HEFs fagsjef Bente Sandvig har jobbet med KRL-saken siden 1997, og er den som har mest erfaring med saken blant forbundets ansatte.

Sandvig om KRL-endringene: - Et nytt lag kosmetikk

#HEFs fagsjef Bente Sandvig har kjempet mot KRL-faget siden 1997. Hun er redd KRL-endringene departementet varsler i dag bare blir et nytt lag kosmeti...

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
07.12.2007 kl 13:31

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

Hans Christian Nes, skolekonsulent i HEF, konstaterer at regjeringen fortsatt prøver å kombinere uforenelige prinsipper i KRL-faget.

Faktaboks

FAKTA:

Etter tre runder i det norske rettsystemet ble KRL-faget til slutt dømt for brudd på menneskerettighetene i juni i år. Faget ble også enstemmig kritisert av FN-komiteen for menneskrettigheter i 2004.

Regjeringen la i dag fram et forslag til endringer i faget som skal tre i kraft høsten 2008.

Endringsforslaget skal ut på høring med frist 4. februar.

HEFs fagsjef Bente Sandvig har kjempet mot KRL-faget siden 1997. Hun er redd KRL-endringene departementet varsler i dag bare blir et nytt lag kosmetikk.

Tekst: Even Gran
Publisert: 7.12.2007

Bente Sandvig synes hun har hørt historien før; overordnede forsikringer om at KRL-faget ikke skal være forkynnende og at alle religioner og livssyn skal være likestilt. Men så fortsetter den samme skjevfordelingen i kristendommens favør som før.

- Når statsråden sier at det ikke skal brukes noe mer penger på faget, blir jeg bekymret. Det betyr at faget fortsatt må bruke de samme lærebøkene. Dette er bøker som ble kritisert av Høyesterett allerede i 2001, sier hun.

Sandvig understreker at den nye linja fra skoleministeren står i motstrid til hele KRL-fagets ide om kristen identitetsbygging som forutsetning for dialog.

- Dette er enda en grunn til å være skeptisk til om dette vil føre til reelle endringer, sier hun.

KRL blir RLE
Skolestatsråd Bård Vegard Solhjell la i dag fram et forslag til endringer i KRL-faget etter dommen mot faget i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg i juni.

De mest åpenbare endringene, er at faget skifter navn fra "KRL" til "RLE". Kristendommen er tatt ut av fagnavnet og erstattet med "Religion, livssyn og etikk".

Solhjell foreslår også lovendringer. I dag står det i Opplæringsloven at faget skal gi "grundig kjennskap" til kristendom mens det kun holder med "kjennskap" når det gjelder alt annet.

Det nye RLE-faget skal imidlertid presentere "ulike verdsreligionar og livssyn på ein objektiv, kritisk og pluralistisk måte ut frå deira eigenart," står det i pressemeldingen fra Kunnskapsdepartementet.

I tillegg fjerner regjeringen bestemmelsen som sier at faget må bestå av minst 55 prosent kristendom. Det blir dermed i større grad opp til den enkelte skole å bestemme tidsfordelingen, innenfor rammen av at alle religioner og livssyn skal likebehandles.

- Jeg synes disse endringene er utmerket, men jeg tillater meg å være kritisk til om det faktisk vil føre til endringer, sier Sandvig.

Hun begrunner dette blant annet med at det sannsynligvis vil være de samme lærebøkene som skal brukes, og at det ikke er invitert noen nye fagmiljøer inn for å være med å forme det nye faget.

- Rundt 80 prosent av de som former faget i dag er teologer og kristendomsutdannede. Mange av disse ser ikke sin egen blindhet og skjevbehandling av de ulike religionene og livssynene. Jeg har dessverre ikke så stor tro på endringer hvis denne gruppa skal fortsette å styre. Sissel Lieds uttalelser på et KRL-seminar på Blindern nylig bidrar dessverre til å styrke dette inntrykket, sier Sandvig.

- Fritaksretten må bedres

Sandvig er også kritisk til at Solhjell ikke gir noen signaler om at fritaksretten vil utvides. I dag praktiserer skolene et skille mellom deltagende aktivitet og observasjon. Det vil si at hvis for eksempel skoleklasse besøker en gudstjeneste, kan noen av barna "delta" mens andre barn har rollen som "observatører".

- Dette skillet er forkastet av domstolen i Strasbourg, men regjeringen synes fortsatt å tro at dette er mulig. Med en slik ordning vil dessverre også det nye RLE-faget være i strid med menneskerettighetene, sier Sandvig.

Hun peker også på at det er nødvendig å skille ut de delene av faget der det kan være aktuelt å søke fritak, for at fritaksordningen skal fungere.

- Hvis ikke all innenfra-formidling, trosutøvelse og religiøse aktiviteter avvikles, må skoledagen organiseres slik at klassen for eksempel deles hver tredje time på torsdager. Da vet foreldrene når de kan få fritak, og skolen vet når de må sørge for et alternativt opplegg. Jeg ser dessverre ingen initiativer til en slik organisering i dagens utspill fra skoleministeren, sier Sandvig.

Hun gir statsråden kreditt for initiativet, men tillater seg å være avventende til gjennomføringen.

- Vi får se hvordan den nye læreplanen blir. Ellers vil jeg understreke at dette er umiddelbare kommentarer fra min side, og at jeg kanskje vil få et annet syn når jeg får satt meg bedre inn i deetaljene, sier Bente Sandvig.

Hun minner om at det er sterke krefter som kjemper for å opprettholde kristendommens forrang både blant politikere og i fagmiljøene, noe som er enda en grunn til å være avventende.

- Kombinerer uforenelige motsetninger

HEFs skolekonsulent Hans-Christian Nes legger vekt på regjeringen med dette forslaget fortsatt prøver å kombinere uforenelige motsetninger.

Han viser til at kronargumentet fra religiøse pedagoger er at den sekulariserte religionsundervisningen øver vold mot religionen fordi den mangler det viktigste, nemlig opplevelsesdimensjonen. De religiøse pedagogene insisterer derfor på at alle religioner skal presenteres "ut fra sin egenart".

- Regjeringen imøtekommer dette i forslaget til ny lovtekst. Her står det at alle religioner og livssyn skal presenteres "ut fra sin egenart". Samtidig sier regjeringen også at undervisningen skal være "objektiv, kritisk og pluralistisk", sier han.

Nes poengterer at dette er uforenelige størrelser. Han tror også at hvis dagens læreplan videreføres, så er den sekulariserte undervisningen som vil tape kampen mellom disse uforenelige hensynene.

Han registrerer at KrF er ute i dag og advarer om at regjeringen er i ferd med å "utslette Norges tusenårige historie".

- Det har de ingen grunn til å frykte. Innholdet i faget er uendret. De samme kompetansemålene gjelder, og det ikke signalisert endringer i fagets innhold, sier han.

Ungdomsleder opptatt av praksis

Leder i Humanistisk Ungdom, Lars-Petter Helgestad, minner om hva som er det grunnleggende prinsippet for humanistbevegelsens holdning til KRL-faget.

- Opplæring til tro er det foreldrene som skal ta seg av. Kristne foreldre må skjønne at de ikke kan bruke den offentlige skolen til å formidle det kristne budskapet til sine barn, slår han fast.

Helgestad synes utspillet fra regjeringen er positivt, men minner om at det er praksisen i det enkelte klasserom som er avgjørende. Han er positivt avventende til om utspillet vil føre til endringer og forsikrer at Humanistisk Ungdom vil følge nøye med på utviklingen.

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse