av fem bærebjelker for verdigrunnlaget, sammen med blant annet solidaritet og deltakelse.

Human-Etisk Forbunds lokallag i Sarpsborg mener den kristne forankringen er både ekskluderende og provoserende:

- Kommunen må basere seg på felles, menneskelige grunnverdier, og ikke knytte seg direkte til kristendommen. Formuleringen kan virke støtende, og er på tvers av visjonen om Sarpsborg som en inkluderende by, sier HEF-lagets nestleder, Berit Smedsrud.

Hun forteller at det har vært lite debatt om denne kristne formålsparagrafen, som Sarpsborg bystyre vedtok i 2002. HEF-laget har heller ikke har fått noen reaksjoner etter flere medieoppslag nå i vår.

- Det er vanskelig å si om den har hatt eller vil få noen praktiske konsekvenser. Uansett er det viktig å få frem at dette prinsipielt er uholdbart, legger hun til. Smedsrud opplever ikke Sarpsborg som en spesielt kristen by, og påpeker at kommunen er blant dem som har flest ulike religiøse samfunn.

- Det vi imidlertid opplever er en voldsom lokal fokus på Olav den hellige, som også kan få en religiøs slagside. Man overser at det finnes ulike meninger om hvem som var Sarpsborgs grunnlegger, legger hun til.

- God tradisjon
Sarpsborgs ordfører, Jan Olaf Engsmyr (Ap), mener formuleringen er helt uproblematisk.

- Dette er uttrykk for gode tradisjoner som vi har hatt her i Sarpsborg i mange år. Du kan vel si at vi ikke har tenkt nøye på konsekvensene verken i den ene eller andre retningen, men jeg har aldri hørt om at bestemmelsen har skapt noen form for problemer, forsikrer Engsmyr.

Han mener verdigrunnlaget praktiseres på en liberal måte, og viser til at han som ordfører blant annet har holdt tale ved HEFs navnefest i Sarpsborg.

- Hvis det er uten betydning, kan dere ikke like godt fjerne begrepet?

- Jeg ser det heller slik at det ikke er noen grunn til å endre på en formulering som ikke har skapt problemer. Dessuten tror jeg den godt speiler befolkningens holdning.

- I kommunens egne skriv legges det vekt på at kommune­planen skal være samlende. Er det ikke en merkelig form for konsensus å forankre planen i ett bestemt livssyn?

- Det er nok ingen politikere som har tenkt i de banene. Vi har selvsagt ikke ønsket å utelukke noen. Jeg ser ikke bort fra at vi kunne klargjøre eller omformulere det som står, men jeg tror neppe et flertall i bystyret vil støtte at «kristne grunnverdier» tas ut av planen, konkluderer ordføreren.

Ikke vanlig

Pressekontakt Rune Bye i Kommunenes sentralforbund opplyser at de ikke har vært borti en tilsvarende formulering i andre norske kommuner. - Etter det vi kjenner til, er det høyst uvanlig å vise til et kristent formål i kommuneplanen, utdyper han.

Kommuneplanlegger i Sarpsborg, Tore Vabø, har heller ikke sett en slik bestemmelse i andre kommune­planer, men legger til at han primært har kjennskap til kommunene i Østfold. Sarpsborgs kommuneplan skal i år opp til ny behandling. I retningslinjene fra administrasjonen heter det at man legger opp til en «lett revidering» der verdigrunnlaget i hovedsak ligger fast.

- Politikerne står likevel fritt til å gjøre alle end­ringene de måtte ønske, også når det gjelder planens visjon og verdigrunnlag, poengterer Vabø.

Det er Arbeiderpartiet sammen med SV og Senter­partiet som har flertall i bystyret. SVs gruppeleder Odd Jan Skriubakken forteller at partiet under behandlingen for fire år siden fremmet et alternativt forslag der «kristne grunnverdier» ikke ble nevnt.

- Vil dere nå i høstens nye behandling ta initiativ til at formuleringen fjernes?

- Vi har ikke diskutert dette i partiet, men på egne vegne ser jeg gjerne at denne formuleringen strykes. Jeg ser ikke poenget med at et kommunalt plandokument tar spesifikt standpunkt til religiøse verdier.

Skriubakken anser det som sannsynlig at saken vil bli tatt opp, men tror ikke bystyrebehandlingen vil resultere i at formuleringen endres. - Den kristne forankringen er veldig viktig for noen, mens det for de som er skeptisk ikke betyr så mye fordi ordlyden ikke har fått noen store praktiske konsekvenser.

Gruppeleder for opposisjonspartiet Høyre, Kristen Fredrik Stray, er enig i at spørsmålet godt kan tas opp igjen, og at politikerne bør være åpne for å gjøre justeringer. Men han legger til at han aldri har oppfattet bestemmelsen som diskriminerende.

- Fra kommunens side har vi hele tiden hatt et godt og åpent forhold for eksempel til humanetikerne. Det blir feil å legge for mye livssynpolitikk i dette. Verdigrunnlaget handler mest om felles tradisjoner.

Siste nytt i Nyheter

– Vi tar gjerne initiativ til et møte

Aktivist Paul Omar Lervåg kritiserer HEF for ikke å møte de sekulære organisasjonene av eks-muslimer og sekulære muslimer. Kristin Mile svarer at forbundet er åpent for et møte.

Et flertall mener kommunene bør ha ansvaret for gravferdsforvaltningen

Og færre enn femti prosent av de under femti år ønsker gravferd i regi av Den norske kirke, viser en ny undersøkelse gjort for Human-Etisk Forbund.

Humanistisk uke med døden som tema

I dag går startskuddet for årets Humanistiske uke i regi av Human-Etisk Forbund. Med omkring 200 arrangement de neste par ukene, blant annet undringsløyper, debattmøter, bokbad, filosofikvelder, en rekke foredrag – og dødskafeer. For døden er ett av temaene det fokuseres på i år.

 
HEFs hovedstyre delt om nasjonalt niqab-forbud

Styreleder Tom Hedalen ønsket at HEF skulle støtte regjeringens forslag til nasjonalt forbud mot niqab i utdanningsinstitusjoner, men ble nedstemt av flertallet i Hovedstyret. Før HEF har levert sin høringsuttalelse delte han sin mening på Facebook.

Hva betyr valgresultatet for livssynspolitikken?

At det ikke ble regjeringsskifte kan bety at det fortere kommer ny lov om tros- og livssynssamfunn, tror livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad.

Innvandringsskeptisk ungdom mer negativ til menneskerettigheter

Og ungdom som ikke tror er mer skeptisk til religionsfrihet, men støtter sterkere opp om individuelle menneskerettigheter, ifølge ny rapport fra KIFO.